På sterke skuldre inn i NFF

Gerty Lund har hatt sine første uker i sjefsstolen i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Her håper hun på å gi like mye gass som i utforløypene hun herjet i i sin ungdom. Etter at hun skadet seg i utfor og la opp, førte heldigvis nevøen hennes alpintalentet videre. Med ganske bra hell, kan man si, når man hører navnet Aksel Lund Svindal.

– Men han har aldri bedt meg om fysioterapeutråd, altså, understreker hun.

Lund tok ved nyttår over forbundsleder-vervet fra Fred Hatlebrekke. Selv om hun ikke har hatt noen verv i NFF de siste årene, har hun tidligere vært medlem av sentralstyret, landsmøtedelegat og styremedlem i studentorganisasjonen Fysio. Hun har også flere år som leder i NFF Avdeling Akershus og kursleder bak seg. Nå kom Lund fra stillingen som seniorrådgiver for klinikkdirektøren på Bærum sykehus.

Velkommen etter

Snart skal Gerty Lund ha kontakt med helseministeren. «Velkommen etter», tenkte hun da ministeren i fjor ba sykehusene om å slutte med visse operasjoner i kne og skulder.

– Jeg så dette allerede for 30 år siden, da jeg jobbet på ortopeden på Martina Hansens Hospital. Der var det mange pasienter med tendinitter. Det ble utført mange acromionreseksjoner. Jeg stilte tidlig spørsmålet om disse burde opereres og klødde etter å ta tak i det. Fordi det var lang ventetid på operasjon, fikk jeg lov av ortopedene til å ta inn 20 pasienter fra køen i et pilotprosjekt hvor de fikk fysioterapi. Ingen av disse pasientene endte med operasjon, vi fulgte dem opp i to år i etterkant. Da våknet ortopedene, og vi fikk i gang et stort forskningsprosjekt.

Lund forteller at hun også har skrevet en bok om fysioterapi for skulder. Hakket dårligere gikk det da den nye forbundslederen i sin tid skulle være kursleder for NFF om samme tema.

– Vi skulle være nyskapende og bli det første NFF-kurset som brukte internett som læringsplattform mellom samlingene. Dette var på slutten av 90-tallet. Da vi sendte epost før plattformen kom i gang, fikk alle deltakerne virus, forteller hun. 

Fra samme pott?

Tilbake til helseminister Bent Høie: han snakker lite om kommunene, tenker den nye forbundslederen.

– Høie snakker mye om sømløse forløp for pasientene, men hvordan skal vi få omsatt det i praksis? Spørsmålet er om vi bør teste ut en ny modell, hvor sykehus og kommuner finansieres ut fra samme pott.

Gerty Lund er opptatt av å få politikerne til å tenke på tvers av departementene.

– Innsats ett sted kan gi gevinst et annet sted. Politikerne kan være like silotenkende som sykehusavdelinger. For oss fysioterapeuter er det ikke bare Helsedepartementet som gjelder, vi må også snakke godt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Vi må skape dialog på et overordnet nivå. Skal vi få til større grep i helsetjenesten, må det være forståelse helt på toppen for det som skjer helt ute hos sluttbrukerne. Nå i 2020, før valgåret, er det viktig å snakke med lokalpolitikerne. Her håper jeg tillitsvalgte regionalt trår til, sier NFF-lederen.

Hun understreker at det er de lokale politikerne som er delegater til landsmøtene i de politiske partiene, og at det er de som skal stemme over partiprogrammene til stortingsvalget 2021.

– Vi må snakke med politikerne nå for å få fysioterapeutenes saker på dagordenen og gi dem kunnskapsgrunnlaget. Jeg håper vi kan klare å få politikerne til å bli mer konkrete på hvordan de skal løse utfordringer, sier Lund, som hadde gode erfaringer med å snakke med lokale politikere mens hun var på Bærum sykehus.

Må begrunne flere fysioterapeuter

Lund er opptatt av at beslutningstakerne ikke bare må dytte ansvaret nedover.

– Da gjøres kuttene der fysioterapeutene står med pasientene. Da går de hjem slitne, og får ikke gjort det de skal. I realiteten må de enten gjøre mer med mindre ressurser, eller legge lista for det de får gjort, lavere, sier hun. Lund sier at risikoen også øker for å få avvik som ikke burde skjedd, og som kunne vært forebygget.

–  Hvordan vil du jobbe for å få kommuner og helseforetak til å ansette flere fysioterapeuter?

– Vi trenger også flere hjemler for avtalefysioterapeuter. Det er ikke nok å si «vi vil ha», det må begrunnes. Vi må skape en totalforståelse av sammenhengene og hva gevinsten blir, som om det var en businesscase med tall. Vi må gjøre dette selv, ingen vil gjøre det for oss.

Fikk erfaring fra Bærum

Lund, som til daglig pendler inn fra Lommedalen i Bærum, sender noen varme tanker til Bærum sykehus. Hun ville egentlig bli lege, men manglet fysikk og kom ikke inn.

– Så begynte jeg som pleiemedhjelper på Bærum sykehus mens jeg tok fysikk, og ble fascinert av fysioterapeuten jeg jobbet sammen med. Jeg følte at jeg havnet på rett hylle da jeg begynte på mensendieckstudiet, og jeg har aldri angret, sier hun.

Lund kom raskt inn i ortopedien gjennom jobber på Menighetssøsterhjemmet (nå en del av Lovisenberg sykehus) og Martina Hansens Hospital. Etter noen år ble hun sjefsfysioterapeut for 13 fysioterapeuter på Martina Hansens, men brukte halvparten av arbeidstiden på pasienter. NFF-lederen tok etter hvert en master i helseadministrasjon, og har senere jobbet med blant annet planlegging av sykehus og sykehusdrift. Men hun understreker at selv om hun har sin bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten, vil hun jobbe like hardt for de selvstendig næringsdrivende og fysioterapeuter i kommunene.

Nå vil Gerty Lund vite mer om hva medlemmene tenker.

– Det er grasrota jeg representerer, så jeg vil bli kjent med medlemmene. Jeg vil dra på tillitsvalgtkurs og høre hva de får av opplæring.

På spørsmål om forbundslederen vil bruke sosiale medier aktivt, svarer hun at hun ikke er som Donald Trump, som tvitrer heftig. Men hun ønsker å få ut informasjon om hva som blir gjort, og hvilke signaler hun plukker opp underveis.

Opptatt av faggruppene

På spørsmål om hvilke signaler hun tok med seg fra Hovedlandsmøtet i november, merket hun seg faggruppenes engasjement.

– Faggruppene gjør en formidabel dugnadsinnsats. Den faglige utviklingen i fysioterapien er avhengig av disse gruppene, også for de som bare har bachelor. Jeg vil bruke tid på faggruppelederne og delta på møter, sier Lund, som selv var med i tre faggrupper da hun var aktiv som fysioterapeut. Forbundsstyret er ganske stort, med 12 plasser, etter at det ble utvidet for å gi faggruppene én plass. Hva tenker hun om det?

– Alle fysioterapeuter er medlem i en region, men det er ikke alle som er med i faggrupper – og det kan vi jo ikke tvinge folk til heller. Jeg mener derfor at også regionene må legge grunnlag og rammer for hvordan det jobbes med faget. Men nå får vi se hvilke erfaringer vi høster med den ene plassen i forbundsstyret, sier Lund.

Nok kapasitet i kommunene

De siste årene har bæringen fått erfaring med å drifte et sykehus. Hun skulle blant annet etablere team for «helse og arbeid» på Bærum sykehus, og så at det manglet en del perspektiver. Nå ser forbundslederen positivt på at arbeid og helse er et av de tre satsningsområdene som NFF skal jobbe med de neste tre årene.

– Her er det mye som havner i grensesnittet mellom sykehus og kommuner, så samarbeidet dem imellom er viktig. Med knappe ressurser på fysioterapi blir ikke alltid disse pasientene høyest prioritert. Når det avklares at folk ikke skal opereres, og de blir henvist til fysioterapi og fysisk aktivitet isteden, må det være nok kapasitet til å følge opp i kommunene.

Lund ønsker å få ut potensialet innen rehabilitering og habilitering, også innen psykiatrien.

– Rehabilitering er ikke bare å komme seg etter en skade, det er mye mer. Mestring kan også styrke pasienten psykisk, sier Lund.

Hun snakker om den korte liggetiden som gir kommunene mye ansvar, og samhandlingsreformen hvor man har et godt stykke igjen før ting er på plass.

– Det er jo et spørsmål om spesialisthelsetjenesten bør ta seg av en del av pasientene som små kommuner ikke klarer å lage et tilbud til. Kanskje burde disse sendes på et rehabiliteringsopphold isteden?

Gode spørsmål fra de unge

Lund er ellers opptatt av de unge fysioterapeutene.

– Noen får jobber hvor de må gjøre ting som de ikke er utdannet til. Unge fysioterapeuter er ofte nysgjerrige og stiller gode spørsmål - som «hvorfor er det sånn?». Målet mitt er at de starter på et høyere nivå enn da jeg selv begynte som fysioterapeut, sier hun.

Til slutt må vi stille spørsmålet:

– Bør alpinglade fysioterapeuter vokte seg for en forbundsleder i 100 kilometer i timen i bakkene i nærheten av Oslo og Bærum?

– Eh, nei, jeg har skiene stående fast på hytta på Geilo og reiser en gang i året til Østerrike. Er det lov å si at bakkene her i området er altfor lette? sier hun med et stort smil.