-Fysioterapeuter bør løfte blikket

Fysioterapeuten har intervjuet tre fysioterapeuter i 70-årene om hvorfor de har fortsatt å jobbe etter at ordinær pensjonsalder er nådd. Her kan du lese intervjuet med Sture Solvold og i denne saken intervjuet med Kjell Ivar Skjemstad. I saken om Solvold står det også tall over yrkesaktive fysioterapeuter over 67 år, og regler rundt pensjonering.

–Jeg har trivdes i jobben min, hatt gode kolleger og følt meg ønsket, og har noe å bidra med, sier Siri Hellandsjø.

Snart fyller avtalefysioterapeuten 71 år, og har det siste året jobbet 50 prosent med en nedtrappingsavtale i Lier kommune i Viken. Den skal hun ha til hun blir 73 år.

Karrieren startet da hun hoppet av engelskstudiene og ble assistent på Sunnaas sykehus under Mette Sveram.

–Da hadde de en aktiv tilnærming, og jeg ble imponert over hvordan de inkluderte meg i arbeidet.

Møter alle typer mennesker

Hellandsjø er fornøyd med yrkesvalget.

–Jeg har fått større forståelse for at vi mennesker er forskjellige. Pasienter som fysioterapeuter får til behandling, er ofte de som sliter med å finne nøkkelen til å håndtere plagene sine.

Hellandsjø mener fysioterapeuter bør løfte blikket og også se på yrket i et samfunnsperspektiv. Selv har hun hatt stort utbytte av å ta på seg ulike verv, flest i NFF, der hun blant annet satt to perioder i sentralstyret.

– Jeg har lært mye om fysioterapeuters rolle i behandlingsverdenen og innen helsepolitikken, sier avtalefysioterapeuten, før hun tenker litt videre:

– Om jeg bare hadde vært i behandlingsrommet i alle disse årene, hadde jeg kanskje ikke fortsatt å jobbe, sier hun.

Forskning og erfaring

Hellandsjø mener faglig oppdatering bør være et krav.

– Du må følge med, du kan ikke lene deg på det du lærte for 30-40 år siden. Samtidig er det viktig at dagens forskning implementeres sammen med erfaring fra den kliniske hverdagen. Å diskutere med kolleger er veldig nyttig. Vi har gått fra å være tre til fem fysioterapeuter på et nå nytt institutt, og har spesialistkompetanse innen allmenn, nevrologi, ortopedi, manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi. Det er viktig med de tverrfaglige diskusjonene, sier Hellandsjø.

Én erfaring hun har gjort seg gjennom et langt yrkesliv, er at fysioterapeuter ikke kan lykkes med alle pasienter.
–Da må vi trekke faglige grenser og om nødvendig avslutte behandlingen.

Da Hellandsjø nærmet seg 70 år, måtte hun søke kommunen om å få fortsette med hjemmelen.

– Jeg snakket med kollegene mine på klinikken og følte at de ønsket at jeg skulle jobbe videre. Overfor kommunen argumenterte jeg med at jeg har holdt meg faglig oppdatert, vært med på diverse prosjekter i kommunen, har stilt på møter og vært en aktiv stemme i mange år.

Fikk avtale fram til 73 år

– Myndighetene vil ha folk lenger i jobb. Samtidig er det rift om driftstilskuddene og mange unge fysioterapeuter sliter med å få seg jobb. Hva tenker du om den motsetningen?

– Det var vanskelig å få seg driftsavtaler tidligere også, og det har alltid vært stort konkurranse om tilskuddene, spesielt i sentrale strøk.

Nå som hun har to år igjen, driver hun mye med grupper, både for artrosepasienter, parkinsonspasienter og en gruppe for eldre.

– Jeg beholder kanskje enkeltpersonsforetaket mitt etter at jeg er gått av, det vil helse og motivasjon avgjøre, sier Hellandsjø.

Til andre som vurderer å jobbe utover vanlig pensjonsalder, understreker hun at man må være engasjert i faget.

– Du må også møte utfordringene innen digitalisering og administrasjon, og ha et fellesskap rundt deg, avslutter Siri Hellandsjø.