Fagfellevurdert

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Fysisk funksjon hos eldre som går til fysioterapeut i Kongsberg kommune - en tverrsnittsundersøkelse

Vitenskapelig artikkel

Gro Gujord Tangen, forsker, ph.d., fysioterapeut. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Geriatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitetet i Oslo. [email protected]

Jon-Håvard Hurum, fysioterapeut, Kongsberg kommune.

Ragnhild Karlsen, spesialist i idrettsfysioterapi (MNFF), Kongsberg Medisinske Treningssenter. Klinisk koordinator i FYSIOPRIM.

Kjersti Haugan, fagansvarlig fysioterapeut avdeling rehabilitering, Kongsberg kommune.

Einar Frogh, fysioterapeut, Kongsberg Medisinske Treningssenter.

Anne Kari Skarbekk, avdelingsleder rehabilitering, Kongsberg kommune.

Hilde Stendal Robinson, førsteamanuensis, ph.d., fysioterapeut, spesialist i manuellterapi (MNFF). Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitetet i Oslo.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. august 2020. Studien er godkjent av Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk under FYSIOPRIM-prosjektet (2013/2030). Ingen interessekonflikter oppgitt.

PDF

Kort sagt

Avtaleterapeutene ser eldre pasienter med stor spredning i funksjonsnivå. Denne delen av fysioterapitjenesten gjør en viktig jobb med å forebygge framtidig funksjonssvikt hos pasienter som fortsatt i hovedsak klarer seg selv i hjemmet.

Fysioterapeutene hadde en aktiv tilnærming i sin behandling, noe som gjenspeiles i hvilke mål for behandlingen som pasientene og terapeutene var blitt enige om, og i hvilke tiltak som ble iverksatt.

Opphør i kommunale fysioterapitjenester i forbindelse med covid-19 kan potensielt ha store konsekvenser for funksjonsnivået til denne sårbare pasientgruppen.

Sammendrag

Hensikt: Kartlegge og sammenligne fysisk funksjon hos eldre personer som får fysioterapi hos avtalefysioterapeuter og fastlønnede fysioterapeuter. Beskrive karakteristika av behandlingen som blir gitt.

Design: Tverrsnittsundersøkelse.

Materiale: 250 pasienter fra fysioterapitjenesten i Kongsberg kommune, 179 deltagere ble inkludert fra avtalefysioterapeuter og 71 fra fastlønnede fysioterapeuter.

Metode: Spørreskjema og fysiske tester (Short Physical Performance Battery og ganghastighet).

Resultat: Pasientene som mottar fysioterapi fra de fastlønnede fysioterapeutene har et lavere funksjonsnivå enn de de som mottar fysioterapi fra avtaleterapeutene. De er også eldre, har flere sykdommer og bruker flere offentlige tjenester.

Konklusjon: Kartleggingen av pasienter over 70 år som mottar fysioterapi i Kongsberg kommune viser at avtaleterapeuter og fastlønnede terapeuter følger opp ulike pasientgrupper, men at det hos begge grupper er en stor andel sårbare eldre med begrenset reservekapasitet.

Nøkkelord: Fysioterapi, fysisk funksjon, eldre, funksjonstester.

Abstract

Physical function in patients attending physiotherapists in the primary health care, a cross-sectional study

Purpose: To describe and compare physical function in patients receiving treatment from employed or private practicing physiotherapist, and to describe characteristics of the treatment.

FYSIOPRIM

Artikkelen er skrevet av forskere i forskningsprogrammet FYSIOPRIM. FYSIOPRIM inngår i en storsatsing fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. FYSIOPRIM skal:

· Skape ny kunnskap om og for klinisk praksis

· Etablere metoder og verktøy for systematisk og standardisert registrering av data relevant for klinisk praksis

· Skape grunnlag for varige samarbeidsmiljøer, ved å prøve ut ulike samarbeidsmodeller mellom klinikere i primærhelsetjenesten og forskningsmiljøer.

Design: Cross-sectional study.

Material: 250 patients receiving physiotherapy in Kongsberg, Norway. 179 patients from private practice and 71 from employed physiotherapists were included.c

Method: Questionnaires and physical tests (Short Physical Performance Battery and gait speed).

Results: Patients seeing employed physiotherapists had a lower level of physical function than patients attending private practice. They were also older, had more diseases and received more services from the community. The physiotherapy treatment had a predominantly active approach.

Conclusion: The patients who receive physiotherapy from therapists in private practice and employed therapists differs regarding characteristics and physical function, there is however a large proportion of frail elderly in both groups.

Keywords: Physiotherapy, physical function, elderly, physical tests.

Innledning

Befolkningssammensetningen i samfunnet er i endring. Vi kommer til å se en sterk økning i antall eldre, og andelen personer over 80 år vil dobles i løpet av de neste to tiårene (1). Både kroniske sykdommer og muskelskjelettplager er vanligere jo eldre vi blir, og dette innebærer flere med slike tilstander i befolkningen. Det er imidlertid svært stor variasjon i funksjonsnivå og helsetilstand hos eldre. En fersk studie basert på en befolkningsundersøkelse (Tromsøundersøkelsen) viser at nyere generasjoner av eldre har bedre funksjonsnivå, målt ved gripestyrke, enn tidligere generasjoner (2). Likevel vil den store økningen i antall og andel eldre i befolkningen, medføre at behovet for helsetjenester til eldre også vil øke.

Kommunens helsetjenester skal fremme folkehelse og forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og skader. I Helse- og omsorgstjenesteloven §3 understrekes det at for å løse disse oppgavene er kommunen pålagt å sørge for blant annet fysioterapitjeneste, og sikre lik tilgang på nødvendig helsehjelp for alle som oppholder seg i kommunen (3). Kommunene løser sitt ansvar for fysioterapitjeneste gjennom en kombinasjon av kommunalt ansatte fysioterapeuter (fastlønnede fysioterapeuter) og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen (avtalefysioterapeuter). De fastlønnede fysioterapeutene har hovedansvar for forebyggende helsearbeid, behandling på helsestasjon, skoler, institusjoner og for behandling i hjemmet av personer som ikke kan forflytte seg til et fysikalsk institutt. Avtalefysioterapeutene driver sin virksomhet regulert gjennom avtaler og takster, og har hovedansvar for beboere som bor hjemme og kan forflytte seg til et institutt. Eldre personer over 67 år utgjør en stadig økende andel av pasientene hos avtalefysioterapeuter. I 2015 var 26 prosent av pasientene over 67 år, og nesten 7 prosent av pasientene over 80 år gamle (4).

Kongsberg kommune er en innlandskommune i Viken fylke. I 2019 hadde kommunen 27.481 innbyggere hvorav 3.620 var 70 år eller eldre. De siste årene har det vært en satsing på forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Både avtale- og de fastlønnede fysioterapeutene benytter vedtatte prioriteringsnøkler tilsvarende de som brukes i andre kommuner (5).

FYSIOPRIM er et forskningsprogram om fysioterapi i primærhelsetjenesten. Målsettingen med prosjektet er å skape ny kunnskap om og for klinisk praksis, etablere metoder og verktøy for systematisk og standardisert registrering av data relevant for klinisk praksis og skape grunnlag for varige samarbeidsmiljøer, ved å prøve ut ulike samarbeidsmodeller mellom klinikere i primærhelsetjenesten og forskningsmiljøer (6). Kongsberg Medisinske Treningssenter har deltatt i programmet siden oppstarten i 2010, og har bidratt med data i en rekke prosjekter. Gjennom deltagelsen i FYSIOPRIM så fysioterapeutene i Kongsberg en mulighet for et samarbeid for å kartlegge personer som er 70 år eller eldre som mottar fysioterapi i kommunen. De tok derfor kontakt med forskere i FYSIOPRIM, med spørsmål om det var mulig å gjennomføre en slik kartlegging som en del av FYSIOPRIM-programmet. Spørsmålene som de ønsket å få svar på, og som vi presenterer i denne artikkelen er: Hvor god fysisk funksjon har eldre over 70 år som følges opp av fysioterapeuter i Kongsberg kommune? Er det ulik funksjon og personkarakteristika hos pasienter som behandles av avtalefysioterapeutene og de som behandles av de fastlønnede fysioterapeutene? Hvilke mål og tiltak settes for behandlingen?

Materiale og metode

Studien er basert på en tverrsnittsundersøkelse. Alle de fastlønnede fysioterapeutene og fysioterapeutene på fire av kommunens seks institutt (11 av 21 avtaleterapeuter) deltok i datainnsamlingen, som ble gjennomført i perioden 15.01-14.04.19 (3 mnd.). I tillegg til tester av fysisk funksjon, ble demografiske data, offentlig hjelp, antall medikamenter og medisinske diagnoser registrert. Medisinske diagnoser ble gruppert i seks diagnosekategorier; kardiovaskulære, nevrologiske, muskelskjelett, respiratoriske, kreft, og andre sykdommer. Behandlingsmål og tiltak ble også registrert, med fritekst som svaralternativ. Behandlingsmål ble kategorisert i tråd med nivåene i ICF-modellen; symptom (f.eks. smertelindring), funksjon (f.eks. bedre styrke i beina), og aktivitet og deltagelse (f.eks. kunne hente posten selv, delta i idrettskonkurranse). Behandlingstiltakene ble kategorisert som enten passive (f.eks. TENS, lymfødembehandling, massasje) eller aktive (f.eks. styrketrening, gang-trening, trening i trapp, balanseøvelser). Informasjon om behandlingsmål og -tiltak er nær komplett registrert fra avtaleterapeutene, mens en misforståelse gjør at det kun er registrert på 1/3 av pasientene fra de fastlønnede fysioterapeutene.

Prosedyre for gjennomføring

I forkant av datainnsamlingsperioden ble prosedyre for testing av pasienter og dataregistrering gjennomgått på et møte mellom fysioterapeutene i Kongsberg og forskerne fra UiO. Det ble særlig lagt vekt på standardisering av funksjonstestingen for å unngå feilregistreringer. De fastlønnede fysioterapeutene i kommunen benyttet allerede testen ved oppstart av behandling og vurdering av alle pasientene de får henvist. For mange av avtalefysioterapeutene var testen ny, men de hadde lang erfaring i bruk av andre standardiserte tester. Avtalefysioterapeutene hadde gjennom sin deltagelse i FYSIOPRIM god kjennskap til rutinen med elektronisk datainnsamling gjennom Infopad systemet og benyttet det samme systemet i denne studien. Dataene ble direkte overført til Tjenester for sensitive data (TSD) ved UiO. De fastlønnede fysioterapeutene leverte testresultater på papir til de to fagansvarlige fysioterapeutene, som registrerte resultatene inn via en sikker, lukket nettadresse til TSD. Informasjon om kommunale tjenester og medisinlister ble hentet fra pasientenes journal. Alle deltagerne har levert skriftlig samtykke til deltagelse i studien. Som del av FYSIOPRIM er studien godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (2013/2030).

Tester av fysisk funksjon

Short Physical Performance Battery (SPPB) ble brukt for kartlegging av funksjon. SPPB er et screeningsverktøy og består av tre deltester som hver skåres 0-4 poeng (0-12 poeng totalt). Høyere skår er uttrykk for bedre funksjon (7). De tre deloppgavene er statisk balanse, ganghastighet og fem ganger reise/sette seg (benstyrke) Resultatene kan kategoriseres i fire kategorier; svært lav score (0-3 poeng), lav skår (4-6 poeng), moderat skår (7-9 poeng) og høy score (10-12 poeng). SPPB har vist god prediksjonsevne på fremtidige funksjonssvikt (8), og er anbefalt til bruk i primærhelsetjenesten (9). Cutoff på 10 poeng brukes i mange studier for å karakterisere personer som er i risiko for framtidig funksjonssvikt (10). Testen er hurtig å gjennomføre og gir god oversikt over pasientens totalfunksjon.

Ganghastighet fra SPPB ble brukt som et selvstendig utfallsmål. Testen utføres i vanlig tempo, tid over fire meter registreres og oppgis i m/s. Ganghastighet er et anbefalt mål på helse og funksjon hos eldre, og kan blant annet predikere framtidig funksjonssvikt, økt hjelpebehov, tid til innleggelse i sykehjem og død (11). Personer som går saktere enn 0.6 m/s betegnes som skrøpelige, de mellom 0.6-0.99 m/s som sårbare, og de med ganghastighet over 1.0 m/s som robuste (11). Både for SPPB og ganghastighet er det nylig publisert referanseverdier fra Tromsøundersøkelsen (12).

Statistikk: Andeler blir presentert med frekvenser og prosentvis fordeling, normalfordelte kontinuerlige variabler blir presentert med gjennomsnitt og standardavvik, mens kontinuerlige variabler med skjev fordeling blir presentert med median og interkvartilrange. Alle pasientene foruten en hadde fullført SPPB, men for seks pasienter er én oppgave ikke utført. For disse har vi brukt gjennomsnittet av de to utførte oppgavene for å gi poeng på oppgaven som mangler (13). Gruppeforskjeller er analysert med kji-kvadrat eller Fisher exact test for kategoriske data, student t-test og Mann-Whitney U-test for henholdsvis normalfordelte og skjevfordelte kontinuerlige data. Data ble analysert i SPSS (versjon 25) med et signifikansnivå på 5%.

Tabell 1
Tabell 1

Resultater

Utvalget består av 250 pasienter, hvorav 179 og 71 pasienter ble rekruttert via henholdsvis avtale- og fastlønnede fysioterapeuter. Fastlønnede fysioterapeuter inkluderte pasienter både via rehabiliteringsteam, fra Helsehus, dagrehabilitering og ved fysioterapikonsultasjoner i hjemmet.

Pasientene behandlet hos de fastlønnede terapeutene var signifikant eldre, de mottok oftere offentlige hjelpetjenester og de brukte flere medisiner enn de som ble behandlet hos avtaleterapeuter. I tillegg hadde de flere medisinske diagnoser, mens en større andel av pasientene hos avtaleterapeutene hadde muskelskjelettplager (Tabell 1). Pasienter som fikk behandling hos de fastlønnede fysioterapeutene, oppnådde svakere resultater på alle funksjonstestene enn pasientene som går til avtaleterapeuter (Tabell 2 og Figur 1).

Tabell 2
Tabell 2
Figur 1
Figur 1

På SPPB er det 41.0% av det totale utvalget som har en skår som indikerer at de har et godt funksjonsnivå (10 poeng eller mer). Dette gjelder 52.8% og 11.3% av pasientene hos henholdsvis avtale- og fastlønnede fysioterapeuter. På ganghastighetstesten er det 36.4% som går raskere enn den anbefalte cutoff verdien for et godt funksjonsnivå (1.0 m/s). Av pasientene som går til henholdsvis avtaleterapeuter og fastlønnede terapeuter er det 46% og 11.8% som går raskere enn 1.0 m/s.

Behandlingsmålene rettet seg i 91.3% mot funksjon, mens 71.8% av behandlingstiltakene var aktive, og 26.7% var en kombinasjon av aktive og passive tiltak (Tabell 3).

Tabell 3
Tabell 3

Diskusjon

Pasienter 70 år og eldre som mottar fysioterapitjenester i Kongsberg kommune er en heterogen gruppe med stor variasjon i funksjonsnivå. De som mottar fysioterapi fra de fastlønnede fysioterapeutene er generelt skrøpeligere enn de som mottar fysioterapi fra avtaleterapeutene. Behandlingstiltakene som gis er i hovedsak aktive, men kombineres i noen tilfeller med passive tiltak.

Hele utvalget

Resultatene viser at det er stor spredning i hva som kjennetegner pasientene og i funksjonsnivå. Pasientene bruker mange medikamenter, de har betydelig komorbiditet, og nær 40% mottar hjemmetjenester fra kommunen. Likevel er det ca. en tredjedel som går fortere enn 1.0 m/s og som skårer 10 poeng eller mer på SPPB. Dette er verdier som tilsier at pasientene har et godt funksjonsnivå, liten risiko for å havne på sykehus og kan bevege seg greit utendørs(14). De øvrige to tredjedelene av pasientene skårer imidlertid slik at de vurderes til å være risikosonen for fremtidig funksjonstap, har økt fallrisiko og økt dødelighet. Ved å sammenligne resultatene på SPPB med referansetall fra befolkningsundersøkelsen i Tromsø (Tromsøundersøkelsen)(12), finner vi at pasientene som deltar i studien fra Kongsberg kommune har en gjennomsnittsalder på 77 år, og en gjennomsnittsskår på SPPB på 8.3 poeng, mens deltakere i Tromsøundersøkelsen var 75-79 år og skåret i gjennomsnitt 10.2 poeng på SPPB. En forskjell på 1 poeng på SPPB er ansett for å være klinisk betydningsfull (15). Pasientene i Kongsberg har altså langt dårligere fysisk funksjon enn jevnaldrende deltakerne i Tromsøundersøkelsen. Dette kan skyldes regionale forskjeller, men mer sannsynlig er dette forventede resultater ut fra utvalgene som studeres. Eldre som går til behandling hos fysioterapeut har et funksjonsproblem, mens befolkningsstudier inkluderer personer fra alle deler av befolkningen, både de friske og de med funksjonsproblemer. Hvis vi ser på pasientene som går til avtalefysioterapeutene isolert, så skårer de i gjennomsnitt 9.1 poeng på SPPB, det er også under cutoff for et robust funksjonsnivå og klinisk signifikant dårligere enn deltagerne i Tromsøundersøkelse. Begge terapeutgruppene har pasienter over hele skalaen på SPPB, noe som viser at det likevel er stor spredning i funksjonsnivået hos pasientene. Hvis vi ser på ganghastigheten, så er den i gjennomsnitt 0.88 m/s i vårt utvalg. Referanseverdier i Tromsøundersøkelsen er 1.03 og 1.00 m/s for henholdsvis menn og kvinner i alderen 75-79 år. En klinisk betydningsfull forskjell i ganghastighet er 0.1 m/s(16), også her er det en betydningsfull forskjell mellom pasientene i vår studie og den generelle befolkningen. Forskjellene i funksjonsnivå mellom deltagere i en befolkningsstudie og et utvalg pasienter som får behandling hos fysioterapeut er ikke uventede, men understreker at pasientene utgjør en sårbar gruppe.

Gruppeforskjeller

Et hovedfunn i studien er at det er ulike pasientgrupper som får oppfølging av avtaleterapeuter og av de fastlønnede terapeutene. Pasientene som mottar fysioterapi hos avtaleterapeutene er yngre, de mottar færre kommunale tjenester, bruker færre medikamenter og har færre medisinske diagnoser. I tillegg har disse signifikant bedre funksjonsnivå enn pasientene som får oppfølging av de fastlønnede fysioterapeutene målt både ved SPPB, ganghastighet og andel som bruker ganghjelpemidler. Forskjellene mellom pasientene, som vi her beskriver, er i tråd med føringene for hvor pasienter med ulike funksjonsnivå skal motta fysioterapitjenester. Det ser dermed ut til at fysioterapeutene i Kongsberg kommune fordeler de pasientene som mottar behandling hensiktsmessig mellom seg og i tråd med retningslinjer for tjenesten. De fastlønnede terapeutene har pasienter med svært begrenset mobilitet, stor grad av skrøpelighet og stor sykdomsbyrde. Avtaleterapeutene har pasienter med noe mer spredning i funksjonsnivået, men det kan se ut til at de i stor grad treffer pasienter som er i risikosonen for fremtidig funksjonssvikt og skrøpelighet («frailty»). Denne delen av tjenesten har dermed en viktig oppgave med både å behandle aktuelle plager, men også forebygge framtidig funksjonssvikt.

Mål og behandlingstilnærming

Fysioterapeutene hadde en aktiv tilnærming i sin behandling, noe som gjenspeiles i hvilke mål for behandlingen som pasientene og terapeutene var blitt enige om, og i hvilke tiltak som ble iverksatt. I den grad fysioterapeutene tar i bruk passive behandlingstiltak, er det nesten utelukkende i kombinasjon med aktive tiltak. Denne aktive tilnærmingen er i tråd med Norsk Fysioterapeutforbunds argumentasjon fra 2016 om at det trengs et paradigmeskifte i eldreomsorgen fra passiv omsorg til aktiv veiledning, behandling og rehabilitering (17). Studier har de siste årene vist at intensiv styrketrening lar seg gjennomføre selv med skrøpelige eldre sykehjemsbeboere med demens, og at pasientene har utbytte av dette i form av bedre balanse, styrke og mindre apati (18).

I forbindelse med den pågående Covid-19 pandemien så ble det meste av fysioterapitilbudet i Norge stengt ned i lengre perioder, og pasienter gikk glipp av behandling, opptrening og gruppetilbud. Ut fra kartleggingen av behandlingstiltak i denne studien, kan vi gå ut fra at mange pasienter har gått glipp av målrettede øvelser og trening med sikte på å ivareta funksjon, aktivitet og deltagelse gjennom nedstengningen i forbindelse med covid-19. Det å miste tilbud om behandling og aktivitetstilbud kan ha direkte konsekvenser for pasientens evne til å klare seg selv i dagliglivet. I tillegg til opphør i aktivitetstilbud kommer oppfordringen om sosial isolering, som for mange eldre har medført mindre aktivitet i hverdagen (19). Det kreves større innsats for å gjenvinne tapt funksjonsnivå, enn det gjør for å vedlikeholde det.

Av det totale antallet pasienter over 70 år som mottok fysioterapi av en fastlønnet fysioterapeut i Kongsberg i registreringsperioden, er omtrent 57% inkludert i studien. Vi har ikke tilsvarende oversikt fra avtaleterapeutene, men majoriteten av deltagerne ble inkludert fra ett av instituttene i kommunen. Det kan være flere årsaker til at ikke en større andel ble inkludert. Det kan i noen grad skyldes manglende samtykkekompetanse på grunn av redusert kognitiv funksjon. Pasienter som kun mottok vurderingsbesøk, ble heller ikke inkludert. Likevel vil vi understreke at det i hovedsak var stor oppslutning fra begge fysioterapeutgruppene, noe som nok i stor grad skyldes at de selv tok initiativ til studien, at testbatteriet var begrenset i omfang og innholdsmessig godt tilpasset målgruppen.

Konklusjon

Kartleggingen av pasienter over 70 år som mottar fysioterapi i Kongsberg kommune viser at avtaleterapeuter og fastlønnede terapeuter følger opp ulike pasientgrupper. Pasientene som mottar fysioterapi fra avtaleterapeutene er yngre, de bruker færre kommunale tjenester, har færre medisinske diagnoser og har et bedre funksjonsnivå enn pasientene som mottar fysioterapi fra de fastlønnede terapeutene. Dette viser at de to delene av fysioterapitjenesten fordeler pasientene som behandles mellom seg på en hensiktsmessig måte. Samlet sett dekker fysioterapeutene et stort spenn av viktige oppgaver for å ivareta helsen til de eldre, fra å behandle aktuelle plager og forebygge framtidig funksjonssvikt til opptrening av de aller skrøpeligste eldre.

Takk

Takk til alle fysioterapeutene som bidro i datainnsamlingen i Kongsberg, Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter for økonomisk bidrag gjennom satsingen på FYSIOPRIM.

Referanser

1. Befolkningsframskrivinger: Statistisk sentralbyrå; 2019 [updated 26.06.2018. Available from: https://www.ssb.no/folkfram/.

2. Strand BH, Bergland A, Jorgensen L, Schirmer H, Emaus N, Cooper R. Do More Recent Born Generations of Older Adults Have Stronger Grip? A Comparison of Three Cohorts of 66- to 84-Year-Olds in the Tromso Study. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2018.

3. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. [updated 01.01.2020. Available from: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.

4. Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet; 2017.

5. Øyehaug G, Paulsen A. “Vondt å vente” - et prosjekt om ventelistene hos fysioterapeutene med driftsavtale. https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/fysioprim/vondt-aa-vente-rapport.pdf; 2018.

6. FYSIOPRIM. Et forskningsprogram om fysioterapi i primærhelsetjenesten 2019 [Available from: https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/fysioprim/.

7. Guralnik JM, Simonsick EM, Ferrucci L, Glynn RJ, Berkman LF, Blazer DG, et al. A short physical performance battery assessing lower extremity function: association with self-reported disability and prediction of mortality and nursing home admission. J Gerontol. 1994;49(2):M85-94.

8. Guralnik JM, Ferrucci L, Pieper CF, Leveille SG, Markides KS, Ostir GV, et al. Lower extremity function and subsequent disability: consistency across studies, predictive models, and value of gait speed alone compared with the short physical performance battery. JGerontolA BiolSciMedSci. 2000;55(4):M221-M31.

9. Thingstad P. Screeningtest for fysisk funksjon hos eldre : Norsk oversettelse av Short Physical Performance Battery (SPPB) Fysioterapeuten; 2013 [Available from: https://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Norsk-oversettelse-av-Short-Physical-Performance-Battery-SPPB.

10. Vasunilashorn S, Coppin AK, Patel KV, Lauretani F, Ferrucci L, Bandinelli S, et al. Use of the Short Physical Performance Battery Score to predict loss of ability to walk 400 meters: analysis from the InCHIANTI study. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2009;64(2):223-9.

11. Middleton A, Fritz SL, Lusardi M. Walking speed: the functional vital sign. J Aging Phys Act. 2015;23(2):314-22.

12. Bergland A, Strand BH. Norwegian reference values for the Short Physical Performance Battery (SPPB): the Tromso Study. BMC Geriatr. 2019;19(1):216.

13. Ostir GV, Volpato S, Fried LP, Chaves P, Guralnik JM, Women’s H, et al. Reliability and sensitivity to change assessed for a summary measure of lower body function: results from the Women’s Health and Aging Study. J Clin Epidemiol. 2002;55(9):916-21.

14. Fritz S, Lusardi M. White paper: “walking speed: the sixth vital sign”. J Geriatr Phys Ther. 2009;32(2):46-9.

15. Perera S, Mody SH, Woodman RC, Studenski SA. Meaningful change and responsiveness in common physical performance measures in older adults. JAmGeriatrSoc. 2006;54(5):743-9.

16. Palombaro KM, Craik RL, Mangione KK, Tomlinson JD. Determining meaningful changes in gait speed after hip fracture. PhysTher. 2006;86(6):809-16.

17. Hatlebrekke F. Fra passiv til aktiv omsorg. Fysioterapeuten. 2016(2).

18. Telenius EW, Engedal K, Bergland A. Effect of a high-intensity exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: an assessor blinded randomized controlled trial. PLoS One. 2015;10(5):e0126102.

19. Roschel H, Artioli GG, Gualano B. Risk of Increased Physical Inactivity During COVID-19 Outbreak in Older People: A Call for Actions. J Am Geriatr Soc. 2020.