Er trening sunnere enn fysisk arbeid?
Ligger psykologiske prosesser bak hva som oppfattes som negativt og positivt ved fysisk aktivitet? Det har professor Steinar Knardahl sett nærmere på.
Knardahl er professor dr.med. og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi i Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han stiller spørsmålet:
«Hvis trening er så bra for helseplager: Hvorfor er både helsepersonell og lekfolk så sikre på at fysisk tungt arbeid er helseskadelig og fører til «utslitthet» og nedsatt arbeidsevne?», i Dagens Medisins debatt- og kronikkspalte.
Forskningstungt
Knardahl har merket seg at mange råd om helse eller sykefravær slett ikke handler om arbeidsforhold eller arbeidsmiljø, men om trening i arbeidstiden.
Professoren viser videre til hva han omtaler som «tonnevis av forskning», som slår fast at fysisk tungt arbeid kan øke risiko for ryggsmerter, nakke-, skulder- og armproblemer, samt smertetilstander fra underekstremitetene.
«Burde man ikke rett og slett fraråde styrketrening og hard fysisk trening?», undrer Knardahl.
Positiv smerte eller belastning
Ifølge Knardahl er tegnene på fysisk utmattelse man opplever ved intens trening forventet, og de kommuniserer at man har tatt i tilstrekkelig for å oppnå treningseffekt.
«Når vi definerer aktiviteten som trening – når vårt kognitive skjema er «trening» og ikke «belastning» – opplever vi faktisk vondtene som positive, i hvert fall uproblematiske», skriver han.
Placebo- og noceboeffekter står sentralt for Knardahl.
«Forventninger om positive virkninger er en av mekanismene bak placeboeffekter.»
Professoren mener man derfor kan regne med sterke placeboeffekter av trening. For fysisk tungt arbeid er situasjonen den motsatte. Men, Knardahl påpeker at nyere forskning viser at tunge løft i seg selv har liten betydning for ryggsmerter, og at den konvensjonelle visdommen store deler av helsevesenet kommuniserer til pasientene kan ha en sterk nocebo-komponent.
«Helsevesenet og særlig primærhelsetjenestene og bedriftshelsetjenestene, har en stor oppgave i å informere arbeidsplasser og pasienter på en slik måte at nocebo-effekter forebygges», mener Knardahl.
