Hernes Institutt: God funksjon på tross av plager

På Hernes institutt i Elverum kommune jobber fysioterapeuter, leger, ergoterapeuter, idrettspedagoger, arbeidsinstruktører og attføringskonsulenter sammen med pasienter om tilbakeføring til jobb. Virkemidlene er blant annet kognitiv adferdsrettet terapi og et biopsykososialt tankesett. Pasienter med langvarige smerter – eller plager – får tett oppfølging, realistisk arbeidstrening og en aktiv tilnærming.

50 år gamle Mette Høisveen er en av mange som har jobbet seg sterkere og sterkere underveis i oppholdet ved instituttet.

– Jeg var spent på om dette ville virke, og var skeptisk til om jeg skulle tørre å bruke ryggen. Jeg har jo vært redd for å gjøre ulike bevegelser, fordi jeg tenkte det ville bli vondere, forteller hun til Fysioterapeuten.

Høisveen er i sin siste uke av et seks ukers opphold på Hernes. Ryggen har vært smertefull i mange år, og ryggen har vært hemmende for arbeidet. Det siste året har 50-åringen vært sykemeldt.

I tillegg til å bygge opp styrke og kondisjon, trener Høisveen på praktiske oppgaver hun har i den vanlige arbeidshverdagen sin i barnehage.

Halvparten tilbake i jobb

På Hernes institutt hadde de litt over 300 pasienter i 2019. De fleste langtidssykmeldt – i gjennomsnitt sju måneder, en fjerdedel over ett år. Pasientene kjennetegnes gjerne av at de har sammensatte langvarige plager, de fleste har eller har hatt relativt tunge fysiske yrker og mange har lav utdanning. De har gjerne forsøkt andre typer behandling – uten å komme tilbake i jobb.

I 2019 viste det seg at halvparten av pasientene var tilbake i jobb etter ett år.

– Mange av våre pasienter har sammensatte problemstillinger og begrensede muligheter i arbeidslivet. Det er ofte ikke så enkelt å bare bytte til en annen jobb, forteller fysioterapeut Erlend Haukland Våge.

Våge understeker at de ikke utfører passiv behandling, men veiledning og aktive tiltak – sammen med utadrettet virksomhet opp mot arbeidsgivere og NAV – for å nevne noen.

– Vi prøver å tenke helhetlig, og jobber etter en biopsykososial modell. På Hernes Institutt har vi fokus på hva pasienten får til. Målet er at pasientene skal komme tilbake i jobb, ofte til tross for smerter og nedsatt funksjon. Vi ønsker å gi pasientene våre verktøy, slik at de kan leve med plagene sine på en mer hensiktsmessig måte, forklarer Våge.

Han sier noe av grunnen til at de ikke primært er opptatt av å fjerne smertene, rett og slett er fordi det ofte ikke er mulig på kort sikt.

Dialog og tilpasning

På instituttet jobber de sju fysioterapeutene i tverrfaglige team med en tilnærming basert på kognitiv adferdsterapi. De har to tverrfaglige team bestående av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, attføringskonsulent, arbeidsinstruktør og idrettspedagog.

Pasientene får tilpasset fysisk aktivitet, og teamet jobber samtidig med hva som kan gjøres overfor arbeidsplassen, NAV og om det er aktuelt, med omskolering. Opplegget tilpasses individuelt.

Når pasienten kommer, gjennomføres en bred kartlegging, med fokus på individet og de sosiale faktorene.

– Vi har stort utbytte av å jobbe tverrfaglig, med litt forskjellig fokus. Måten vi undersøker og kartlegger på, kan være med på å avdramatisere og skape trygghet hos pasienten, forteller Våge.

På Hernes formidles også kunnskap om kroppen og smerte i et dialogbasert undervisningsopplegg. Dette gjøres også for å avdramatisere og skape trygghet. Prinsippene er også her hentet fra kognitiv adferdsterapi.

Kollega og fysioterapeut Torunn Berggård forteller at mange pasienter er engstelige for smerter, og unngår derfor å bruke kroppen hensiktsmessig. Pasientene har ofte blitt fortalt at det ikke er farlig å bevege seg på tross av smertene, men her får de i tillegg erfare gjennom tiltak som fysisk aktivitet og arbeidstrening.

Aktivitet

Dårlig fysisk form er en gjenganger når nye pasienter ankommer. De settes i aktivitet en til to ganger hver dag. Man får prøve ut flere aktiviteter, slik at de kan få erfaringer til den viktige tiden etter oppholdet.

– Vi tilbyr alt fra ballspill og spinning til avspenning, gåturer hvor vi tenner bål i skogen, skiturer, sykkelturer og trugeturer. For å nevne noe. Mange har ikke vært i så mye aktivitet før de kommer til oss. Aktivitetene skal hjelpe pasientene i å bedre funksjon og kapasitet, for å bidra til at arbeidsevnen øker, forteller Våge.

Høisveen føler at behandlingsopplegget har truffet godt.

– Tidligere har jeg ikke likt trening så godt, jeg har mest gått tur. Fysioterapeutene har vært flinke til å forklare øvelsene. Nå merker jeg at jeg blir sterkere, og da føles det også morsommere å trene. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle tåle så mye trening som jeg har gjort her, sier hun.

Fysioterapeutene understreker at aktivitet ofte fungerer som distraksjon fra plagene, noe som kan ha en positiv innvirkning på funksjonen.

– Når pasientene gjør aktiviteter de engasjerer seg i, flyttes gjerne fokus fra plager og over på selve aktiviteten, sier Berggård. Dette kan bidra til å bryte en ond sirkel.

Tiden etter Hernes

Hvordan skal så pasientene klare å opprettholde en bedret funksjon hjemme, i en helt annen hverdag og med andre forpliktelser enn på Hernes Institutt?

– Om pasientene kommer tilbake i jobb eller ei, avhenger ikke bare av plagene vedkommende har, men også blant annet muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, geografi og muligheter i nærområdet og om pasienten har god støtte privat. Pasientens tro på egen arbeidsevne spiller også inn, sier Berggård.

Hun understreker at alder også er en faktor.

– Om pasienten er ung, kan vi for eksempel tenke på omskolering. Om pasienten er over 60 år, og kroppen ikke fungerer til det yrket man har hatt hele livet, kan en tilbakeføring være urealistisk.

– Hvordan opplever pasientene plagene når de drar?

– Mange reiser herfra med mer håndterbare plager enn da de kom inn. De sier at de er mer avslappet, er i bedre form, tåler mer og føler mer kontroll i hverdagen. Dette kan være nok til at mange kan starte i jobb igjen, sier Berggård.

Mette Høisveen er klar for gradvis opptrapping i jobb igjen. Hun har oppfattet at det blir mye egeninnsats framover, og at de seks ukene bare var en start

– Jeg har hatt mye vondt de siste årene, og ble sliten av å ha så mye vondt. Nå har jeg lært at jeg bare stivner mer og blir mindre bevegelig, om jeg unngår aktivitet. Jeg ser at ryggen tåler aktivitet. Jeg klarer å gå lengre turer og trene med tyngre vekter. Smertene er jo der, men har blitt litt mindre nå. Jeg føler jeg har fått verktøy for å håndtere det, og for å flytte fokuset bort. Nå skal jeg trene meg enda sterkere, så jeg kan trappe opp til full jobb, sier hun.