Forsker om vektkontroll ved artrose: – Vekt kan være et følsomt tema

– Det mangler tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby pasientene behandling hos klinisk ernæringsfysiolog. Et slikt tilbud tilhører unntaket, ikke regelen, forteller Østerås. Hun er enhetsleder ved Nasjonalt Kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR), professor ved Universitet i Oslo (UIO) og har selv forsket på kvalitet i behandling av artrose siden 2009.

Ved Grønn Kongress Revmatologi, arrangert av Diakonhjemmet Sykehus, ble det nylig presentert nye og spennende forskningsfunn for behandlingen av revmatiske muskel- og skjelettsykdommer, inkludert artrose. Gjennomgående for funnene som ble presentert, var betydningen av vektreduksjon ved overvekt, som fremdeles anses som av de viktigste førstelinjebehandlingene for pasientgruppen.

– Det finnes ingen norske kliniske behandlingsanbefalinger for artrose, og standardbehandling baserer seg derfor på internasjonale retningslinjer. Her er det stor enighet om at god informasjon om sykdommen, trening og vektreduksjon kan regnes som kjernebehandling ved hofte- og kneartrose, forteller Østerås.

Fysioterapeuten involvert i flere tiltak

Østerås mener fysioterapeutens kompetanse er svært relevant for en behandling i tråd med de kliniske retningslinjene.

– Fysioterapeuten er godt egnet til å gi pasientundervisning gjennom artrosekurs. Informasjonsdelen av behandlingen kan fysioterapeuten håndtere godt, sier hun.

Samtidig presiserer hun at det nasjonalt fremdeles er en vei å gå når det kommer til å gi pasientgruppen et tilstrekkelig tilbud som er i tråd med behandlingsanbefalingene.

– Dessverre viser befolkningsundersøkelser og undersøkelser fra ulike deler av landet at kun 40 prosent av pasientene opplever å ha fått god informasjon om sykdommen. Her har vi et stort forbedringspotensial for å komme i tråd med de internasjonale retningslinjene, sier hun.

Østerås kan fortelle at når det kommer til veiledet trening, viser undersøkelsene at pasientene i større grad opplever at de får et tilstrekkelig tilbud.

– Når det gjelder å få informasjon om betydningen av fysisk aktivitet og få tilgang på fysioterapeut, ligger vi bedre an, også sammenlignet med andre land, eksempelvis Danmark. Jeg tror vi har relativt gode fysioterapiressurser, selv om det også forekommer ventelister her, sier hun.

Hun mener fysioterapeutens kjernekompetanse innen treningsfysiologi og treningslære generelt er viktig for å kunne gi god behandling med fysisk aktivitet som strategi.

– Gruppetilbud gjør også at man kan møte et stort behov. Noen ønsker individuell oppfølging, mens de fleste kan ha god nytte av et gruppetilbud, forklarer hun.

Østerås presiserer at det ikke finnes grunnlag for å hevde at noen treningsformer er spesielt mer egnet enn andre i behandlingen av artrose.

– Forskning viser at type treningsform er mindre viktig, og at både styrke-, utholdenhetstrening og en mind-body-basert trening kan være tilnærmet like virkningsfullt. Trening i vann har også vist seg å være et godt alternativ ved smerte relatert til belastning av vektbærende ledd.

Hun trekker frem Aktiv med artrose (Aktiv A) som et pasienttilbud som favner relevante behandlingstiltak, og som er i tråd med de internasjonale kliniske retningslinjene.

– Aktiv A er inspirert av lignende tilbud i Sverige og Danmark og er bygget på gjeldende vitenskapelig evidens. Pasientdelen inneholder artroseundervisning og treningsoppfølging, og selv om tilbudet er rent fysioterapeutisk, har det har også vært tradisjon for at de nasjonale kostholds anbefalingene inngår i undervisningsprogrammet på artrosekurset, forteller hun.

Vektreduksjon som behandlingsstrategi

Østerås forklarer at overvekt er uheldig ved hofte- og kneartrose på grunn av den mekaniske belastningen på leddet, sammen med en utskillelse av inflammatoriske signalstoffer fra fettvevet.

– Effekten av vektreduksjon er godt dokumentert for kneartrose, og behandlingsanbefalingene er hovedsakelig basert på forskning på denne undergruppen. Likevel anbefaler de nyeste britiske kliniske retningslinjene, som nå er på høring, denne strategien også ved hofte- og håndartrose, forteller hun.

Og forklarer:

– Overvekt fører til økt betennelsesaktivitet, og nyere forskning viser at vektreduksjon kan forebygge utvikling av kneartrose og redusere eller bremse en progresjon av de strukturelle endringene i leddene.

Østerås mener derfor at vektreduksjon spiller en viktig rolle som del av behandlingen for denne pasientgruppen.

– Vektreduksjon reduserer smerte, bedrer funksjon og bremser videreutvikling av sykdommen. Noen ganger kan det også være nødvendig å redusere vekt for å kunne komme i gang med trening, sier hun.

Samtidig peker hun på at tilgangen på et ernæringsfysiologer, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, er begrenset.

– Jeg har snakket med mange fastleger og fysioterapeuter som er fortvilet fordi de ikke har et sted å henvise pasientene for tett og kompetent veiledning med kostholdsendringer, sier Østerås.

– Vekt kan være et følsomt tema

Selv om Østerås beskriver fysioterapeuter som godt egnet til å kunne gi pasienter med artrose undervisning om sykdommen og tilpasset treningsopplegg, peker hun samtidig på at en manglende kompetanse på ernæring og vektreduksjon som behandling.

– Så vidt meg bekjent utgjør ikke dette tema noen særlig stor del av innholdet i utdannelsesprogrammet. Derfor tror jeg en del fysioterapeuter kvier seg litt for ta det opp i behandling, sier hun.

Og legger til:

– Vekt kan være et følsomt tema. Det kan fort bli til «elefanten i rommet» og et tema som fysioterapeuten er usikker på om man skal, bør eller vil gå inn på. Det finnes også forskning fra England som viser at fysioterapeuten ikke føler seg kompetent på området og heller ikke anser det som sitt ansvar.

Samtidig tror Østerås at det finnes fysioterapeuter som baserer seg på de internasjonale behandlingsanbefalingene i samtale med pasienten.

– Det å snakke om tema i en mer generell vending og informere om hva forskningen sier om betydningen av vektreduksjon eller å beholde «en sunn kroppsvekt, kan være en god måte å nærme seg tema på, sier hun.

Hun mener pasienten likevel bør ha tilgang på kvalifisert helsepersonell ved vektreduksjon.

– Det er et komplekst tema. Noen få klarer seg kanskje med noen generelle anbefalinger og informasjon, men mange trenger mer støtte i prosessen. Da tror jeg at fysioterapeutens kompetanse ikke helt strekker til.

Hun mener fastlegen kan være en naturlig samarbeidspartner.

– Frisklivssentralene kan også tilby kostholdsrelaterte lavterskelkurs, og disse kan være et godt supplement til treningsbehandling hos fysioterapeuten, forteller hun.

Fysisk aktivitet viktig for å vedlikeholde

Østerås mener at fysioterapeutens behandling delvis kan og bør rette seg mot vektkontroll.

– Diett er det viktigste parameteret for vektreduksjon. Når det gjelder å vedlikeholde endringene og kontrollere vekt, får fysisk aktivitet en større betydning. I denne fasen kan fysioterapeuten bli en nøkkelperson, sier hun.

Hun beskriver en ideell situasjon som et samarbeid mellom fysioterapeuter og klinisk ernæringsfysiologer.

– Men det mangler dessverre et tilstrekkelig tilbud til de pasientene som har behov for vektreduksjon som behandlingsstrategi. Derfor kan det være en god tommelfingerregel at man som fysioterapeut kan inkludere informasjon om betydningen av vekt og fordelene med en «sunn» vekt med alle pasienter som får artrose. Det er oftere enklere å forebygge overvekt enn å oppnå vektreduksjon ved overvekt, sier hun.

Og legger til:

– De fleste pasienter er også klar over det selv dersom de har en overvekt, og pasienten kan derfor også ta ansvar for om informasjonen er relevant for dem.

Østerås foreslår flere treningsformer som kan egne seg godt, dersom pasienten ikke har oppnådd en mer optimal vekt før behandling hos fysioterapeut.

– All aktivitet i vann, sykling, gange med gå-staver, langrenn eller step-maskiner er trening som vil gi mindre belastning på leddene, og som kan være fint å starte med. Et godt tilpasset treningsprogram vil være et veldig godt tiltak for å oppnå progresjon.

Hun mener fysioterapeuten kan være en god sparringspartner, og at det er viktig at de trygger pasienten på at litt økte smerter i etterkant av trening ikke er farlig, så lenge man er obs på å unngå gradvis økende smerter over tid og øvelser som gir hevelse i leddet.

– Det aller viktigste er at det er en lystbetont trening som pasienten er motivert for å drive med over tid, forklarer hun.

Her kan du lese de oppdaterte kliniske retningslinjene fra England, som nå er under høring. Og her, finner du en kortversjon.