-Hverdagen blir rikere av å jobbe i 70-årene

Fysioterapeuten har intervjuet tre fysioterapeuter som fortsatt er i jobb selv om de er i 70-årene. I denne saken kan du lese hvor mange yrkesaktive fysioterapeuter det er i aldersgruppen, reglene rundt pensjonering og intervju med fysioterapeut Sture Solvold. Intervju med Siri Hellandsjø finner du her. 

Kjell Ivar Skjemstad er avtalefysioterapeut på Grua i Lunner kommune i tidligere Oppland fylke. Han har en nedtrappingsavtale med kommunen som gjør at han går av om to år, når han fyller 75 år.

–Jeg er ikke innstilt på å slutte, jeg synes jobben min er interessant. Det er givende å hjelpe folk. Hverdagen blir rikere og meningsfylt av å jobbe. Myndighetene er også opptatt av at folk skal stå lenge i jobb, sier han.

Skjemstad forteller at trening er hans store hobby, så fysioterapien nesten blir som en interesse og livsstil å regne for hans del.

–Jeg går langløp på ski, som Marcialonga, Vasaloppet og Birken. Jeg blir jo hjulpet av det å være i god form når jeg nå står såpass lenge i jobb, sier Skjemstad, og understreker at han nå jobber 40 prosent, og dermed også får tid til hobbyen.

Det er 42 år siden han var ferdig utdannet fysioterapeut, et studium som da varte i to og et halvt år.

Trente britiske skiskyttere

Fysioterapeuten forteller om en lang og spennende karriere.

–Jeg var idrettsoffiser i Forsvaret i fire år først, og tok fag på Idrettshøgskolen. Så ble jeg trener for det britiske landslaget i skiskyting i 1974. De var ganske gode. De fleste skiskytterne ble rekruttert fra det britiske forsvaret, og mange var stasjonert i Vest-Tyskland som NATO-soldater. Der fikk de gått en del på ski, forteller han.

Skjemstad fikk de britiske skiskytterne opp til Skei og Austlid på treningssamlinger. I 1976 kunne han stolt heie dem fram under de Olympiske leker i Innsbrück.

–Det ble en del skader, så kombinasjonen av idrettskunnskaper og fysioterapi var veldig nyttig, mener 73-åringen.

Manuellterapi

Skjemstad var en av dem som fikk avtale om driftstilskudd med kommunen da ordningen ble opprettet i 1984. Da Skjemstad nærmet seg 70 år og fant ut at han ønsket å fortsette å jobbe, måtte han skrive søknad til kommunen og argumentere for hvorfor.

–Jeg er manuellterapeut, og er den eneste i kommunen med den kompetansen. Derfor argumenterte jeg med viktigheten av å beholde kompetansen i manuellterapi, og viste i tillegg til min lange erfaring. Og kommunen svarte ja, sier avtalefysioterapeuten.

–Myndighetene vil ha folk lenge i jobb. Samtidig er det rift om driftstilskuddene og mange unge fysioterapeuter som sliter med å få seg jobb. Hva tenker du om den motsetningen?

–Kommunen ønsket at jeg skulle fortsette, og jeg har lang erfaring å bidra med. Jeg føler ikke at jeg fortrenger noen, sier han.

Tidligere var de tre som hadde praksis sammen, nå jobber han alene. På spørsmål om hvordan han holder seg faglig oppdatert, sier han at han stadig deltar på fagmøter, seminarer og idrettsmedisinske kongresser.

–Akkurat her kan jeg merke alderen litt, i form av det sosiale. De jeg pleide å møte og ha sosialt samvær og diskusjoner med fra tidligere arrangementer, har nå sluttet å praktisere. Jeg prøver å være nysgjerrig og stadig lære noe nytt, det er om å gjøre å ikke fortsette for lenge i samme tralten.

Han merket seg debatten i fjor om manipulasjonsgrepet er på vei ut av faget, og forteller at han selv har brukt manipulasjon mindre og mindre.

Være konsulent?

73-åringen har ikke planer om å fortsette å jobbe helprivat når 75-årsdagen kommer.

–Da er det nok slutt, men kanskje jeg kan være litt «konsulent». Jeg er medeier i et treningssenter, og om noen der spør om noe, vil jeg hjelpe til.

–Hvilke råd vil du gi til andre fysioterapeuter som vurderer å stå lenge i jobb?

–Hver enkelt må vurdere om de orker, ut fra sin egen helsetilstand.