Driftstilskuddsordningen

- Driftstilskuddsordningen kan virke urettferdig for de unge, men den er god, sier Elin Engeseth. Hun har sittet i utvalg som har vurdert ordningen samt hatt driftstilskudd. Nå jobber hun helprivat.
- Driftstilskuddsordningen kan virke urettferdig for de unge, men den er god, sier Elin Engeseth. Hun har sittet i utvalg som har vurdert ordningen samt hatt driftstilskudd. Nå jobber hun helprivat.

Unge fysioterapeuter i harnisk over driftstilskuddsordningen – Engeseth vil hjelpe dem til å forstå

Unge fysioterapeuter raser over driftstilskuddsordningen og ønsker den fjernet. Pensjonert avtalefysioterapeut Elin Engeseth vil vise dem hvorfor ordningen er «blant de ypperste i verden og noe NFF bør verne om».

Publisert Sist oppdatert

Smerteskolen og Fysioterapeuten

Smerteskolen er en Instagramkonto og ikke en privat bedrift. Drifteren av Smerteskolen er underlagt Fysioterapeuten og våre lover og krav, når han jobber for oss. Han er innleid av Fysioterapeuten for å «ta pulsen» på ulike temaer som vi bestemmer. Han er med på redaksjonelle møter og forplikter seg til å drifte og forholde seg til Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Alle spørsmål han stiller i samarbeid med oss, er godkjent av ansvarlig redaktør.

Kommentarer fra Instagram

"Noen får mye, og ordningen går i arv. Mens andre sitter igjen med en slikk og ingenting"

"Vanskelig å se forskjell på goodwill og bestikkelser/kjøpe seg en jobb"

"Vanskelig for nyutdannede å starte opp helprivat praksis"

"Kommunene har ikke peiling på systemet"

"Får pasientene god nok oppfølging når de ikke kan velge behandler?"

"En svakhet at faglig forsvarlighet ikke følges opp, utover tildelingstidspunktet"

"Gagner de få som har det og de sitter på det i evigheter, det kontrolleres sjeldent"

"Goodwillordning, driftstilskuddet brukes sjeldent til drift av klinikken"

"De tjener like mye som spesialisthelsetjenesten gjør før de har hatt en eneste pasient"

"Tilskuddsordningen tar sjeldent inn nye pasienter"

"Ekstremt vanskelig for unge og dyktige fysioterapeuter å få tilskudd"

"Ikke alle med driftstilskudd som holder tritt med faglig utvikling"

"Bør være krav til regelmessig faglig oppdatering"

"Må få en sakleg debatt, ikkje som her prega av kunnskapsløyse og sjalusi. Vore på begge sider"

"Kravene for å få DT bør være mastergrad/spesialist. Å fjerne ordningen vil gjøre at vi taper terreng"

"Mye negativt rundt at eldre fysioer har tilskudd. Er det vanlig å gi fra seg jobb ved 50 i andre ryker?"

"Refusjonsavtalen bør følge pasienten"

"Ofte lange ventelister for pasienter som kan resultere i økt helsebehov"

I en uformell undersøkelse på Instagram, svarte hele 87 prosent nei på spørsmålet om de synes driftstilskuddsordningen er organisert på en god nok måte.

Undersøkelsen ble gjennomført av Fysioterapeutens samarbeidspartner @Smerteskolen. I alt 187 deltok og et stort flertall av dem som svarte er under 34 år.

57 av dem som deltok kommenterte i tillegg begrunnelsen for valgene sine. Enkelte var til dels nådeløse, og kom med anklager om at avtalefysioterapeuter ikke følger med på fagutviklingen, at det ikke stilles krav til fagutvikling, at de tviholder på hjemlene og selger dem til overpris. Alle svarene er anonymisert.

Dette mener Engeseth

Elin Engeseth har vært NFFs representant i flere offentlig utvalg om finansieringsordningen.
Elin Engeseth har vært NFFs representant i flere offentlig utvalg om finansieringsordningen.

Elin Engeseth, NFF spesialist i psykomotorisk fysioterapi, har vært NFFs representant i flere offentlige utvalg om finansieringsordningen. Hun har selv hatt driftsavtale, en avtale hun hadde til hun fylte 70 år.

- Det er på mange måter forståelig at de unge er negative. De opplever at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet, og spesielt vanskelig å få et driftstilskudd. Derfor er det viktig at vi eldre tar dem på alvor og deltar i debatten. Samtidig må den tas på rette premisser. Vi må forholde oss til hva som ligger til grunn for ordningen og hvilke elementer som er førende for videreutvikling av fysioterapitjenester. Derfor velger jeg å uttale meg, sier Engeseth.

Kommuner og folketrygden

Til grunn ligger at ordningen ble innført av helsemyndighetene i 1984. Før det sendte fysioterapeuter i privat praksis refusjonskrav til lokale trygdekontor.

-Det ble etter hvert skjev fordelingen utover landet, og staten fant det nødvendig å bidra til en fordeling av tjenestene, samt overvåke utgiftene. Etter drøftinger som gikk over to stortingsperioider, ble ordningen vedtatt enstemmig i Stortinget, sier Engeseth.

Dermed ble pengene fra folketrygden (takstene) reduser og beløpet oversendt til kommunene. De opprettet driftsavtaler eller ansatte fysioterapeuter. Fysioterapeuter som drev praksis i en kommune, fikk tilbud om avtale.

-På denne måten fikk vi et spleiselag mellom stat og kommune, sier Engeseth.

Kommunene eier hjemlene

Hun presiserer at det er kommunene som er innehaver av hjemlene. Fysioterapeutene får tildelt hjemmel på visse vilkår. Engeseth mener også det er historieløst når forbundsleder Linda Linge i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund foreslår å dele opp hjemler.

- Hjemlene er et regulert arbeidsforhold. Du sitter på hjemmelen så lenge du oppfyller kravene til å imøtekomme forpliktelsene og så lenge du ønsker å jobbe. Jeg vil tro at de fleste mener det er urimelig at du må si opp jobben din når du fyller 50 eller 60 år, slik at nye kan komme til. Jeg vil også tilbakevise at hjemler selges til overpris. Det skjedde vel i noen grad tidligere, men den muligheten er helt fjernet, sier Engeseth.

Hun mener tallene også viser at mange små hjemler førte til mismatch mellom det fysioterapeutene fikk i driftstilskudd og de de tok ut i refusjon.

-Beregningene av fysioterapeutenes tjenesteyting samt deres inntekts- og kostnadsutvikling, gikk rett og slett ikke opp. Det handlet dels om at fysioterapeutene jobbet lange dager for å imøtekomme behovet og dels om at kommunene bidro til å dele opp hjemler, sier Engseth.

For å bedre situasjonen, har NFF, staten og KS blitt enige om at ingen driftstilskudd skal være mindre enn 50 prosent. Det betyr fortsatt at de med 50 prosent tilskudd jobber noe gratis for kommunen og at staten gjennom Helfo betaler noe mer i refusjon.

- Men vi kan ikke nekte noen å jobbe overtid eller deltid.

Gjennomgang i 2007

- Det er som et ansettelsesforhold, sier Elin Engeseth.
- Det er som et ansettelsesforhold, sier Elin Engeseth.

Engeseth mener ordningen fortsatt er god, og viser blant annet til gjennomgangen fra 2007, hvor alle parter var representert.

I forbindelse med gjennomgangen ble det fremmet føringer om å overlate mer av finansieringsansvaret og oppfølging av avtalefysioterapeutene til kommunene.

Det ønsket ikke NFF. I stedet ble det utarbeidet tydeligere samarbeidsplikt mellom avtaleterapeutene og kommunene.

- Avtalen er som en arbeidsavtale. Fysioterapeutene inngår kontrakt med kommunene og forplikter seg til å levere tjenester i et visst antall uker, dager og timer per år. De må ha samarbeidsmøter og ofte organisere ventelister. Det er krav til lokalenes egnethet, og du må søke hvis du vil flytte praksisen. Overdragelse av praksisen er underlagt særskilte bestemmelser, sier Engeseth.

Hun opplever at samarbeidsforholdene mellom kommunene og terapeutene ofte er konstruktive.

Eldre følger faglig med

Hun tilbakeviser også at eldre avtalefysioterapeuter ikke følger med i timen eller er faglig oppdaterte.

- Det er en urimelig påstand. Vi har i alt 13 faggrupper i NFF, samt en egen fagseksjon i administrasjonen, som alle ivaretar fagutviklingen vår. Utbetalingene fra Fysiofondet viser også at vi utvikler oss faglig. Det er riktignok ingen krav til å være medlem i en faggruppe eller ta kurs, men tallene viser at vi er flinke til å etterutdanne oss. Vi vet også at det er den som er best faglig skikket som får en hjemmel når en lyses ut. Det er ikke automatisk eldstemann i søkebunken som får jobben, sier Engeseth.

Hun minner også om at 1,5 prosent av refusjonsgrunnlaget går til Fysiofondet, fondet for etter- og videreutdanning.

Ønsker fortsatt ordningen

Engeseth forteller om tilbakemeldinger fra kolleger i andre land som betegner den norske ordningen som svært god.

-I forbindelse med utredninger, har det vært foreslått ulike modeller. Vi har tidligere landet på at dagens ordning er den beste, blant annet fordi pasientene sikres at utgiftene helt eller delvis dekkes, og ikke avgjøres av varierende kommuneøkonomi. Derfor mener jeg kampen videre må gjelde flere hjemler, hele hjemler og behovsanalyse som grunnlag for diskusjonene, sier Engeseth.

Hun mener også takstforhandlingene er en viktig arena for videreutvikling av fysioterapi, samt at helprivate har en viktig plass.

Advarer mot å tukle med ordningen

Tidligere forbundsleder Fred Hatlebrekke advarer mot å tukle med driftstilskuddordningen. Han frykter det vil kunne føre til at norske fysioterapeuter mister en del av anerkjennelsen og posisjonen de har opparbeidet seg i den offentlige helsetjenesten.

- Takket være driftstilskuddsordningen er vi avtalefysioterapeuter en del av den offentlige helsetjenesten. Stortinget har bestemt at tjenestene vi leverer er lovpålagte og at kommunene enten må ansette fysioterapeuter eller inngå avtaler for å innfri at de kan levere fysioterapi til innbyggerne. Uten driftstilskuddsmodellen er jeg redd vi mister en del av vår posisjon, sier Hatlebrekke.

I tillegg mener han det sikrer at kommunene kan styre tjenesten på en trygg og god måte og at de ansatte og avtalefysioterapeutene bør bli ansett som en enhet.

Hatlebrekke mener også fysioterapeuter risikerer å få en langt dårligere situasjon, hvis de jobber for å komme ordningen til livs. I tillegg mener han det er utopi at staten vil tilbake til ordningen fra før 1984, hvor pengene fulgte pasienten.

- Det førte til en uholdbar situasjon fordi staten mistet økonomisk kontroll. I tillegg ble fysioterapi en mangelvare i enkelte steder av landet. Gjennom loven sikres alle pasienter fysioterapi. Driftstilskuddsordningen er med på å sikre tjenesten, sier Hatlebrekke.

Han tror heller ikke løsningen er at kommunene kun ansetter fysioterapeuter, fremfor å inngå driftstilskuddsavtaler.

- Jeg vet ikke, men jeg tviler på at en kommune vil erstatte 10 driftstilskudd med 10 faste ansettelser.

- Få får drømmejobben rett etter utdanning

Hatlebrekke påpeker også at det å få jobb gjennom et driftstilskudd er en gode, og at det ikke er gitt at du får drømmejobben som nyutdannet.

-Jeg mener det er viktig at NFF jobber for å bevare driftstilskuddsordningen og heller jobbe for flere driftstilskudd, sier han.

Hatlebrekke peker samtidig på viktigheten av å ha en felles faglig ledelse for ansatte fysioterapeuter og avtalefysioterapeuter.

- Det vil bidra til å lette både prioriteringsarbeidet og ressursstyringen i kommunene. Avtalefysioterapi er knyttet til kommunal helsetjeneste gjennom lovgivning og avtaler. Alle kommuner har dermed mulighet til å styre hele fysioterapitjenesten, både de som er ansatt i kommunene og de med driftsavtale, sier han.

Fysioterapeuten har forsøkt å få en uttalelse fra interessegruppen Nyutdannende Fysioterapeuter (NUF). De ønsker å behandle saken i gruppen før de uttaler seg.