<p>Det burde ikke være den ansatte som skal si ja eller nei til oppgaver, mener fysioterapeut Asle Førde i Bremanger i Vestland fylke.</p>

Det burde ikke være den ansatte som skal si ja eller nei til oppgaver, mener fysioterapeut Asle Førde i Bremanger i Vestland fylke.

Vil teste ut belastningsprofil på sykemeldte

Med en tabell over belastninger de ansatte får på ulike deler av kroppen ved å utføre 60 til 70 oppgaver, håper fysioterapeut Asle Førde å forenkle tilretteleggingen for sykmeldte.

Publisert Sist oppdatert

-En ansatt på et omsorgssenter som ble skadet og sykemeldt ville gjerne prøve å jobbe gradert. Først prøvde vi bare å tilrettelegge, men det ble lett til at andre ansatte sa «kan du ikke hjelpe litt til her», og så ble vedkommende sykemeldt igjen, forteller fysioterapeut Asle Førde i Bremanger.

Sammen med lederen på omsorgssenteret satte Førde opp en tabell over belastninger de ansatte får på ulike deler av kroppen ved å utføre 60 til 70 oppgaver på omsorgssenteret. Deretter tok det bare noen minutter å se hva den sykemeldte kunne gjøre.

Han forteller at det ga den ansatte noe konkret å forholde seg til.

-Det burde ikke være den ansatte som skal si ja eller nei til oppgaver, sier fysioterapeuten.

Førde opplever at tabellen forenkler tilretteleggingen, og gir trygghet for den ansatte og for tilrettelegger. Han understreker at den sykmeldte bestemmer hvilke oppgaver som han eller hun føler seg trygg på, men at utvalget av mulige arbeidsoppgaver blir gjort av arbeidsleder og fysioterapeut.

Blir mer klar over muligheter

Silje Mæland er førsteamanuensis på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved NORCE. Hun er positiv til at fysioterapeuter prøver ut nye ting i sykefraværsarbeidet, og roser initiativet.

-Dette kan brukes som beslutningsstøtte og være et hjelpemiddel i dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mange i omsorgsyrker får beskjed om at «det er vanskelig å tilrettelegge». Med et slikt opplegg blir det lettere å bli klar over alle oppgavene som kan vurderes – det kan være flere muligheter enn de hadde sett for seg, mener Mæland.

Hun tenker at det er uheldig om den syke selv må målbære hva han eller hun kan gjøre og ikke gjøre på arbeidsplassen, og at en slik profil kan rydde i oppgavene.

Må se om det virker

Mæland understreker samtidig at det viktig å evaluere om dette tiltaket faktisk hjelper, om det har noe for seg.

-NAV har satt i gang mange tiltak i historien som man ikke vet om virker. Når noen blir sykemeldt, er det også sjelden bare ett element som spiller inn. En belastningsprofil vil først og fremst gå på den ansattes fysiske kapasitet og ikke ta høyde for alle biopsykososiale faktorer. Fysioterapeuten vil heller ikke fange opp om det er risiko for langvarig sykemelding, sier Mæland.

Vil ha pilotprosjekt

Førde ønsker nå å sette i gang med et større pilotprosjekt på belastningsprofiler, og har vært i kontakt med både egen kommune og nabokommunen. Han tenker at når belastningsprofilen for omsorgssenter er ferdig utformet, trenger man bare å gjøre mindre justeringer for å bruke den også på andre typer arbeidsplasser. Da kan profilen justeres etter oppgaver som utføres for eksempel i barnehager og skoler.

Tidsskriftet har spurt NAV om en kommentar. Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret, skriver i en epost: «Det er vanskelig å uttale seg om dette enkeltinitiativet, men generelt kan vi si at alle tiltak som vil kunne bidra til raskere tilbakeføring til arbeid, og forebygge sykefravær, både rettet mot de enkelte pasient/bruker og gruppe, er positivt.»

Positive erfaringer andre steder

I NFFs faggruppe for ergonomi sier leder Carolina Lybäck-Forsbacka at de har sett tilsvarende initiativ hos blant annet Ringnes bryggerier, og innen fiskeforedling og havbruk.

-Vårt inntrykk er at det er sjeldnere at offentlige virksomheter tester ut slike belastningsprofiler. Etter det vi forstår, har erfaringene vært positive. Det kan virke bevisstgjørende og sørge for at det blir en annen kultur for å si fra at man trenger tilrettelegging. Leder kan bli mer åpen for dette når vedkommende har oversikten over oppgavene, mener faggruppelederen.

Lybäck-Forsbacka understreker at de ansatte bør være med på å utarbeide oversikten over oppgaver, og at den ansatte kan ha med oversikten til fastlegen når fraværet skal vurderes.

-Bedriftshelsetjenesten kan bistå med å se på alle arbeidsmiljøfaktorer av betydning, som ergonomiske tiltak. Hvilke arbeidsstillinger er det, hvor er det løft, hvordan er organiseringen, kjøretøyarbeid, bruk av hjelpemidler og programvare, og så videre.

Oppdatert 07.12.20 kl 17: Førde presiserer at den ansatte bestemmer hvilke oppgaver han/hun er trygg på.