Korsbåndskader: Unge mennesker med gamle knær

Som fysioterapeuter har vi alle et forhold til korsbåndskader, gjennom utdanning, pasienter – eller kanskje oss selv. Vi vet at mennesker som utfører såkalte «vridningsidretter» er spesielt utsatt. Bilder florerer på nettet av håndballspillere, fotballspillere og alpinister som skader seg. Man ser av bildene at dette har gått galt. Mange tenker korsbåndskade. Men tenker vi også på bruskskade, degenerative forandringer og artrose? 

Retur til idrett 

Felles for svært mange idrettsutøvere som skader seg, er at de har et sterkt ønske om å returnere raskt til idrett. Toppidrettsutøvere er gjerne helt avhengige av å returnere raskt, da dette tross alt er jobben deres. Mange returnerer også relativt raskt, og kan fortsette karrieren. De virkelig store problemene oppstår ikke nødvendigvis på kort sikt, men etter mange år. Bruskskaden som oppstod i forbindelse med den fremre korsbåndskaden førte nemlig til leddsykdom: Degenerative forandringer i kneet, og post-traumatisk artrose. 

Når det oppstår en akutt bruskskade, starter kroppen en inflammasjonsprosess i og rundt skadestedet. Risberg pekte i sitt innlegg på at nettopp dette det er helt essensielt å få mer kunnskap om, da det virker som om det er denne prosessen som ikke stopper opp hos de pasientene som senere utvikler artrose i kneet på grunn av skaden. Dermed blir spørsmålene, ifølge Risberg:

- Hva skjer idet en skade oppstår?

- Hva kan vi som fysioterapeuter gjøre?

- Hvordan kan vi stoppe inflammasjonsprosessen?

- Hvilken rolle spiller belastning i disse prosessene? 

Risberg var i alle tilfeller opptatt av at en skadet utøver ikke skal slippes løs i sin idrett før det fysiske funksjonsnivået er like godt som det var før skaden oppstod.

Dyreforsøk

Flere dyreforsøk har gitt oss kunnskap om hva som skjer i leddet ved ulike typer belastning. Risberg sa i sitt innlegg at en for stor belastning av de affiserte strukturene kan føre til en negativ påvirkning av hele ben- og bruskmetabolismen. Det er viktig å huske at brusk, benvev og synovium i leddet er en funksjonell enhet. De er ikke adskilte vev, men påvirker hverandre. Statisk belastning viser seg å påvirke negativt. Varierte bevegelser med såkalt moderat belastning er å foretrekke. Hypotesen kan dermed bli at riktig rehabilitering med moderat belastning kan stoppe inflammasjonsprosessen, og dermed være sykdomsmodifiserende. Rottene i dyreforsøkene utviklet mikrotraumer og opprettholdt inflammasjonsprosessen ved høy belastning etter påført skade. 

Det neste spørsmålet er dermed å finne mer ut av hva vi mener med optimal moderat belastning, samt hvilke bevegelser og øvelser som er å foretrekke. 

Mangler gode effektstudier 

Risberg sa videre at vi har for liten kunnskap om god rehabilitering etter denne typen skader. Vi vet at målrettet skreddersydd opptrening hjelper, men vi har ingen rehabiliteringsprogram som er bedre enn andre på grunn av for dårlige effektmålinger i den forskningen som til nå er utført.

-  Vi må forstå leddene, leddhelsen og få mer kunnskap om mekanobiologi før vi kan utvikle de virkelig gode rehabiliteringsprogrammene, mente hun, samtidig som hun presiserte at vi allerede har noen gode studier som viser hvilke typer rehabiliteringsøvelser som belaster hvilke strukturer og områder i kneleddet. Dette er viktig kunnskap når vi har en pasient med nettopp en bruskskade på disse aktuelle områdene som belastes.