– Arbeid er bra for helsa
Pasienter trenger ikke vente til de er helt friske før de går tilbake til jobb. Arbeid bør være en del av rehabiliteringen, mener flere fysioterapeuter.
– Budskapet bør være at arbeid er bra for helsa. Vi gjør pasientene en bjørnetjeneste om vi sier de bør være borte fra jobb, sier professor Margreth Grotle ved OsloMet.
Hun leder forskningsgruppa MUSK Health Research Group, som utfører en studie på bruk av screening og arbeidsrettede samtaler (SVAI) i MI-NAV-prosjektet ved OsloMet.
Grotle mener det mangler en godt strukturert opplæring i fysioterapiutdanningen om arbeidshelse, slik som hvordan fysioterapeutene skal møte pasienten og jobbe for å få vedkommende tilbake i jobb.
Generelt viser bare et fåtall av effektstudiene som er gjort på det å få pasienter tilbake i jobb, at det virker. Særlig er det utfordringer rundt pasienter med sammensatte problemer.
– Det er gjort få studier på effekten av motiverende intervju og samtalebaserte intervensjoner ved muskel- og skjelettlidelser – bare to utenlandske studier og en norsk. I den norske fant man ingen effekt av motiverende intervju. Her trengs det flere studier, sier Grotle.
Hun henviser også til studier som viser at pasienter som har vært mye sykemeldte, eller ikke trives på jobb, har høyere risiko for ikke å komme tilbake i jobb. Det kan også være andre grunner for sykefraværet enn behandlingsbehov, ifølge Grotle.
Trenger ikke være frisk for å jobbe
Fysioterapeut Henriette Jahre – som deltar i studien – mener også arbeid er viktig.
– Mitt budskap til pasienter er at de ikke trenger å vente til de er helt friske for å vende tilbake i jobb. Det beste er om de kommer gradvis tilbake og bygger seg opp. I starten kan de føle en forverring, men det går over. Fysioterapeuter bør tenke at arbeid er en del av rehabiliteringen, sier Jahre.
I forbindelse med studien får pasientene samtaler over telefon opptil fire ganger. I samtalene benytter fysioterapeutene åpne spørsmål for å hente fram pasientens egne ressurser og se på psykososiale faktorer.
Det gjelder å vri hodet bort fra funksjonsnivå, smerter og sykdomsbildet, og stille de mer åpne spørsmålene: «hvilke tanker har du selv om helsesituasjonen?», «hvordan jobber du?», «hvordan trives du på jobb?», «har du støtte?» og «er du redd for at det å jobbe kan forverre helsa?», sier fysioterapeut Linda Hannevold Holt.
Også hun deltar i studien.
Komme med løsninger selv
Jahre sier at de prøver å få fram hvilke hindringer pasienten opplever, og hva vedkommende selv ser av muligheter. De ønsker å mobilisere pasientens egne ressurser. Det er noen av de samme prinsippene som ved motiverende intervju.
– Det er lett å bli fristet til å gi råd, men tanken er at deltakerne skal komme med løsninger selv. Flere av deltakerne i studien sier at terapeuten aldri har spurt om hvordan de tenker at de skal komme tilbake i jobb. Fysioterapeuter bør tenke at arbeid er en del av rehabiliteringen, sier hun.
Fysioterapeuter kan stille åpne spørsmålene når de tar opp anamnese, mener de.
Trenger tjenesteinnovasjon
Silje Mæland er førsteamanuensis på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved NORCE. Hun mener det er tre spørsmål som fysioterapeuter bør stille, som kan gi varselflagg om pasienter som bør følges ytterligere opp. (Se faktaboks)
Mæland sier at arbeidsgiver ofte mangler informasjon om hvordan tilstanden påvirker arbeidsevnen, og etterlyser dette. Der kan fysioterapeutene komme sterkere inn. Forskeren sier at en utfordring er at arbeidshelse involverer mange parter, som arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV, fastlege og gjerne fysioterapeut, spesialisthelsetjeneste og andre behandlere, uten at det er en overordnet koordinator.
– Det ender som regel med at den sykemeldte selv blir koordinator, bindeledd og budbringer mellom partene. Her trengs det tjenesteinnovasjon, tenker hun.
Mæland mener det også er utfordrende at NAV ikke er med i dialogmøte før det har gått seks måneder ut i sykemeldingen.
– Da er det for sent. Da står pasienten mer fast i tilstanden utenfor arbeidslivet.
Bedriftshelsetjenesten brukes ikke
Mæland synes også det mangler økonomiske insentiver for arbeidsplassen og behandlerne for å gjøre et godt arbeid med å få folk tilbake i arbeid. Hun mener bedriftshelsetjenesten har fått en underlig ikke-oppfølging av sykemeldte.
– De brukes ikke, og har ingen rolle, selv om de er en soleklar aktør. Kanskje ligger det noe i det økonomiske – etter 16 dager går regningen for sykefraværet over fra bedriften til staten og da har bedriften ingen insentiver for å påkoste tjenestene til bedriftshelsetjenesten til dette formålet, sier forskeren.