Fysioterapeuters engasjement i å vurdere arbeidsevne og problemstillinger knyttet til retur til arbeid for pasienter med muskel- og skjelettplager. En tverrsnittsundersøkelse i Norge

Skrevet av Tove Ask, førsteamanuensis, PhD. Høgskulen på Vestlandet. (Tova@hvl.no), Liv Heide Magnussen, professor, PhD. Høgskulen på Vestlandet, Tove Dragesund, professor, PhD. Høgskulen på Vestlandet og Nicolaas Dingeman, Ph.D. Universitetet i Bergen.

Bakgrunn

Arbeidsdeltagelse er helsefremmende for mange og en sentral kilde til gode levekår i vårt samfunn. Sykefravær derimot, kan føre til personlige belastninger og betydelige helse- og samfunnsøkonomiske kostnader. Fagfeltet «Arbeid og helse» er et nasjonalt satsingsområde i Norge, og ledende helsemyndigheter etterlyser behandlingstilnærminger som ivaretar både arbeid- og helseperspektivet. Vi har liten kunnskap om hvordan fysioterapeuter i privat praksis innlemmer arbeidsperspektivet i behandling av pasienter med muskel- og skjelettplager. Gjennom denne studien ønsket vi å få mer kunnskap om dette.

Metode

I 2021 mottok alle 2650 privatpraktiserende medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund en nettbasert spørreundersøkelse. Undersøkelsen inkluderte 15 hovedspørsmål og 21 delspørsmål om behandlingsmetoder, kompetanse, og samarbeid med annet helsepersonell for å vurdere og fremme arbeidsdeltakelse. Spørreskjemaet hadde også ett åpent spørsmål om hvordan fysioterapeuter som yrkesgruppe kan bidra til å fremme pasientens arbeidsdeltakelse. Bakgrunnsdata som kjønn, antall års erfaring, driftstilskudd med kommunen, rett til å sykemelde og praktiserende i by eller distrikt ble etterspurt. Spørreundersøkelsen ble pilottestet på privatpraktiserende fysioterapeuter med varierende profesjonell bakgrunn, alder og kjønn.

Analyse

Dataene ble analysert ved bruk av SPSS v27.0 (IBM, Armonk, USA). Deskriptive analyser ble brukt for å beskrive utvalget. Data ble presentert som gjennomsnitt med standardavvik- (SD), eller frekvenser (n) og prosenter (%), som hensiktsmessig. Prosentvis andel av 3 svarkategorier ble beregnet (1. aldri, sjelden, av og til 2. ofte og 3. svært ofte, alltid). Samvariasjon mellom manuellterapeuter og andre fysioterapeuter ble analysert med krysstabeller og kjikvadrattest. Kvalitative data fra det åpne spørsmålet ble analysert med tematisk analyse.

Resultater

Av 2650 fysioterapeuter i privat praksis som mottok spørreskjemaet, fikk vi svar av 514 (19,3 %) respondenter. Det åpne spørsmålet ble besvart av 298 (58%) av respondentene. Respondentene besto stort sett av fysioterapeuter med mer enn 10 års erfaring, og som hadde kommunal driftsavtale. Manuellterapeuter med lisens til å sykmelde pasienter, utgjorde til sammen 12,1%.

I alt 91 % av respondentene rapporterte at de har en viktig rolle i vurdering av pasientenes arbeidsevne. 75 % føler seg trygge på å vurdere pasientenes arbeidsevne, mens 25 % oppga at de har liten eller begrenset kompetanse på området. 49 % av fysioterapeutene tar ofte kontakt med fastlegen for å diskutere pasientenes arbeidsevne, og 19 % blir ofte kontaktet av fastlegen. Bare 14 % oppga at de blir invitert til å delta på dialogmøter med NAV. Til sammen 28 % av fysioterapeutene rapporterte at manglende kunnskap om trygdespørsmål er et hinder for å fremme pasientens arbeidsdeltakelse. Omtrent like mange (30 %) rapporterer utilfredsstillende takster som begrensning, mens 19 % oppgir tidspress som en hindrende faktor. Manuellterapeutene i utvalget rapporterte at de oftere utarbeider en gradert plan for retur til arbeid i samarbeid med pasientene, i tillegg til at de oftere benytter standardiserte verktøy i oppfølging av pasientene. De rapporterte om noe bedre kompetanse og tillit til egen rolle i å vurdere pasientenes arbeidsmulighet sammenlignet med de andre fysioterapeutenes respons.

Gjennom det åpne spørsmålet ga fysioterapeut-respondentene uttrykk for at økt bruk av standardiserte vurderingsverktøy, bedre kunnskap om trygdespørsmål, og tettere samarbeid med andre fagpersoner kan styrke deres rolle i å fremme arbeidsdeltakelse for pasienter med muskel- og skjelettplager. Samtidig beskrev de en usikkerhet rundt hva som skulle være deres rolle i sykefraværsarbeidet.

Kliniske implikasjoner og konklusjon

Fysioterapeuter er i stor grad opptatt av å fremme arbeidsdeltakelse, men begrenset kommunikasjon med fastleger, NAV og arbeidsplass, og manglende kunnskap om vurderingsverktøy og trygdefaglige emner synes å være en hindring. En annen begrensing er utilfredsstillende takster i forbindelse med å vurdere arbeidsevne. For å styrke fysioterapeutens rolle bør Arbeid og helse bli et tydelig tema i bachelor- og masterutdanningene for fysioterapeuter. Videre bør utvikling og implementering av gode samarbeidsmodeller prioriteres.

Takk til

- Alle fysioterapeuter som deltok i studien.

- Ida Kvinge og forskningsgruppe BeFu ved Høgskulen på Vestlandet for gode diskusjoner og innspill.

- Norsk Fysioterapeutforbund, som distribuerte spørreskjemaene til alle privatpraktiserende medlemmer.

- Fysiofondet for finansiell støtte.

Hele artikkelen: Physiotherapists' engagement in work ability and return to work issues of patients with musculoskeletal disorders. A cross‐sectional survey in Norway in Physiotherapy Research International has the following publication status: Published Online. http://doi.org/10.1002/pri.2045