Ungdom, helse og sårbarhet

- Helse i ungdomstiden er en indikator på økt sårbarhet i overgangen til arbeidslivet. Å forebygge helseseleksjon i denne overgangen bør være en prioritert oppgave i velferdspolitikken, ifølge en artikkel basert på HUNT-studien

Publisert

Dette er forfatternes fortolkning av resultatene i en originalartikkel publisert først på nett (9.6) i Tidsskrift for Den norske legeforening. Artikkelen er basert på data fra HUNT-studien.

Forfatterne understreker at langtids sykdom og arbeidsuførhet i ung voksen alder har konsekvenser både for det enkelte individ og for samfunnet.

Artikkelen har tittelen ”Helse i ungdomstiden og senere trygdeytelser – HUNT-studien”. Hovedforfattere er Karin de Ridder og Kristine Pape, begge fra Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Forfatterne ønsket å se på sammenhengen mellom ungdommers helse og mottak av langvarige sykdomsbaserte trygdeytelser i 20-årene.

Materiale og metode

En ungdomspopulasjon med 8.949 skoleelever (13 – 21 år) vurderte sin egen helse i Ung-HUNT 1-studien (1995 – 97). Helse ble målt med spørsmål i et spørreskjema om kroniske somatiske sykdommer, somatiske symptomer, angst- og depresjonssymptomer, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, selvrapportert helse og røyking, og med måling av høyde og vekt.

Informasjon om mottak av langvarige sykdomsbaserte trygdeytelser ble hentet fra FD-Trygd-registeret i perioden 1998 – 2008 og definert ved mottak av sykepenger (> 180d/år), attføringspenger, rehabiliteringspenger og uføretrygd i alderen 20 – 29 år.

- Vi undersøkte sammenhengen mellom ungdomshelse og langvarige trygdeytelser med logistisk regresjon, justert for kjønn, alder, oppfølgingstid, mors utdanning og familiesammensetning. Søsken med ulik eksponering og utfall ble undersøkt for å justere for alle familiefaktorer som søsken deler, skriver forfatterne.

Resultater

Alle helsemålene var hver for seg assosiert med økt risiko for langvarige sykdomsbaserte trygdeytelser.

Ungdom som rapporterte en eller flere somatiske sykdommer eller konsentrasjonsvansker, hadde for eksempel henholdsvis 5,4 og 3,4 prosentpoeng høyere risiko for å motta langtidsytelser i alderen 20 – 29 år enn ungdom som ikke rapporterte om somatisk sykdom eller konsentrasjonsvansker.

I tillegg økte risikoen ved økende antall helseproblemer. Søskenanalysene understøttet disse assosiasjonene, heter det i artikkelen.

Kilde: www.tidsskriftet.no