Kritisk til sertifisering av artrosebehandling

Bjarne Vad Nilsen er fysioterapeut i Trondheim kommune, har mastergrad i fysioterapivitenskap fra Universitetet i Bergen, og er også spesialist i idrettsfysioterapi.  Han stiller seg kritisk til å lage et konsept med kurs og sertifisering basert på generell kunnskap, som etter hans syn bør være en del av grunnutdanningen.

Les om AktivA i artikkelen Artrose: Effekten av trening er godt dokumentert

AktivA er basert på tilsvarende modeller i Sverige, BOA, og Danmark, GLAiD. Også i Danmark har det kommet enkelte kritiske kommentarer, blant annet når det gjelder sertifisering og konseptualisering. Alle tre modellene tar utgangspunkt i NEMEX, nevromuskulær trening.

Konkurransevridning

- Hvis pasientene anbefales AktivA-sertifiserte terapeuter kan det også bli en konkurransevridning, der oppegående terapeuter blir tvunget til å gå på kurs som ikke inneholder noe nytt, skriver Vad Nilsen i en e-post til Fysioterapeuten.

- At NEMEX er bedre enn andre metoder er det ikke særlig evidens for, siden studiene så langt jeg har lest er av lavere kvalitet. At NEMEX fungerer gjør ikke nødvendigvis metoden bedre enn andre øvelser. Det er bra dokumentert at truncusmuskulatur bør trenes, men om liggende varianter er bedre enn funksjonelle stående øvelser, bør det kanskje argumenteres for. Evidensen sier vel også øvelser tre ganger per uke, mens NEMEX har to ganger per uke. Dette bør vel forklares siden det skal være evidensbasert behandling? Både i forhold til type øvelser og dosering trengs det mer forskning før evidensen er entydig. Så er spørsmålet om evidens med intervensjoner på gruppenivå blir det optimale på individnivå, skriver Vad Nilsen.

- Ikke et vanlig kurs

May Arna Risberg mener derimot at trening ved artrose er godt dokumentert. Hun er professor ved Norges Idrettshøgskole og sitter i styringsgruppen for AktivA ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Risberg understreker at det ikke bare er snakk om vanlige kurs.

- AktivA er et ikke-kommersielt prosjekt (non-profit) med langt større kostnader enn det OUS vil få inn med kursavgifter. Ortopedisk avdeling ved OUS er både kursarrangør og eier av hele prosjektet, som består av tre deler. Det aller viktigste ved AktivA er implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av artrose (1). Som del av kurskonseptet (2) får deltakende fysioterapeuter hele artroseskolen (powerpoint-fil med all informasjon), alle basisøvelser som videoer, tilgang til en egen hjemmeside med all informasjon, og tilgang til det elektroniske systemet der data skal legges inn (3). Her kan hver enkelt fysioterapeut hente ut rapporter, skriver Risberg i en e-post til Fysioterapeuten.

Brukes kunnskapen?

- Er det nødvendig med kurs og sertifisering på et område som fysioterapeuter allerede burde ha tilstrekkelig kunnskaper om?
- Men hvordan kan vi vite at alle fysioterapeuter ikke bare har oppdatert kunnskap om artrose og behandling av artrosepasienter, men at de faktisk bruker den i sin daglige praksis? Så langt har ingen kunnet dokumentere det.

- Hvis fysioterapeuter kan dokumentere hva de gjør ved å registrere utfall de kan måle på pasientene i sin praksis, vil det være et stort skritt i retning av å synliggjøre våre resultater for denne pasientgruppen, både for andre yrkesgrupper og ikke minst for samfunnet, skriver Risberg.

Nasjonalt kvalitetsregister

Hun viser til at det er nettopp dette som er den tredje delen av prosjektet. Alle AktivA-sertifiserte fysioterapeuter skal få tilgang til et elektronisk system som de skal bruke i sin daglige praksis.

- Dette elektroniske datainnsamlingssystemet skal bli et nasjonalt kvalitetsregister, det første i sitt slag i Norge for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Da kan vi dokumentere at fysioterapeuter har implementert kunnskapsbaserte retningslinjer, påpeker Risberg.

- I spesialisthelsetjenesten vil en slik synliggjøring av AktivA-terapeuter bidra til henvisning av pasienter som ikke skal opereres. Mange ortopeder har etterlyst en slik synliggjøring, der man også kan følge utviklingen av behandlingen over tid. Dette har vært et stort tema de siste årene når det gjelder pasienter med degenerativ menisk, som egentlig er tidlig artrose. De skal ikke opereres, de skal trene! Nå vil ortopeder og fastleger kunne sende disse pasientene til et kvalitetssikret system, der data og rapporter fra pasientene også kan sendes tilbake til henvisende leger, skriver May Arna Risberg på vegne av styringsgruppen ved OUS.

Driftstilskuddsordningen

- Bjarne Vad Nilsen, hvordan kan man ellers sikre at oppdatert kunnskap blir implementert i klinikken rundt om i landet?

- Ja, det er det store spørsmålet. Noen er interessert i å oppdatere seg kontinuerlig, andre gjør minst mulig. Den oppdaterte kunnskapen er tilgjengelig og det kreves ikke all verden å lese seg opp. Men så lenge det ikke får noen konsekvenser blir det nok slik. Driftstilskuddsordningen kan i seg selv føre til manglende implementering, skriver Bjarne Vad Nilsen.