Muskelskjelett i arbeidslivsperspektiv

Rådet for Muskelskjeletthelse arrangerte 30. mai sin årlige tverrfaglige konferanse. Tittelen var «Kontroll over eget liv», og arbeidslivssektoren og psykologiske faktorer bak muskelskjelettplager var blant de sentrale temaene.

- Det er positivt at årets konferanse tilbyr et mer helhetlig syn på problematikken, sa Merete Tønder, leder av NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi og styremedlem i Rådet for Muskelskjeletthelse.

Bredere engasjement

Konstituert leder av Rådet for Muskelskjeletthelse, Jacob Lothe, åpnet konferansen.

- Muskelskjelettfeltet må engasjere seg bredere. Det gjør vi i år ved å inkludere arbeidslivssektoren, sa han.

Lothe var klar på at man ikke finner løsningen på muskelskjelettproblematikken i helsevesenet alene.

- Vi kan ikke operere oss bort fra problemet, vi kan ikke spise piller for å bli kvitt problemet og vi kan heller ikke behandle oss bort fra det på andre måter. Her gjelder det å finne nye løsninger, understreket Lothe.

Best på arbeidsmiljø, hva så?

- Norge er på topp når det kommer til arbeidsmiljø. Hva er det å ta tak i da? spurte direktør Pål Molander i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) retorisk.

Tidligere arbeidsminister Robert Eriksson prydet samtidig lerretet, i et stort oppslag signert pressen i Akersgata. Statistikken er nok ikke like rosenrød som den var portrettert i pressen, ifølge direktøren.

- I en undersøkelse blant folk som har vært sykmeldt mer enn fjorten dager det seneste året, oppgir 40 prosent at sykefraværet skyldes helseplager i forbindelse med arbeid, sa Molander.

Han påpekte at statistikken hadde sine usikkerheter, men at det prosentvise antallet nok allikevel er høyt. Årsakene kan være mange, og mange av årsakene kan man ikke gjøre noe med, ifølge Molander.

Blant årsakene man kan gjøre noe med, trakk direktøren frem helserelaterte trygdeytelser og forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Førstnevnte har vist seg å være en svært krevende politisk øvelse, mens det kan se ut som det er lettere å hente gevinst fra det forebyggende arbeidet.

- Men få vet hva som virker, og hva som skal til for at det virker, påpekte Molander.

Tiltakene må være behovsprøvde, kunnskapsbaserte og systematisk implementerte for å ha effekt, ifølge direktøren.

- Tiltakene må henge sammen i en kjede. Det krever hardt arbeid, og viser seg å være vanskelig å få til i praksis, sa Molander.

Han var også inne på populære tiltak som ikke virker.

- Helseforsikring, som stadig brer om seg i arbeidslivet, har ikke vist seg å ha effekt på sykefraværet. Det samme gjelder trening i arbeidstiden. Dette tiltaket treffer først og fremst de som allerede ville trent, ikke de som trenger det mest.

Konsekvensen av tiltak som ikke har effekt er selvsagt en god del penger ut av vinduet.

- Det brukes masse ressurser på korttidssykefravær og populære tiltak for de som allerede er sunne og friske. Dette forebygger ikke muskelskjelettlidelser blant de som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, understreket Molander.

Kunnskapen på feltet er økende, og nyere studier slår fast at det bokstavelig talt er god butikk å satse på de riktige arbeidsmiljøtiltakene – altså de som er behovsprøvd, kunnskapsbaserte og systematisk implementert.

- Det er stort behov for bredere kunnskap om årsaksfaktorer til arbeidsrelatert uhelse, og om tiltak som virker, konkluderte Molander.

Snevert undersøkt

STAMI-forsker Jon Olav Christensen tok de fremmøtte over i den psykologiske verdenen, da han foredro om psykologiske og sosiale faktorer på jobben.

- Det er en viss sammenheng mellom disse faktorene og muskelskjelettplager, men samtidig er det mange sammenhenger som ikke er studert på dette feltet, sa Christensen.

Jobbstress og psykososialt arbeidsmiljø er begreper som brukes flittig, men som mangler gode samlende definisjoner, ifølge forskeren.

- Krav, kontroll og sosial støtte er derimot faktorer man har kunnskap om, sa Christensen.

Til nå har mye forskningsaktivitet vært sentrert rundt forståelse av krav, kontroll og sosial støtte. STAMI forsøker i sitt forskningsarbeid å utvide antallet faktorer som studeres på feltet, og man har spesifikt tatt for seg faktorer som spiller inn på nakkeplager, ryggplager og hodepine.