Ifølge medlemsregisteret til Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) jobber 133 fysioterapeuter som er passert 67 år, til tross for at de kunne ha nytt pensjonisttilværelsen. Den eldste yrkesaktive blant NFFs medlemmer er 78 år gammel. Mange av de som fortsetter å jobbe, er selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftstilskudd. Flere over 70 år har fått forlenget avtalen med kommunen. 49 av de 113 fysioterapeutene oppgir at de jobber 50 prosent eller mindre.
Slik er reglene:
- Fysioterapeuters autorisasjon bortfaller når de er 80 år gamle.
- Kommunal avtale om driftstilskudd til selvstendig næringsdrivende bortfaller når fysioterapeuten blir 70 år.
- Avtalefysioterapeuten kan søke kommunen om å få fortsette etter fylte 70 år, men da er det opptil kommunen å si ja eller nei. Ønsker man en nedtrappingsavtale etter fylte 70 år, er det også opptil kommunen å avgjøre. Søker fysioterapeuten om en nedtrappingsavtale som skal sluttføres før fylte 70 år, er det punkter om dette i ASA 4313-avtalen mellom Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og KS.
- Sykehusansatte fysioterapeuter i flere stillingskoder har både rett og plikt til å gå av med pensjon når de er 65 år (særalderspensjonsgrense).
- En del fysioterapeuter som er ansatt i kommuner eller fylkeskommuner har også en grense på 65 år, avhengig av stillingstittel og pensjonskasse. Oslo kommune har ingen særaldersgrense for fysioterapeuter.
Fysioterapeuten har intervjuet to fysioterapeuter på 73 år og en som nærmer seg 71 år om hvorfor de har valgt å fortsette å jobbe. Under er intervjuet med Sture Solvold, mens intervjuet med Kjell Ivar Skjemstad kan leses her, og intervjuet med Siri Hellandsjø kan leses her.
-Har aldri hatt noen venteliste
– Jeg tok heller inn 23 pasienter om dagen og jobbet til utpå kvelden og på lørdager, enn å la pasienter stå på venteliste, forteller 73 år gamle Sture Solvold.
En gang holdt Helfo igjen månedsoppgjøret. Solvold mistenkte at de kjørte kontroll på grunn av pasientmengden, og måtte skrive brev hvor han forklarte hvor mye han jobbet – til tross for at han da var 70 år gammel.
Sture Solvold kan se tilbake på 47 år som fysioterapeut. Da han ble 73 år gammel i fjor, fikk han nei av daværende Lindås kommune i Hordaland fylke til å forlenge avtalen om driftstilskudd nok en gang. Men Solvold var ikke klar til å gi seg.
-Jeg har fortsatt å jobbe, nå som helprivat fysioterapeut. Jeg har i gjennomsnitt litt under 10 pasienter hver dag. Som helprivat har jeg måttet begynne å annonsere, og sette opp nye tilbud, som trykkbølgebehandling. Økonomien er bedre med driftstilskudd, men samtidig stiller du litt friere som helprivat – det var ikke alltid takstene passet inn, sier han.
Solvold forteller at han jobber fordi han føler det er som en livsstil. Han liker å trene, og vil holde på jobben så lenge helsa holder.
-Jeg får også gode tilbakemeldinger på behandlingen jeg gir, sier han.
Eksperimenterer med behandling
Det siste året har han investert store summer i flere apparater i treningsrommet og i utstyr som trykkbølgeapparat. Praksisen er i underetasjen i huset hans, men han håper noen vil overta den etter hvert.
-Dagens behandling går mye på trening. Men du kan ikke trene deg frisk av alt, for eksempel ved hodepine eller akutte ryggsmerter. Har du akutte ryggsmerter, blir behandlingen enten manipulasjon eller traksjon i benk, alt ettersom, påpeker han.
Solvold sier han har prøvd seg fram med flere former for behandling. For de med kneartrose med smerter gir han tre til fem minutter med elektromagnetisk varmebehandling, før pasienten legger beina i slynger i 20 til 30 minutter og sparker med litt motstand.
- Mottoet mitt er masse bevegelse uten stor belastning. Jeg kan dokumentere at det virker. Flere har fått utsatt operasjon, og sier de har mindre smerter.
-Strekkbenken og artrosebehandlingen har ikke belegg i forskning?
- Min behandling av kneartrose er erfaringsbasert, det samme er traksjon i benk. Det å strekke ryggen kan en lese om som behandling gjennom hundrevis av år. Det meste av det vi fysioterapeuter gjør, er erfaringsbasert. Skulle vi vente på forskningsresultater for å utføre behandlinger som virker, ville yrket vært fattig. Så kan man spørre; er all forskning god forskning?
Ønsket om å bli fysioterapeut ble vekket da Solvold brakk leggen som 17-åring i en fotballkamp. Fysioterapeuten på sykehuset gjorde stort inntrykk.
Ville flytte hjemmelen
Da Solvold skulle søke om å forlenge avtalen med kommunen, viste han til den store arbeidsinnsatsen som gjorde at han var den eneste i kommunen uten venteliste.
Kommunen ville flytte hjemmelen til et større institutt på tettstedet Knarvik, da Solvold søkte om å få fortsette med driftstilskuddet i fjor. Han er oppgitt over at de ikke fikk beholde hjemmelen på Seim, der han bor. Han ble også litt provosert over at kommunen argumenterte med at det ville være bedre for den faglige oppdateringens del.
- Jeg føler meg greit oppdatert, jeg har alltid vært opptatt av faget og leser mye på nett. Jeg har hatt et godt samarbeid i 20 år med en lokal lege, som også er tilknyttet Haukeland universitetssykehus. En del kurs jeg har deltatt på, følte jeg var for teoretiske og lite matnyttige, helt til jeg kom på et kurs basert på metodikken til Cyriax i 1991.
-Flere vil si at denne metodikken anses som alternativ, og ikke er evidensbasert?
-Cyriax var etter min oppfatning en pioner innen ortopedisk medisin med sin undersøkelsesmetodikk, som gjorde det lettere å stille adekvate diagnoser. Uten hans metodikk hadde jeg stått mye svakere faglig.
-Myndighetene vil ha folk lenge i jobb. Samtidig er det rift om driftstilskuddene og mange unge fysioterapeuter som sliter med å få seg jobb. Hva tenker du om den motsetningen?
-Det er for få driftstilskudd. Myndighetene burde ha åpnet for at fysioterapeuter kan få Helfo-refusjon uten at de har driftstilskudd. Når det gjelder unge og driftstilskudd, så er det jo noe med at de første årene etter man er utdannet, kan man lite. Det er et praktisk yrke, og man må ha innsikt, erfaring og mye kunnskap for å stille diagnose, mener han.
