Fysioterapeuter sliter med arbeidsbelastningen

Hvert år kjører sykehusene en undersøkelse om arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur kalt ForBedring. Nylig holdt helseministeren sin sykehustale for 2020, og der viste han til flere tallfunn i undersøkelsen regnet som nasjonalt gjennomsnitt. Sykehusansatte oppgir at de har det så travelt at 20 prosent ikke rekker å ta pauser i løpet av arbeidsdagen. 31 prosent mener arbeidsbelastningen er for stor.

Nesten halvparten sier at de har et fysisk arbeidsmiljø som medfører risiko for helseplager som luft, lys, støy og støv, mye på grunn av gamle bygg. Fysioterapeuten har spurt tillitsvalgte på St Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus om hvordan fysioterapeuter opplever funnene i undersøkelsen.

Stadig krav om innsparing

Nora Østbø Boldermo er vikarierende foretakstillitsvalgt for Norsk Fysioterapeutforbund på St Olavs Hospital. Hun sier at de fleste fysioterapeutene der rekker å ta pause - om ikke hver dag, så de fleste dagene.

Hennes kollega på Oslo universitetssykehus Elizabeth Holtebekk har hentet inn tilbakemeldinger fra flere tillitsvalgte på ulike klinikker. Der varierer svarene på om de får tatt pauser, men de fleste sier at de kjenner seg igjen i tallene på arbeidsbelastning.

-Jeg opplever at dette er noe vi kjenner oss igjen i, vi får stadig krav om innsparing uten at pasientene blir færre, heller tvert imot. Vi har derfor mer å gjøre, men færre ansatte. Vi har jobbet med strengere prioriteringer, men føler nok at vi nå ikke har mer å gå på, skal vi gjøre en forsvarlig jobb, mener tillitsvalgt Ingvild Øian Gjermundsen ved medisinsk klinikk på Aker.

Mange flere arbeidsoppgaver

Ifølge Boldermo på St Olavs opplever flere fysioterapeuter at det har vært en ganske stor økning i arbeidsbelastning de siste årene.

-Flere arbeidsoppgaver kommer til uten at det tilføres ekstra ressurser gjennom verken økte stillinger eller tid. Kortere liggetid er et eksempel på at flere arbeidsoppgaver skal gjøres unna på kortere tid. Det er også en erfaring at det er tilkommet økt grad av administrative oppgave uten at det blir tilført økte ressurser, sier hun.

På en klinikk ved OUS oppgir den tillitsvalgte at arbeidet er så høyspesialisert at de ikke kan sette inn vikarer ved kortere fravær. Da må vi nedprioritere pasientbehandlinger, men de mest alvorlig syke krever fortsatt mye ressurser fra oss, og disse kan vi naturligvis ikke nedprioritere, selv på dager med lav bemanning, oppgir hun.

De har også en del undervisning, både til pasienter og til andre fysioterapeuter, som tar mye ressurser fra det kliniske arbeidet, ifølge tillitsvalgte.

Mye fokus på aktivitetstall

De ansatte på St Olavs opplever at det er mye fokus på økonomi og krav på å tilfredsstille aktivitetstall.

-Det at vi jobber med mennesker blir noen ganger glemt når fokuset på økonomi og aktivitetstall får for stor plass. Opplevelsen av hvor stor arbeidsbelastningen er, påvirkes også av i hvilken grad man selv har medvirkning til å justere den. Eksempelvis kan det være enklere å påvirke grad av arbeidsbelastning om man jobber poliklinisk, sammenlignet med om man jobber på sengepost og etter mer standardiserte pasientforløp. Tempoet er uansett stort sett høyere enn for noen år siden over hele linja, mener Boldermo.

Hvis arbeidsbelastningen og fokuset på produksjonstall blir for stor, vil det kunne gå utover faglig utvikling og engasjement blant fysioterapeutene, frykter den tillitsvalgte.

Varierende utfordringer med bygg

På spørsmålet om fysisk arbeidsmiljø, sier Holtebekk at det er store mangler.

-På Rikshospitalet, hvor jeg holder til, vaskes det for dårlig, det er trekk fra vinduer og dårlig vedlikehold. På Ullevål er det vesentlig dårligere flere steder med gamle bygg som ikke har tilstrekkelig oppgradering, mener hun.

Andre tillitsvalgte ved OUS forteller om mange fysioterapeuter som deler kontorlokaler som er ment for noen få.

Boldermo sier at St Olavs er en blanding av nye og eldre bygg:  

-Det rapporteres at flere jobber i gamle bygg der det er funnet muggsopp, og det rapporteres om dårlig lys, luft og fasiliteter. På arbeidsplasser i gamle bygg der det ikke er en plan for renovering, oppleves det ikke som at det fysiske arbeidsmiljøet tas på alvor og blir prioritert fra ledelsen. Et dårlig fysisk arbeidsmiljø kan da være en risikofaktor for det psykososiale arbeidsmiljøet flere steder, sier hun.