Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
Forslag om frisklivs-kutt i Askøy kommuneArkivfoto
Hvordan skal dette gå, Askøy kommune?
Fysioterapeut og NFF-tillitsvalgt Anita Svarstad Greenland er kritisk til at det foreslås å kutte over en stilling ved Frisklivssentralen i Askøy kommune.
Skrevet av Anita Svarstad Greenland, tillitsvalgt, Norsk Fysioterapeutforbund.
I forrige uke la kommunedirektøren i Askøy Kommune frem forslag til budsjett 2023 og økonomiplan 2023-2026.
Her skrives det at på den «Helsefremmende øyen er hovedmålet at vi skal jobbe systematisk for å gi innbyggerne god helse hele livet». Videre sies det at en skal arbeide langsiktig, hvor «deres valg og prioriteringer baseres på et felles kunnskapsgrunnlag som sikrer at en arbeider forebyggende og helsefremmende for å bidra til en helsefremmende utvikling».
Planverk uten en plan?
Da stiller undertegnede og tillitsvalgt i Norsk Fysioterapeutforbund seg svært kritisk til at det foreslås å kutte Frisklivssentralen fra 2,6 % årsverk til 1,5%. Dette kuttforslaget samsvarer heller ikke med forslaget til den nye Helsebruksplanen for 2022-2035, som i forbindelse med forslaget til budsjett og økonomiplan fremstår som et planverk fylt med store ord uten plan eller dekning for gjennomføring.
Helsedirektoratet skrive: «Folkehelseområdet må ha oppmerksomhet på økt antall eldre i årene som kommer. Satsinger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjulpne lenger blir viktige for å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene. Dersom innsatsen dreies mer i retning av forebygging, og tidlig og mindre ressurskrevende innsats, kan det bidra til å redusere utfordringene for tjenestetilbudet fremover.»
Mer arbeid for samme velferd
Ifølge Perspektivmeldingen Meld.St.14 (2020-21), må unge jobbe mer for å få samme velferd som foreldregenerasjonen. Hele en av tre må jobbe med helse fram mot 2060 og dette vil det trolig ikke være mulig å oppnå. Da må vi se til kunnskapsgrunnlaget knyttet til forebygging, som anbefaler tiltak som gir bedre helse, både fysisk og psykisk, slik at vi utsetter tidspunktet de eldre vil trenge hjelp fra helsevesenet.
Gode resultater ved Frisklivssentralen på Askøy
Frisklivssentralen Askøy har som målsetting å fremme helse og forebygge sykdom. Gjennom gruppetilbud og veiledning gir sentralen støtte til å endre levevaner, komme i gang med fysisk aktivitet og å mestre hverdagen bedre. Tjenesten har stor etterspørsel med over 360 henvisning så langt i 2022 og gir tilbud til flere hundre personer over 18 år hver uke i form av kurs, forløp og aktivitet. Med bare 2,6% stilling har driften kontinuerlig fokus på en effektiv og samfunnsøkonomisk tilnærming. En bør merke seg at hver uke deltar ikke mindre enn 220 eldre Askøyværinger på fysisk aktivitet og sosialt samvær i regi av Frisklivssentralen!
Og apropos
I regionalt samarbeidsmøte for Frisklivssentraler i Vestland Fylke denne uken kommer det frem at ingen andre kommuner i Vestland velger å kutte i sine Frisklivstilbud. Tvert imot informeres det om at flere kommuner velger å følge anbefalingene til Helsedirektoratet, hvor de vil satse på Frisklivssentralene og kunnskapsbasert forebygging.
Kutter i det som kan være svaret
Hvorfor foreslår kommunedirektøren at politikerne på Askøy bør kutte i forebygging og kutte i den tjenesten som kan være mye av svaret på fremtidens utfordringer? Tør kommunedirektøren virkelig å gå imot nasjonale anbefalinger om å satse på forebygging, som vil kunne redusere trykket på helse- og omsorgstjenestene? Hvor er kunnskapsgrunnlaget og den langsiktige tenkingen som tilsier at dette er riktig anbefaling?