FYSIOPRIM-prosjekt: -Fikk mye informasjon om hver pasient

I et stort FYSIOPRIM-prosjekt rekrutterte Anita Formo Bones og prosjektgruppa fysioterapeuter både på klinikker og i fastlønte stillinger i Trondheim til å bruke et elektronisk registreringsverktøy. Dataene skulle brukes som beslutningsstøtte og som informasjon i journaler og epikriser. Som Fysioterapeuten skriver i intervjuet med Bones, gikk det ikke helt på skinner. Halvparten kom aldri i gang, og en god del brukte det bare på noen pasienter. HER kan du lese den vitenskapelige artikkelen om studien.

Mer bevisst på prognostiske variabler

Vidar Guttormsen på Rosenborgklinikken Fysioterapi i Trondheim var av de få som tok verktøyet skikkelig i bruk gjennom studien.

-Jeg følte fra starten av at dette var veldig nyttig. Jeg likte tanken bak, at dette skulle hjelpe til med å ta bedre valg og bli bevisst på hvordan man traff med den beste behandlingen. Med verktøyet fikk jeg mye informasjon om hver pasient, og ble mer bevisst på prognostiske variabler, på mål, behandlingsplan og ikke minst huske på å involvere pasienten i beslutningene, forteller han.

Verktøyet tok blant annet høyde for en del psykososiale faktorer. Guttormsen tenker at han fikk tak i ting som han ikke tenkte så mye på før.

-Jeg ble veiledet på hva jeg burde snakke mer med pasienten om, sier han.

Savnet totalbelastningen

Guttormsens pasient Sissel Hagen var positiv til verktøyet da hun slet med menisken i det ene kneet.

-Jeg brukte ikke så lang tid på å besvare spørsmålene i starten. Jeg satt i førersetet selv, og fikk være med å bestemme under behandlingen. Jeg opplevde målingene og forklaringene som nyttige. Målingene viste også at jeg var mer tilbakeholden fysisk enn jeg trengte å være, før en lengre reise jeg skulle på, sier hun.

Hagen syntes samtidig at det ble mange tall. Det eneste hun savnet, var at verktøyet tok litt mer høyde for den totale belastningen i løpet av dagen.

Må legge inn tid

En faktor var at fysioterapeutene trengte rundt ti minutter til å gjøre en del registreringer sammen med pasienten. Guttormsen sier at han fra før hadde én klokketime til første konsultasjon med ny pasient. Dermed trengte han ikke å endre så mye på hverdagen for å få til registreringen.

Fysioterapeuten mener at de burde ha forenklet systemet mer for klinisk bruk i starten, at det ble litt for mange klikk. Det gjorde at det ble mer tidkrevende.

-Det må være mer automatisert, og det må oppleves nyttig for klinikerne, råder han.

Etter at studien ble avsluttet, var det elektroniske registreringsverktøyet fortsatt tilgjengelig for Guttormsen fram til våren 2020.

-Nå er jeg med i spin-off-prosjektet supportPRIM, så der bruker vi et tilsvarende verktøy, sier han.