Ventelistene og økonomiske utgifter øker etter korona
Nye smittevernrutiner gjør at fysioterapeut Britt Strømme bare klarer 10 pasienter daglig. Før korona behandlet hun cirka 15 hver dag.
- Det går hardest utover pasienter med kroniske lidelser. Før korona hadde de et hyppigere tilbud kombinert med aktiv egentrening og individuell behandling. Nå, etter at vi åpnet igjen, er treningssalen stengt for egentrening og vi har ikke kapasitet til å følge dem opp som før, sier Strømme.
Det betyr at pasientene får behandling kanskje annenhver uke, blant annet fordi Strømme prioriterer nyopererte og derfor ikke rekker å behandle like mange som tidligere.
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har beregnet at minst 250.000 pasienter mistet rehabiliteringstilbudet da myndighetene stengte fysioterapiklinikkene i mars. Samtidig ble lite gjort for å gi pasientene et tilbud. Blant annet lot takster for videokonsultasjon vente på seg.
Spesialist i manuellterapi, Britt Strømme, driver Osterøy fysioterapi sammen med fire andre fysioterapeuter. Alle har 100 prosent driftstilskudd, og opplever at ventelistene øker.
Kronikere fikk ingen tilbud
Da myndighetene stengte fysioterapiklinikkene 16. mars, fikk ingen av Strømmes kroniske pasienter behandlingstilbud.
- Flere av disse pasienten er eldre og i risikogruppen for covid-19. Derfor åpnet vi opp for behandling av dem først etter sommerferien, nesten fire måneder etter at vi måtte stenge, sier Strømme.
Hun opplever at flere av pasienten er dårligere nå enn før pandemien. Blant annet ser hun at en av MS-pasientene som før brukte en krykke for å kunne forflytte seg, nå trenger to krykker.
Hoftepasienter sliter med å få tilbake styrke, mobilitet og balanse. I tillegg opplever klinikkens psykomotoriske fysioterapeut at flere pasienter sliter med angst og depresjon.
- For pasienter med kroniske problemer, som for eksempel hofte, kne og nevrologiske lidelser, er det vanskelig å få tilbake funksjonen de har tapt, sier Strømme.
Mindre turnover og lengre ventelister
I tillegg til å bruke lengre tid per pasient, har hun også langt mindre turnover enn før koronapandemien. Det betyr færre pasienter inn og lengre ventelister.
Strømme prioriterer nyopererte som kommer i hopetall etter at sykehusene åpnet for operasjoner igjen, og arbeidsdagene er langt mer hektiske selv om hun har færre pasienter.
- Før rakk jeg cirka 15 pasienter daglig. Nå klarer jeg maks 10. Vasking etter hver pasient tar tid. I tillegg venter pasientene i egne biler, og vi må ut og hente hver enkelt til time. Så skal pasienten sprite seg, ta av yttertøy og vi må passe på at de holder avstand til andre pasienter. Alle detaljene tar lang tid, og for å være ærlig så er avbestillinger av og til kjærkomment. Da rekker jeg litt mat samt får skrevet journaler, sier Strømme.
Hun opplever også at langt flere enn før korona avbestiller timen, og at mange avbestiller samme dag. Klinikken er også strenge i forhold til sykdom.
Redusert omsetning
Driftstilskuddet er stabilt, men refusjonstakstene og egenandelene fra pasientene blir mindre, fordi hun behandler færre. Dermed går også omsetningen ned.
Les også Slik blir de nye takstene
- Samtidig som ventelister øker, utgiftene går opp og inntektene reduseres, lever vi med et vedtak om at kommunen vil redusere antallet driftstilskudd med ett ved vårt institutt. Det i en situasjon hvor vi trenger minst én fysioterapeut til, sier Strømme.
Helse- og omsorgsdepartementet har forståelse for at det tar lengre tid å behandle hver pasient, og at smitteverntiltakene skaper utfordringer.
Les hva departementet sier her.
