Sammendrag
Vurdering av arbeidsevne ved muskel- og skjelettplager
Colourbox.com
Fysioterapeuters engasjement i å vurdere arbeidsevne og problemstillinger knyttet til retur til arbeid for pasienter med muskel- og skjelettplager. En tverrsnittsundersøkelse i Norge
Sammendrag
Skrevet av Tove Ask,
førsteamanuensis, PhD. Høgskulen på Vestlandet. (Tova@hvl.no), Liv Heide Magnussen, professor, PhD. Høgskulen
på Vestlandet, Tove Dragesund, professor, PhD. Høgskulen på
Vestlandet og Nicolaas Dingeman, Ph.D.
Universitetet i Bergen.
Bakgrunn
Arbeidsdeltagelse er
helsefremmende for mange og en sentral kilde til gode levekår i vårt samfunn.
Sykefravær derimot, kan føre til personlige belastninger og betydelige helse-
og samfunnsøkonomiske kostnader. Fagfeltet «Arbeid og helse» er et nasjonalt
satsingsområde i Norge, og ledende helsemyndigheter etterlyser
behandlingstilnærminger som ivaretar både arbeid- og helseperspektivet. Vi har
liten kunnskap om hvordan fysioterapeuter i privat praksis innlemmer arbeidsperspektivet
i behandling av pasienter med muskel- og skjelettplager. Gjennom denne studien
ønsket vi å få mer kunnskap om dette.
Metode
I 2021 mottok alle
2650 privatpraktiserende medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund en nettbasert
spørreundersøkelse. Undersøkelsen inkluderte 15 hovedspørsmål og 21 delspørsmål
om behandlingsmetoder, kompetanse, og samarbeid med annet helsepersonell for å vurdere
og fremme arbeidsdeltakelse. Spørreskjemaet hadde også ett åpent spørsmål om
hvordan fysioterapeuter som yrkesgruppe kan bidra til å fremme pasientens
arbeidsdeltakelse. Bakgrunnsdata som
kjønn, antall års erfaring, driftstilskudd med kommunen, rett til å sykemelde og
praktiserende i by eller distrikt ble etterspurt. Spørreundersøkelsen ble
pilottestet på privatpraktiserende fysioterapeuter med varierende profesjonell
bakgrunn, alder og kjønn.
Analyse
Dataene ble
analysert ved bruk av SPSS v27.0 (IBM, Armonk, USA). Deskriptive analyser ble
brukt for å beskrive utvalget. Data ble presentert som gjennomsnitt med
standardavvik- (SD), eller frekvenser (n) og prosenter (%), som hensiktsmessig.
Prosentvis andel av 3 svarkategorier ble beregnet (1. aldri, sjelden, av og til
2. ofte og 3. svært ofte, alltid). Samvariasjon mellom manuellterapeuter og
andre fysioterapeuter
ble analysert med krysstabeller og kjikvadrattest. Kvalitative data fra det
åpne spørsmålet ble analysert med tematisk analyse.
Resultater
Av 2650
fysioterapeuter i privat praksis som mottok spørreskjemaet, fikk vi svar av 514
(19,3 %) respondenter. Det åpne spørsmålet ble besvart av 298
(58%) av respondentene. Respondentene besto stort sett av fysioterapeuter med mer
enn 10 års erfaring, og som hadde kommunal driftsavtale. Manuellterapeuter med
lisens til å sykmelde pasienter, utgjorde til sammen 12,1%.
I alt 91 % av respondentene
rapporterte at de har en viktig rolle i vurdering av pasientenes arbeidsevne.
75 % føler seg trygge på å vurdere pasientenes arbeidsevne, mens 25 % oppga at
de har liten eller begrenset kompetanse på området. 49 % av fysioterapeutene tar
ofte kontakt med fastlegen for å diskutere pasientenes arbeidsevne, og 19 % blir
ofte kontaktet av fastlegen. Bare 14 % oppga at de blir invitert til å delta på
dialogmøter med NAV. Til sammen 28 % av fysioterapeutene rapporterte at
manglende kunnskap om trygdespørsmål er et hinder for å fremme pasientens
arbeidsdeltakelse. Omtrent like mange (30 %) rapporterer utilfredsstillende
takster som begrensning, mens 19 % oppgir tidspress som en hindrende faktor. Manuellterapeutene
i utvalget rapporterte at de oftere utarbeider en gradert plan for retur til
arbeid i samarbeid med pasientene, i tillegg til at de oftere benytter standardiserte
verktøy i oppfølging av pasientene. De rapporterte om noe bedre kompetanse og
tillit til egen rolle i å vurdere pasientenes arbeidsmulighet sammenlignet med de
andre fysioterapeutenes respons.
Gjennom det åpne
spørsmålet ga fysioterapeut-respondentene uttrykk for at økt bruk av
standardiserte vurderingsverktøy, bedre kunnskap om trygdespørsmål, og tettere
samarbeid med andre fagpersoner kan styrke deres rolle i å fremme
arbeidsdeltakelse for pasienter med muskel- og skjelettplager. Samtidig beskrev
de en usikkerhet rundt hva som skulle være deres rolle i sykefraværsarbeidet.
Kliniske implikasjoner og konklusjon
Fysioterapeuter er i
stor grad opptatt av å fremme arbeidsdeltakelse, men begrenset kommunikasjon
med fastleger, NAV og arbeidsplass, og manglende kunnskap om vurderingsverktøy
og trygdefaglige emner synes å være en hindring. En annen begrensing er utilfredsstillende
takster i forbindelse med å vurdere arbeidsevne. For å styrke fysioterapeutens
rolle bør Arbeid og helse bli et tydelig tema i bachelor- og masterutdanningene
for fysioterapeuter. Videre bør utvikling og implementering av gode samarbeidsmodeller
prioriteres.
Takk til
- Alle
fysioterapeuter som deltok i studien.
- Ida Kvinge og
forskningsgruppe BeFu ved Høgskulen på Vestlandet for gode diskusjoner og innspill.
- Norsk Fysioterapeutforbund, som distribuerte
spørreskjemaene til alle privatpraktiserende medlemmer.
- Fysiofondet for finansiell
støtte.
Hele artikkelen: Physiotherapists' engagement in work ability and
return to work issues of patients with musculoskeletal disorders. A
cross‐sectional survey in Norway in Physiotherapy Research International has
the following publication status: Published Online. http://doi.org/10.1002/pri.2045