Anita Iversen (t. v) og Jorunn Lien.

De har like lang utdanning som manuellterapeuter. Nå ønsker de like rettigheter

Psykomotoriske fysioterapeuter mener tiden er inne for at flere spesialister enn manuellterapeuter får henvise og sykemelde.

Publisert

Anita Iversen er spesialist i psykomotorisk fysioterapi og daglig leder ved Tau Fysioterapi og Trening i Rogaland. Hun har tidligere vært medlem av næringspolitisk råd i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

Jorunn Lien er spesialist i psykomotorisk fysioterapi og har vært nestleder og fungerende leder av faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i NFF. Hun var i mange år også leder av valgkomiteen i faggruppen.

Avmakt

Begge er sterkt kritisk til at Stortinget valgte å dobbeltautorisere fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. Ingen av dem ble overrasket over utfallet.

– Det var på tide det ble hull på denne ballongen, for saken har preget både interne diskusjoner i NFF og eksterne forhandlinger med myndigheter i lang tid, sier Anita Iversen.

Lien følger på:

– Det måtte komme. Jeg er ganske frustrert og blir fylt med avmakt. Min personlige mening er at dette virker splittende og spenner bein på en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter. Det synes jeg er veldig trist.

– Veldig dårlige pasienter

Begge etterlyser utvidete rettigheter for psykomotoriske fysioterapeuter.

– Manuellterapeutene har opparbeidet seg en mulighet til primærkontaktfunksjoner og har sykemelding- og henvisningsrett. Jeg takker dem for å være prøvekaniner for ordningen. Jeg tenker det er på høy tid at denne muligheten også kan gjelde for andre fysioterapeuter med spesialisering og lang utdannelse, og at vi i tillegg får mulighet til å opparbeide oss de kompetansekrav som kreves for å være primærkontakter. Det gir ingen mening at jeg eller en kollega som for eksempel er spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, ikke skal kunne henvise til røntgen, MR med mer, sier Anita Iversen.

Jorunn Lien peker på at manuellterapeuter blir forespurt om uttalelser, mens psykomotorikere ikke får den samme anmodningen.

– Vi må fortsatt gjøre dette via legen, og det i veldig viktige saker hvor vi er primærbehandleren. Husk at det er veldig dårlige pasienter vi behandler: selvmordsutsatte og folk med PTSD. Når manuellterapeuter argumenterer med pasientsikkerhet, så tenker jeg at de må stikke fingeren i jorda og se litt på andre faggrupper.

– Går hardt utover pasientene

– Ønsker du henvisnings- og sykemeldingsrett?

– Hvis det skal til for å få den viktige statusen vi trenger, så ja. Vi kjenner pasientene veldig godt. Mange ganger er det snakk om arbeidsevnevurdering og uføretrygd. Det går hardt utover pasientene at vi ikke har de rettighetene, sier Lien.

Både Lien og Iversen mener tilleggsautorisasjon for psykomotorikere, lik den manuellterapeutene har fått, ikke er veien å gå.

– Dobbeltautorisasjon er ikke fremtidsrettet. Det vil ikke gi en bedre posisjon til å stå skulder til skulder med andre fysioterapikolleger. Ei heller ser jeg at det vil gagne samarbeidet med lege og andre helseprofesjoner. En offentlig spesialistordning ville derimot bety noe, sier Iversen.

Faggruppen: Mye uavklart

Kjerstin Fet Vindenes leder NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi. Hun sier faggruppens medlemmer reagerer like sterkt på autorisasjonssaken som fysioterapimiljøet for øvrig.

– Vi stiller oss blant annet undrende til den politiske prosessen, og vi er spørrende til hva dette vil ha å si for faget vårt videre. Foreløpig er det mye som ikke er avklart, og som gjør at veien videre er uavklart, sier hun.

– Ønsker dere en tilleggsautorisasjon på linje med manuellterapeutene?

– Dette har vi foreløpig ikke tatt stilling til, sier Vindenes.

Manuellterapeuter kan som kjent ta høyere takster enn psykomotoriske fysioterapeuter. Anita Iversen er ikke i tvil om at autorisasjonssaken vil forsinke mulighetene for å få lik lønn for lik utdannelse.

– I 2022 bør vi holde oss for gode til å videreføre de lønnsmessige ulikhetene som ligger i en gammel takstplakat. Jeg håper nå myndighetene kan være tøffe nok til å røske skikkelig i denne prehistoriske «lønnsplakaten» en gang for alle. Det er på tide vi hever oss over å bare flytte på tall, sier Iversen.

Vindenes i faggruppen sier ingen vet hvordan autorisasjonssaken vil påvirke takstforhandlingene.

– NFF har jobbet for harmonisering av kompetansetakstene A8 og A9. Faggruppe for psykomotorisk fysioterapi ser fortsatt dette som sentralt også i fremtiden, sier hun.

– Blir ikke mindre press på psykomotoriske tjenester

Jorunn Lien frykter at autorisasjonssaken vil slå negativt ut inntektsmessig for andre fysioterapigrupper.

– Det er noe med de sjumilsstegene manuellterapeutene tar med å få denne eksklusiviteten. Jeg tenker alle andre fysioterapeuter må være ganske lei.

– Hvilke forventninger har du til årets takstoppgjør?

– Det har vært snakk om en utjevning, men jeg er kanskje en litt desillusjonert psykomotoriker. Jeg har stått på barrikadene i tidligere år og prøvd å synliggjøre forskjellene. I 2016 fant vi ut at det er en halv årslønn i forskjell mellom MT-er og oss. Det er veldig store summer. Og det blir ikke mindre press på våre psykomotoriske tjenester etter en pandemi og nå en krig, sier Lien.

Anita Iversen tror ikke autorisasjonssaken alene vil påvirke takstene.

– NFF må løfte hele sitt næringspolitiske virke. Vi må bli mer politisk proffe på alle fronter. Og jeg ønsker en helt ny måte å tenke og møte motstand på. Statlige forhandlinger er et eget yrke. Nå ligger alt for mye ansvar på enkeltstående fysioterapeuter som er valgt inn i næringspolitisk råd. Her må vi gjøre noe. Jeg ønsker en bedre posisjon for våre jurister og en styrket forhandlingsseksjon innen privat næringsdrift, sier Iversen.

Les også:

Var politisk ledelse i NFF våkne nok i autorisasjonssaken? spør tidligere forbundsleder

NFF om autorisasjonskritikken: – Ingenting av dette hadde vi klart å stoppe

Powered by Labrador CMS