Rapport kritiserer arbeidsavklaringspenger til unge
– Ungdommer som ikke er alvorlig syke bør ikke tildeles arbeidsavklaringspenger. De bør heller være kommunenes ansvar, sier en av Norges mest anerkjente arbeidslivsforskere.
SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose har ledet arbeidet med en fersk forskningsrapport som beskriver hvordan arbeidsavklaringspenger (AAP) fungerer som ytelse og ordning.
– Jeg er spesielt bekymret for de unge brukerne, skriver Ose.
På basis av intervjuer og en spørreundersøkelse blant aktører innenfor velferdssektoren, kommer forskerne med flere anbefalinger til myndighetene. Blant annet at regelverket må praktiseres strengere for unge brukere uten alvorlig sykdom.
Bør forbeholdes de med alvorlig sykdom
I en kronikk i Dagens Næringsliv mandag 13. april, redegjør forskerne for anbefalingene. I kronikken skriver de blant annet:
Vi er særlig bekymret for de unge. De blir ofte gående i passive trygdeløp uten tett oppfølging.
Når det gjelder de unge, bør AAP forbeholdes de med alvorlig sykdom.
Andre diagnoser
I dag kan man få innvilget AAP selv om det ikke foreligger alvorlig sykdom. Det kan være psykiske symptomer, mestringsproblemer og sosiale problemer. Men legene benytter seg av andre diagnoser i legeerklæringene, slik at ytelsen innvilges. Det hadde de trolig ikke gjort om de visste hvor lett det er å bli gående passiv på AAP.
Det eneste den unge oppnår er en hullete CV de ikke kommer særlig langt med i arbeidslivet, mener forskerne. De unge får i mange tilfeller utbetalt mer i minstebeløp på AAP enn de ville fått som ufaglært i en første jobb. Insentivene til å jobbe blir da svake, og helseproblemene vektlegges for å beholde ytelsen.
Les mer på gemini.no. Her finnes også kronikken fra Dagens Næringsliv gjengitt (med tillatelse).
