Vanskelig å forstå at LOs vurderinger veier tyngre enn NFFs og Helsedirektoratets

Vi har full respekt for at Norsk Manuellterapeutforening har et annet syn på dobbeltautorisasjon av manuellterapeuter enn vi i Norsk Fysioterapeutforbund. Det er en uenighet som har vart i flere år. Det er derimot urovekkende at sentrale personer i LO skal være toneangivende i en debatt de med respekt å melde åpenbart ikke forstår ringvirkningene av.

Til Fysioterapeuten sier leder for politikk og samfunnskontakt, André Nerheim, at det er underlig at NFF mener det er urovekkende at LO har makt. Han mener også det er spesielt å hevde at prosessen frem til anbefalingen i Helse- og omsorgskomiteen om å gi dobbeltautorisasjon til manuellterapeuter har skjedd i det lukkede rom.

Organiserer kun et fåtall

I tillegg forsvarer han anbefalingen og begrunner det med at andre – som for eksempel jordmødrene – har dobbeltautorisasjon. Og helt til slutt inviterer han NFF inn i varmen. Til LO.

Gjennom uttalelsene i Fysioterapeuten er det nå hevet over enhver tvil at det er LO som – på vegne av manuellterapeutforeningen – har dyttet så hardt i Arbeiderpartiet, at partiet åpenbart ikke våger noe annet enn å følge LOs krav. Det er, slik vi har hevdet tidligere, urovekkende.

Vi mener LO ikke har kompetanse til å kunne gi denne type råd. De har heller ikke norske fysioterapeuter i ryggen. De organiserer kun et fåtall av norske fysioterapeuter.

Likevel klarer de, takket være LOs nære bånd til Arbeiderpartiet, å snakke et fåtall av norske fysioterapeuters sak. Det at LO har makt, har vi forstått lenge. Det at de styrer norsk helsepolitikk, er urovekkende. Det har vi sagt før. Det mener vi fortsatt.

I hvilke fora har prosessen vært åpen?

Nerheim påpeker også at det er spesielt at vi hevder prosessen frem til behandlingen i komiteen har vært lukket. Da er vårt spørsmål: I hvilke fora har den vært åpen? Forslaget fra Bent Høie, som er bakgrunnen for at komiteen behandlet saken, inneholdt ikke forslag om dobbeltautorisasjon for manuellterapeuter. Det var heller ikke en del av høringen. Det at komiteen dermed skulle ta det med, lå kanskje i kortene for LO, men ikke så åpenbart for oss.

Vi forstår nå at vi har vært naive. Vi har trodd at demokratiet står sterkt i Norge. Nå må vi tro om igjen.

Nerheim forsvarer også dobbeltautorisasjon for manuellterapeuter og viser til at andre profesjoner har det. Han mener manuellterapeutene som profesjon «i større grad vil avhjelpe fastlegene med å behandle pasienter med muskel- og skjelettlidelser».

Vi undrer oss over hvorfor LOs medarbeider mener manuellterapeuter må ha dobbeltautorisasjon for å avhjelpe fastlegene. Har LO og Norsk Manuellterapeutforening spurt legene om de ønsker en slik avhjelping?

I vår verden – i den verden hvor alle fysioterapeuter jobber – samarbeider fysioterapeuter godt med både fastleger og andre leger allerede i dag.

Ikke antall autorisasjoner det kommer an på

Det er nok å vise til et rykende ferskt eksempel fra Tromsø, hvor fysioterapeuter med én autorisasjon har overtatt 1.000 pasienter fra legene på kort tid. Og det med legenes støtte.

Hvis LO i hovedsak ønsker dobbeltautorisasjon for at flere fysioterapeuter skal avlaste legene, kan vi berolige LO med at det holder med den autorisasjonen vi har i dag. Det er ikke antallet autorisasjoner det kommer an på. Det er hvilken spesialitet og erfaring du har som fysioterapeut, som er avgjørende.

Derfor trenger vi offentlig godkjenning av spesialistene våre. Ikke flere autorisasjoner som bare forvirrer mer enn det oppklarer.

PS! Vi takker for invitasjonen til å bli en del av LO. Vi forstår at det er åpenbart det vi må, hvis vi skal være trygge på at meningene til landets desidert største fagorganisasjon for fysioterapeuter blir hørt. Er ikke det urovekkende?