- Skrikende behov for mer kunnskap
– Det er vanskelig å forstå at helsestatsråden ikke ventet på de første forskningsresultatene, sier professor Petter Borchgrevink.
Han er leder for den ene forskningsarmen som er tilknyttet Hysnes, og er også medisinskfaglig leder ved helsefortet.
– Hvorfor bør Hysnes Helsefort bestå, Petter Borchgrevink?
– For oss som har drevet forskning på HHF er det vanskelig å forstå at helsestatsråden ikke har ventet noen få måneder på de første avgjørende forskningsresultatene, før han har tatt en avgjørelse.
– Den helhetlige avgjørelsen er det helsepolitikerne som tar. Men det kan se ut til at man ikke har lagt nok vekt på at det er et skrikende behov for mer kunnskap om hvorfor så mange er langtidssykemeldte, og for mer forskning på hvilke rehabiliteringstilbud som kan være mest virksomme.
– Fra et forskerstandpunkt er HHF et svært viktig sted, der vi har kunnet undersøke og intervjue mange langtidssykemeldte bare en time unna NTNU. De har vært svært motiverte til å være med i studier for å prøve ut avanserte behandlingsmetoder som kan komme andre pasienter og samfunnet til gode.
– Hva tenker du om fremstøtet fra Rissa kommune og Helse-Midt om å berge driften til sommeren 2016?
– Dette har jeg så vidt sett i avisene og har ingen mening om. Det eneste vi ved NTNU kan gjøre er å få så mye kunnskap ut av de innsamlede dataene som mulig ved å skrive en foreløpig rapport om ca. tre måneder og publisere artikler i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter. Vi vil også fortsette med å samle inn data.
– Hva vil skje med forskningen om Hysnes etter hvert legges ned?
– Takket være HHF er forskningsmiljøet omkring langtidssykemeldte, sammensatte symptomlidelser og trygdemedisin styrket og forskningen vil uansett fortsette. Flere institutt ved NTNU er engasjert, og NTNU har vært ledende med på å danne et skandinavisk forskningsnettverk. Verdien av fortsatt drift ved HHF, vil være at vi vil kunne undersøke mange langtidssykemeldte og stadig prøve ut bedre behandlingsmetoder for å avhjelpe et stort helse- og samfunnsproblem, sier Petter Borchgrevink.