Manuellterapeut Torgrim Tønne har sett at det er blitt mindre behov for henvisninger til spesialisthelsetjenesten etter at han og fastlegen begynte å samarbeide tettere. (Foto: privat)
-Glad flere fysioterapeuter og fastleger skal samhandle
Manuellterapeut Torgrim Tønne møter fortsatt fastlegen hver måned for å diskutere pasienter. Prosjektleder Astrid Woodhouse er glad knutepunktmodellen nå spres.
Fysioterapeuten skrev nylig at også Kristiansand skal i gang med knutepunktmodellen, hvor avtalefysioterapeuter og fastleger inngår et samarbeid og diskuterer felles pasienter jevnlig. De kan også ha samkonsultasjoner.
-Flere andre kommuner har sagt seg interessert. Det er flott at Kristiansand går i gang. Vi har samarbeidet mye med dem og delt det meste av opplegget vi hadde og erfaringene vi gjorde oss på kurset i Trondheim fra januar til oktober i fjor, sier Astrid Woodhouse. Hun jobber ved Tverrfaglig Smertesenter på St Olavs Hospital og har også vært tilknyttet FYSIOPRIM. Hun var prosjektleder for kurset i Trondheim.
Woodhouse forteller at de skal bidra også på kurset i Kristiansand.
-Fysioterapeutene og fastlegene fikk presentert kasuistikker på samlingene i Trondheim, slik at de kunne jobbe og diskutere sammen og bli kjent med hverandre på samlingene. Flere av deltagerne ønsket enda mer tid til å bli kjent med hverandre, med innfallsvinklene man har og måtene man jobber på. Begge parter ønsket også enda mer fokus på hvordan de kunne samhandle opp mot NAV, for eksempel i arbeidet med funksjonsvurderinger og hvordan de kunne jobbe sammen når de har pasienter som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, forteller hun.
Møter fortsatt legen
-Det er veldig bra at samarbeidet mellom fastleger og fysioterapeuter styrkes og at de kurses sammen, sier manuellterapeut Torgrim Tønne i Trondheim. Han sier at han fortsatt møter fastlegen hver måned for å diskutere enkeltpasienter. Normalt har det vært fysiske møter, men de har snakket med hverandre over telefonen nå under korona.
Sammen med Lars Furan sto han bak prosjektet «Samhandlende team i primærhelsetjenesten» og tankene herfra utviklet seg til knutepunktmodellen i Trondheim.
-Det er bra med et slikt samarbeid. Det bedrer fellesforståelsen mellom pasient, fastlege og fysioterapeut. Fellesforståelsen er spesielt nyttig for pasienter med langvarige og sammensatte smert- og symptomlidelser, sier Tønne.
Han sier at pasientene gir uttrykk for at samarbeidet setter pasienten i fokus, og at partene snakker «samme språk».
Færre henvisninger
Tønne er klar på at samarbeidet med fastlegen har gitt flere positive effekter.
- Jeg ser at det blir mindre behov for henvisninger til spesialisthelsetjenesten. I de tilfeller det er påkrevd, blir det bedre henvisninger, sier manuellterapeuten.
Dette samarbeidet har også åpnet mer for at han som fysioterapeut kan gi utfyllende opplysninger til fastlegen når fastlegen skal lage skriv, blant annet til NAV, forteller han.
Fortsetter
Woodhouse sier at de har inntrykk av at de fysioterapeutene og fastlegene som fikk samarbeidet til å fungere, har holdt det gående.
-Det så ut til at der fysioterapeut og fastlege hadde hatt noe kontakt før de ble med i opplegget, og meldte seg på sammen, fikk de det best til. Da ble det enda mer forpliktende.
Woodhouse sa at det var overraskende mange av deltakerne i Trondheim som ikke hadde hatt slik kontakt før de ble med på knutepunktmodellen. Det var til og med eksempler på at instituttet og legekontoret holdt til i samme bygg, uten at de hadde hatt kontakt.
Prosjektlederen sier at det i mindre kommuner kan være vanskelig å få organisert et fullverdig opplegg, men det vil fortsatt være mulig å sette i gang på eget initiativ. Woodhouse sier seg gjerne behjelpelig med å sende materiellet og dele erfaringene hun har fra samlingene i Trondheim.
Studie
Woodhouse forteller at de har gjort en gjennomførbarhetsstudie i forbindelse med piloten på knutepunktmodellen i Trondheim. De registrerte på hver samling hvor mye fastlegen og fysioterapeuten klarte å samhandle, og hadde også et fokusgruppeintervju. Denne studien håper de å få publisert til høsten.
-Da kan det også bli lettere å selge inn modellen til enda flere kommuner, sier hun.