Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027:

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol presenterte torsdag Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

– Vi må gjøre mer for å dempe veksten for behovet for helse- og omsorgstjenester

Den arbeidsrettede rehabiliteringen må styrkes, sa Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da hun fredag presenterte regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringens seks hovedgrep:

· Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i vår felles helsetjeneste gjennom et fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig, tjenestenær spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å strukturere arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper. Regjeringen vil også at arbeidet med arbeidsmiljø og arbeidsvilkår skal intensiveres.

· Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus. Regjeringen vil sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser gjennom bevilgninger som tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. I beregning av demografikostnader legges det nå til grunn at marginalkostnaden utgjør 100 prosent av gjennomsnittskostnaden. Regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografisk utvikling skal dekkes, og vil sørge for oppdaterte beregninger som ivaretar dette. Regjeringen vil gi insentiver til samarbeid mellom kommuner og sykehus for å skape gode pasientforløp og bedre bruk av de samlede ressursene. Regjeringen har innført pasienttilpasset basistilskudd for fastlegene, og vil vurdere økt andel basistilskudd og endringer i aktivitetsbasert finansiering.

· Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell, slik som integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern.

· Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene hvor gevinster tas ut underveis, tydeliggjøring av aktørenes ansvar for digitalisering, prioritering av digital samhandling og etablering av en helseteknologiordning. Det skal stimulere til lokal gjennomføring av tiltak for en bedre arbeidshverdag for dem som jobber i tjenesten, innføring av personellbesparende digitale løsninger og teknologi, bedre pasientforløp og mer effektiv ressursbruk.

· Forenkle og tydeliggjøre regelverk for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene og brukerne, dele informasjon og forske. Regjeringen vil blant annet gjennomgå helseforskningsloven, fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget samt endre dagens varselordning til en meldeordning og fremme et høringsnotat med forslag til lovendringer som ledd i oppfølging av Varselutvalgets rapport. Sistnevnte ligger innenfor etableringen av et nytt nasjonalt faglig rammeverk med visjon, mål, virkemidler og nasjonale innsatsområder for bedre pasient- og brukersikkerhet.

· En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste med kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 handler om helse- og omsorgstjenesten som helhet, og skal legge rammer for både sykehusene og kommunehelsetjenesten de fire kommende årene.

–  Vi må gjøre mer for å dempe veksten for behovet for helse- og omsorgstjenester. Det handler om tre spor: Forebygge der vi kan, øke helsekompetansen i befolkningen og styrke den arbeidsrettede habiliteringen. Jeg kommer til å be Helsedirektoratet utrede hvordan vi kan omstille vår felles helsetjeneste til å bli mer forebyggende, og vurdere hvorvidt finansieringen i stor nok grad bidrar til helsefremmende og forbyggende arbeid i tjenestene våre, sa Kjerkol.

–  87 prosent av sykdomsbyrden i befolkningen består av ikke-smittsomme sykdommer. For flere tilstander som psykisk uhelse, fedme og muskel- og skjelettlidelser, går utviklingen feil vei, sa hun.

Les Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 her.

Henger ikke godt nok sammen

Regjeringen mener at de største utfordringene for vår felles helsetjeneste er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene, og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester. 

For å møte disse utfordringene, presenterer regjeringen seks hovedgrep (se faktaboks). Samlet skal disse grepene bidra til en bærekraftig utvikling slik at helsetjenesten er en attraktiv arbeidsplass for fagfolk, og at pasientene fortsatt får gode tjenester.

– Det er for mange pasienter og brukere som opplever at de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene ikke henger godt nok sammen. Det må bli enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om gode, sammenhengende pasientforløp med utgangspunkt i lokale behov og vurderinger, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Forbundsleder i NFF, Gerty Lund

Vurderer å utrede spesialistgodkjenning

I 2022 sendte Norsk Fysioterapeutforbund inn søknad om offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter og har etter det etterlyst svar på vår søknad, skriver Norsk Fysioterapeutforbund på sine nettsider.  

Regjeringen vil vurdere om det skal utredes offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper fysioterapeuter. Relevante aktører skal involveres i arbeidet. 

- Det er godt å se at regjeringen tar inn over seg vårt mangeårige arbeid for å få offentlig spesialistgodkjenning. Jeg forventer at dette vil stå i oppdragsdokumentet til Helsedirektoratet, sier Lund til fysio.no.

Powered by Labrador CMS