-Muskel- og skjelettplager kan forebygges og håndteres

Smerter i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær. Ifølge Arbeidstilsynet er de vanligste plagene relatert til smerter i nakke-/skulderregionen (1,1 millioner yrkesaktive) og i korsrygg eller nedre del av ryggen (950 000 yrkesaktive). Den europeiske kampanjen «Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» går fra 2020 til 2022, og ble lansert fredag. Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er med i den nasjonale kampanjegruppa.

Partene ønsker å øke bevisstheten om at muskel- og skjelettplager kan forebygges og håndteres. Målet med kampanjen er å spre informasjon og kunnskap om muskel- og skjelettplager, og gi nyttige tips og verktøy til hvordan man kan jobbe forebyggende med dette.

Enkelte bransjer ekstra utsatt

Therese N. Hanvold er fysioterapeut og forsker på STAMI. Hun fortalte da kampanjen ble lansert fredag at 7 av 10 yrkesaktive rapporterer om muskel- og skjelettplager i løpet av en måned.

-30 prosent sier at de er alvorlig plaget. Halvparten mener det helt eller delvis skyldes forhold på jobben, sier hun.

Enkelte bransjer er ekstra utsatt. Blant bransjene med høyest andel ansatte som sliter med slike plager, er helse- og sosialtjenester, bygg og anlegg og transportnæringen.

-Risikofaktorer er stående arbeid, arbeid på huk/knær, ubekvemme løft, lav jobbkontroll, høye arbeidskrav og rollekonflikt, forteller Hanvold.

Forskeren understreker at forebyggingspotensialet blant annet er 1 av 3 tilfeller med moderate til alvorlige korsryggplager.

Mer tro på god planlegging

Arbeidstilsynet oppgir at en tredjedel av tilsynene de utfører, er i bygg- og anleggsbransjen. Byggnæringens Landsforening orienterte om hvordan de kunne jobbe med å redusere belastningen på muskel og skjelett, og viste blant til en del konkrete grep, som å bruke eksternt skjelett, prefabrikkering av ting, bruk av lettere materialer og nye robotfunksjoner.

Bjørg Sissel Aaen er bedriftsfysioterapeut hos bygg- og anleggsbedriften Skanska Norge med 3800 ansatte.

-Hos oss oppgir 40-45 prosent av våre ansatte fagarbeidere at de har yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager. Det skyldes blant annet tunge løft, helkroppsvibrasjon, håndvibrasjon og arbeid under knehøyde eller over skulderhøyde, forteller hun, og legger til at også faktorer som tidspress, bruk av akkord og bonus, og høye og motstridende krav spiller inn.

Aaen holdt et kurs for ansatte med fokus på hvordan samarbeid og mestring kunne være bidrag til mindre stress i hverdagen. Der ba hun om tilbakemeldinger fra de ansatte.

-Vi så at det er viktig å jobbe for å forbedre samarbeidet mellom prosjektering, produksjon og ledelse. Vi må tenke ergonomi i tidlig fase, løsninger må planlegges. Jeg har mer tro på god planlegging for å forebygge muskel- og skjelettplager enn å jobbe direkte med fysiske belastninger, slik som riktig løfteteknikk, sier hun.

Flott med økt oppmerksomhet

NFFs forbundsleder Gerty Lund viser til at vi her er inne på et av forbundets hovedsatsningsområder – arbeid og helse. Det hører også inn under de to andre satsningsområdene – folkehelse, og habilitering og rehabilitering, understreker hun.

-Det er dette vi gjennom mange år har prøvd å løfte frem. Det er flott at det blir en økt oppmerksomhet rundt temaet. Fysioterapeutenes rolle i dette er å fortsette det flotte arbeidet som gjøres hver dag. Det er også viktig at hver enkelt av oss forteller familie, venner, bekjente, politikere, med mer, hva fysioterapeuter faktisk jobber med og hva som er vårt bidrag med hensyn til arbeid og helse, sier Lund.

Flere verktøy

Arbeidstilsynet, STAMI, NAV og flere lanserer en arbeidsmiljøportal på nett i desember 2020, med verktøy for åtte bransjer. Denne skal utvides med flere bransjer. Arbeidstilsynet anbefaler også «Smart mosjon i arbeidslivet» fra Helsedirektoratet og samarbeidspartnere, som lanseres ved årsskiftet. Her er det opplegg for fleksibel trening etter egne behov og hvilken bransje og belastning man har i arbeidshverdagen. Denne er testet på en rekke arbeidsplasser, ble det understreket.

Arbeidstilsynet viser også til Idebanken.org.

Starte tidlig

NFF-leder Gerty Lund sier at folkehelsearbeidet allerede starter med påvirkning av folks ivaretakelse av egen og barnas helse fra helsestasjon til skolehelsetjenesten, 1 time fysisk aktivitet daglig i skolen også videre.

-Vi har mange fysioterapeuter som jobber i bedriftshelsetjenesten med nettopp dette daglig. De fleste fysioterapeutene som jobber med rehabilitering av personer i arbeidsfør alder, vil også naturlig ha arbeidssituasjonen pasienten skal tilbake til som en del av rehabiliteringsplanen, mener hun.

I Fysioterapeutens fagutgivelse om folkehelse som om kort tid kommer i postkassene, er det blant annet intervju med fysioterapeuter og forskere som deler tanker om å få pasienter tilbake i jobb.