– Snarvei til å forstå samspillet mellom arv og miljø

Vi er på Diakonhjemmet sykehus, nærmere bestemt Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR), hvor post doc Magnusson velvillig tar imot oss til en forskningsprat.

Les også artikkelen på side 36 i ebladet.

– Det var Kåre Birger Hagen, enhetsleder ved NKRR, som hadde ideen til prosjektet, som altså går ut på å gjennomføre en tvillingstudie hvor man kobler data fra Norsk Tvillingregister med data fra Norsk Leddproteseregister, forklarer Magnusson.

Selv disputerte hun på vårparten 2015, med Hagen som hovedveileder. Forskningsprosjektet hun skal være ansvarlig for er et samarbeid mellom NKRR, Folkehelseinstituttet og Ortopedisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

Sterkt design

– Hvorfor en tvillingstudie?

– Tvillingstudier gir unik informasjon fordi eneggede tvillinger deler hundre prosent av arvematerialet, mens toeggede tvillinger deler femti prosent. Dette, kombinert med styrken ved at norske registre er landsdekkende og koblet til personnummer, gjør det i teorien mulig å studere hvordan arv og miljø spiller inn på utvikling av alvorlig artrose med lav risiko for feilkilder.

I jakten på mulige årsaker til alvorlig artrose vil også faktorer som overvekt, fedme, fysisk inaktivitet og livsstilssykdommer hos eneggede og toeggede tvillinger bli undersøkt.

– Finner man lik sammenheng mellom livsstilsfaktorene og artrose hos både en- og toeggede tvillinger, innebærer det at artrose kan forebygges og følgelig i mindre grad er bestemt av arvelige faktorer.  Vi kan da stole mer på resultatene fra tidligere og fremtidige observasjonsstudier siden arv som en forstyrrende faktor er eliminert. Men –  vi får en oppgave i å studere hvordan vi kan forebygge. Er en sunn vekt, et høyt eller lavt aktivitetsnivå og/eller å unngå livsstilssykdommer gjennom livsløpet viktigst for å unngå artrose? Man har for eksempel funnet både en mulig beskyttende og en bidragende effekt av et høyt aktivitetsnivå i tidligere studier, sier Magnusson.

På grunn av det sterke forskningsdesignet kan studien åpne for en snarvei til å gjennomføre målrettede intervensjoner og folkehelsearbeid, ifølge fysioterapeuten.

– Det er grunn til å se nærmere på den faktoren vi måtte finne som er sterkest assosiert med leddproteseoperasjon i nye studier. Som aktive fysioterapeuter må vi jo ha en hypotese om at livsstil betyr mer enn arv. Kanskje kan det sterke designet også brukes direkte i informasjon til pasienter. Vi opplever interesse for prosjektet fordi mange pasienter mener de har fått artrosen sin på grunn av arv, sier Magnusson.

Metoden har imidlertid også enkelte svakheter, ifølge forskeren.

– Aktivitets- og kroppsvektdataene i tvillingregisteret er selvrapporterte. Det betyr at disse må gjennomgås før vi går løs på å studere dem som mulige forklaringsfaktorer. Vi kan heller ikke skille på røntgenfunn og smerte i studien. Disse kan ha forskjellige risikofaktorer, men for å få leddproteseoperasjon må begge være til stede. Til gjengjeld er leddproteseoperasjon et klinisk relevant utfallsmål fordi det er et stort inngrep for pasienten og koster samfunnet enorme summer, understreker Magnusson.

Slitasjebegrepet på vei ut

Hva kan Magnusson fortelle om holdninger til artrose før og nå – altså om man bør bruke eller spare leddene?

– Vi prøver vel å gå bort fra slitasjebegrepet i dag. Det er vist ganske tydelig at fysisk aktivitet hjelper når man først har fått artrose. Hvorvidt trening og fysisk aktivitet motvirker utviklingen av artrose vet man mindre om. Store populasjonsbaserte studier som er gjennomført på for eksempel løpere gir heller ikke noe klart svar.

– Hva med anbefalte treningsformer?

– Det er skrevet internasjonale retningslinjer for dette, og anbefalingen er at treningen skal bestå av en kombinasjon av utholdenhet og styrke. Videre skal pasienten finne rett balanse mellom hvile og aktivitet, men disse anbefalingene gjelder altså pasienter som allerede har utviklet artrose, påpeker Magnusson.

Avansert metodikk

Vi tar oss tid til å spole litt tilbake til Magnussons doktorgradsarbeid.

– Jeg satt med vanskelige data, men prøvde å gjøre det beste ut av det ved å lære meg mye forskningsmetode innen epidemiologi. Selv om dette opplevdes som et slit der og da, har jeg nå stor nytte av kompetansen jeg tilegnet meg, sier hun.

Magnusson var allikevel usikker på om hun skulle gå inn i tvillingstudien.

– Da det først kom opp var jeg usikker på om dette var en god idé. Hadde vi for eksempel tilstrekkelig statistisk styrke og ressurser til å gjennomføre dette? Studien innebærer kompliserte analyser, og jeg opplevde vel også tvillingstudier å være litt 90-talls.

– Hva legger du i det?

– Etter min mening har studier av arv og gener har blitt svært avanserte siden 90-tallet, som jeg tror var tidsperioden da flest tvillingstudier ble utført. Store GWAS-studier som man gjør i dag virket liksom mer fancy, uten at jeg har forutsetninger for å gjøre dem da. Det finnes jo uhorvelig mange ideer basert på andre data som man kunne tatt tak i der arv ikke engang er et tema. Men, samarbeidspartnerne ville gjerne ha gjennomført studien, vi søkte REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, journ. anm.) og de nødvendige koblingene ble gjort. Videre ble det søkt om midler til å gjennomføre prosjektet.

Selv med rik erfaring fra metodearbeid byr tvillingstudien på utfordringer for forskeren.

– Vi opererer med uobserverte variabler (arv, felles miljø og unikt miljø) som kan innebære kompliserte analysemetoder, så det er usikkert hva vi får til. Det er veldig mye jeg må lære meg, slår Magnusson fast.

– Greit, men hvor moro er det å få være med på et slikt prosjekt?

– Det er kjempeartig! Det er kanskje litt nerdete, men jeg elsker å fordype meg i forskningsmetoder, så det oppleves som et privilegium å få være med på dette. Og det er utrolig moro å sitte med et så gullkantet design, understreker hun.

Forskningsmillioner

Prosjektet er sikret midler i millionklassen fra både Extrastiftelsen/Norsk Revmatikerforbund (2,49 millioner) og Fysiofondet (2,73 millioner).

– Midlene er tildelt for tre år, og dekker i hovedsak min lønn i tillegg til noe drift. Det arbeides også for å få til et utenlandsopphold i løpet av perioden, forteller Magnusson.

– Jeg har nå jobbet ved NKRR i tre år og blir post doc. Et utenlandsopphold vil kunne bidra med ny og nyttig input, legger hun til.

Magnusson ser ut til å ha blitt et «forsk-ningsdyr», noe som krever høy grad av konsentrasjon og dedikasjon.

– For meg har det vært avgjørende å kunne dykke ned i arbeidet. I fysioterapimiljøet er det vel en oppfatning om at man bør være en del av tiden i klinikk, men det passer dårlig med hvordan jeg arbeider. Analysene jeg kjører er tidkrevende og jeg må iblant kjøre dem over natten. Da sier det seg selv at man må være svært nøyaktig og konsentrert i forkant, understreker Magnusson.

Og mer forskning blir det. Hun har nylig blitt koordinator for en studie av håndartrose, hvor røntgenforandring og opplevd smerte skal studeres. Det innebærer tjue prosent stilling på toppen av de hundre prosentene Magnusson har fra før.

– Det skal nok gå bra! Det gjelder bare å være flink til å dele opp tiden, sier hun.

Les også artikkelen på side 36 i ebladet.