Førsteamanuensis Tuva Moseng og professor Nina Østerås ved Diakonhjemmet sykehus.
Foto: Kathrine Daniloff/Diakonhjemmet sykehus
Europeisk studie: Nye behandlings-anbefalinger for hofte- og kneartrose
De nye anbefalingene er basert på publisert forskning fra 2012 og frem til i dag, og består av to overordnede prinsipper og åtte evidensbaserte behandlingsanbefalinger for pasienter med hofte- og kneartrose.
Studien ble ledet av professor Nina Østerås og førsteamanuensis
Tuva Moseng ved Diakonhjemmet sykehus.
En ekspertgruppe bestående av 23 ledende fagfolk og to personer
med artrose fra til sammen 14 europeiske land har samarbeidet om jobben,
skriver Diakonhjemmet sykehus i en pressemelding.
Les de nye anbefalingene her.
Omfattende jobb
Ekspertgruppen hadde sitt første møte i januar 2022. Norge
var godt representert med fire medlemmer. Foruten Østerås og Moseng, deltok
også professor Anne Therese Tveter og professor Ingvild Kjeken fra
Diakonhjemmet sykehus.
- De forrige anbefalingene kom i 2013. Vi har gjennomgått all
relevant forskning som har blitt publisert på feltet fra 2012 og frem til i
dag. Syv av de åtte anbefalingene er understøttet av randomiserte kontrollerte forskningsstudier, sier førsteamanuensis Tuva Moseng, som har hatt ansvaret for gjennomgangen
av publisert forskning.
De åtte anbefalingene
· Skreddersy en helhetlig behandlingsplan for
hver enkelt.
· Gi informasjon som gjør pasientene i stand
til å forstå og mestre sykdommen.
· Utvikle individuelt tilpasset
treningsopplegg, med riktig dosering over tid.
· Vurder hvordan treningen best kan tilbys
den enkelte (for eksempel som gruppetrening, individuelt eller digitalt).
· Anbefal å opprettholde en sunn kroppsvekt,
og om nødvendig, å gå ned i vekt.
· Anbefal gode sko og ganghjelpemidler, som
krykke eller stokk, ved behov.
· Gi råd om tilpasninger på arbeidsplassen
for å støtte personens evne til å stå i arbeid.
· Gi støtte over tid til livsstilsendringer,
som kan hjelpe personen til å leve sunnere.
To overordnede prinsipper
Det første prinsippet er at man skal bruke en biopsykososial
tilnærming når man undersøker pasienten. Behandler skal vurdere fysisk og
psykisk status og hvordan pasienten fungerer i hverdagen, både med hensyn til deltagelse
i arbeid og på fritiden.
Det andre prinsippet er at pasienten får nødvendig kunnskap
for å delta aktivt i sin egen behandling, og at behandlingen som tilbys skal
være basert på samvalg. Behandler skal vurdere hva pasienten har behov for og
foretrekker, og hva som er mulig å gjennomføre for den enkelte.
- Alt dette er viktig for videre behandling, men vanskelig å
forske på. Derfor har vi løftet innholdet ut av de tidligere anbefalingene og gjort
dem om til overordnede prinsipper basert på grunnleggende fagkunnskap. For de
åtte anbefalingene har vi oppdatert språket, forkortet dem, og satt dem i en
mer logisk rekkefølge, sier Moseng.
Les artikkelen i BMJ her.
Solid enighet om formuleringene
Anbefalingene ble formulert basert på funnene fra
litteraturen og gruppens fagkunnskap. Til slutt stemte medlemmene av
ekspertgruppen over hvor enige de var i formuleringen av hver enkelt anbefaling.
- På en skala fra 0-10, der 10 var «fullstendig enig», var det
en gjennomsnittlig enighet på mellom 9,2 og 9,8 på hver enkelt anbefaling. Vi
er svært fornøyde med at oppdateringene er så bredt forankret i ekspertgruppen,
sier Moseng.
Pasientinformasjon og egenmestring
Det ble også stemt over i hvilken rekkefølge anbefalingene
best kan iverksettes i klinisk praksis.
- Vi vet at det kan være krevende å gjøre behandlingsanbefalinger
om til klinisk praksis, og at dette kan ta veldig lang tid. Derfor ble
medlemmene i gruppen bedt om å rangere anbefalingene basert på hvilken de mente
var den viktigste å få på plass først. På denne rangeringen var det anbefalingen
om å gi pasientinformasjon og støtte til egenmestring av sykdommen som ble rangert
som nummer én, forteller Moseng.
