Psykomotorisk fysioterapi-stilling ved sykehusklinikk bevares
-Vi har kjempet hele veien med gode argumenter og mye støtte, hjelp og engasjement fra flere hold, sier tillitsvalgt.
-Vi fikk signaler underveis i prosessen om at innspill og argumenter var blitt tatt til etterretning, og antar at medvirkning har vært av stor betydning for utfallet, sier klinikktillitsvalgt Mona Andreassen til Fysioterapeuten.
Økonomiske utfordringer
Bakgrunnen for forslaget om å fjerne stillingen skal ha vært økonomiske utfordringer ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus (OUS).
Ifølge Andreassen var det fra klinikkens side behov for å identifisere tiltak som skulle vurderes videre gjennom prosesser som følger sykehusets vedtatte struktur for organisasjonsendringer for større organisasjonsendringer: En idefase, utredningsfase og en vedtaksfase før en beslutning om endring finner sted.
Stillingen som psykomotorisk fysioterapeut ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) var ifølge Andreassen en av flere foreslåtte tiltak i seksjonen, og blant flere tiltak i klinikken.
Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS har over tid vært gjennom flere prosesser i forbindelse med klinikkens økonomiske utfordringer og budsjetterte rammer for 2023.
-Nå har det ifølge blitt bestemt at stillingen skal bevares, og ikke gå igjennom enda en ny utredning, i fase 2, som først foreslått, forteller Andreassen til Fysioterapeuten.
Verdifull kompetanse
-Stillingen innehar verdifull spisskompetanse som ikke andre faggrupper har. Denne pasientgruppen preges sterkt av uttalte kroppsforstyrrelser, kroppsforakt, treningstrang og manglende angst- og selv regulering. Det å forstå og mestre egne kroppslige reaksjoner og uttrykk på en mer hensiktsmessig måte er av stor betydning for denne pasientgruppen, sier Andreassen.
Og fortsetter:
-Det å fjerne den eneste psykomotorisk fysioterapi stillingen ved RASP ville resultert i at en hel fagretning ville gått tapt, og blitt borte. Det å fjerne stillingen og kompetansen som en psykomotorisk fysioterapeut besitter ville betydd å fjerne tilbudet om en kroppslig tilnærming og en kroppslig forståelsesramme, og resultert i et magrere tverrfaglig tilbud til pasientene.
Glad det endte godt
Nå kuttes altså ikke stillingen likevel, noe blant annet regionleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) region Oslo-området, Jens Fredrik Aas, er glad for:
- Jeg ble kjent med saken tidlig i mitt verv og tok kontakt med tillitsvalgt for å opprette kontakt og bistå i prosessen. Samtidig fikk jeg muligheten til å få dialog direkte med den ansatte som innehar stillingen, og høre direkte hvilke tanker vedkommende hadde om konsekvenser dersom stillingen forsvant.
-Ville gått ut over tverrfagligheten
-Jeg forstod raskt at dette ville fått store konsekvenser, selv om det "bare" dreide som om èn stilling. Et tverrfaglig tilbud, blir vesentlig mindre tverrfaglig dersom en av faggruppene kuttes, og det var dette som ville bli resultatet om den eneste fysioterapistillingen ved Seksjon for spiseforstyrrelser ble borte - i tillegg til den viktige kompetansen som en fysioterapeut med videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi, og ikke minst klinisk erfaring på et relativt smalt kompetansefelt innehar, fortsetter Aas.
-Hva ble din rolle som regionleder?
-Mitt hovedbidrag ble å støtte ansatt og tillitsvalgt, samt med god hjelp fra fagmiljøet forfattet vi et brev (en uttalelse) som ble sendt til ledelse og øvrige tillitsvalgte lokalt. Inntrykket er at argumentene vi hadde og kom med ble tatt imot og lyttet til, og at ledelsen gjorde vurderinger på bakgrunn av uttalelser og innspill vi alle kom med, samlet sett.
-Kompetanse, viktigheten av å bevare tverrfagligheten, samt spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunen var noen av argumentene som da ble brukt.
-Mange har deltatt i prosessen med sitt engasjement. Faggruppen for psykomorisk fysioterapi i NFF bidro med sitt leserinnlegg i Dagsavisen (gjengitt i Fysioterapeuten, red.anm.), og tillitsvalgtes dialog med NFF sentralt.
Og avslutter:
-Man skal ikke undervurdere ansatte og tillitsvalgtes behov for støtte og hjelp gjennom slike prosesser med mye usikkerhet og ekstra påkjenninger.