God helse og gode liv

Bakteppet var samhandling om arbeid og helse, og Lund åpnet med å vise til direktoratets mål – god helse og gode liv.
– Arbeidslivet definerer oss, kanskje i for stor grad, sa Lund, som er lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Han viste til at dette er noe av det første som kommer på banen når vi møter andre mennesker, altså spørsmålet «hva driver du med?».

Arbeid og selvfølelse

– Det er en kraftig korrelasjon mellom arbeid og selvfølelse, og tradisjonelt har man vært opptatt av arbeidsmiljøet. Nå er det økende oppmerksomhet rundt viktigheten av å komme seg ut og på jobb som helsefremmende aspekt, forklarte legen.

– Deltakelse i arbeidslivet styrker både den fysiske og mentale helsen. Men vet folk om det? spurte Lund.

Den frittalende legen understreket at han måtte balansere hattene sine nøye under foredraget.
– Noe av det jeg sier er som representant for Helsedirektoratet, mens de mer sleivete uttalelsene får stå for min egen regning, sa Lund før han kom inn på førtidspensjon.

– Skal det være en belønning, slik at man kan kjøpe hus i Spania og stemme på Fremskrittspartiet? sa han, og understreket raskt at han hadde sin private hatt på.

Gode valg om egen helse

Lund jobber også i forsvarets sanitet, og har i den forbindelse kontakt med veteraner. Det har lært ham ett og annet om sykeliggjøring.
– Vår oppgave er å bidra til at folk kan ta gode valg knyttet til egen helse. Per i dag sykeliggjør vi mennesker for å kunne gi dem en rettighet i samfunnet eller helsevesenet. I stedet bør vi rette oppmerksomheten mot den enkeltes potensiale, mente Lund.

Han var klar på at samhandlingen mellom de ulike etatene som skal ivareta oss må styrkes.
– Det er to ulike kulturer i NAV og helsevesenet, men målet er felles, minnet han om.

Resultatet for den enkelte pasient vil bli bedre dersom samarbeidet styrkes, og Lund mener man må gå fra å lete etter en kur når pasienten allerede er syk til å satse på helsefremmende og forebyggende tiltak.

Samtidige tiltak

– Forskning viser at grensen for å kunne hjelpe folk tilbake i jobb går mellom åtte og tolv uker et sted. Etter dette har de opplevd at de kan klare seg utenfor arbeidslivet, sa Lund.

Han mener innsatsen må være mindre sekvensiell.
– Vi er vant til å tenke behandling, rehabilitering og så arbeidsrettede tiltak, i denne rekkefølgen. Jeg mener vi må over på mer samtidige tjenester.

Dette vil også være viktig for å møte utfordringene innen muskel/skjelett og psykiske plager, som er de største årsakene til ikke-dødelig helsetap i Norge.

Lund trakk også frem trepartssamarbeidet i det norske arbeidslivet.
– Det er bra for arbeidsgiver, arbeidstaker og samfunnet, og bidrar til å skape et inkluderende arbeidsliv, sa han.

Spennende mulighet

– Hva blir så fysioterapeutenes rolle i dette? Dere står overfor en spennende mulighet med direkte tilgang, men samtidig blir også samarbeidet viktigere, minnet Lund om.

Han var også klar på at fysioterapeuter, som møter pasientene gjentatte ganger i behandlingsforløpet, må snakke om arbeidsliv.

– Tenk litt utenfor boksen, og se etter andre muligheter for samarbeid som for eksempel med NAV. Fysioterapeuter vil fortsatt være viktige, men sitt ikke på deres egen tue. Bli med på utviklingen og ikke minst i den forebyggende aktiviteten, oppfordret Håkon Lund.