– Driver rehabilitering uten å vite om det har effekt

Mange mennesker som har smerter i musk-ler og ledd, sliter også med lettere psykiske plager. Er fysioterapeuter nøye nok på å ha dette i bakhodet? Aasdahl hadde i flere år jobbet med pasienter med muskel- og skjelettsmerter, da hun ble interessert i å gjøre en doktorgrad på feltet.

– Noe av det som er utfordrende med dette fagfeltet er at vi har lite dokumentasjon på effekten av behandlingen vi anbefaler. Derfor ble jeg interessert da jeg hørte at man skulle evaluere effekten av et arbeidsrettet rehabiliteringsprogram på daværende Hysnes Helsefort på Trøndelagskysten. Dette var en evaluering med et solid forskningsdesign, en såkalt randomisert studie.

I prosjektet ønsket man å sammenligne effekten av et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram, med et mindre omfattende poliklinisk behandlingstilbud for personer som var sykmeldt for muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser.

– Det døgnbaserte rehabiliteringsprogrammet varte fire pluss fire dager. Det var interessant å kombinere disse ulike diagnosegruppene i samme program, siden man både klinisk og i litteraturen ser at det er stort overlapp i symptomer mellom disse pasientgruppene, forklarer Aasdahl.

– Kommunikasjonen mest spennende

Aasdahl er lege med spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. Som kliniker synes hun det mest utfordrende og spennende med å jobbe med pasienter med muskel- og skjelettplager er kommunikasjonen.

– Disse pasientene har ofte vært gjennom mange ulike undersøkelser og møtt flere forklaringsmodeller. En viktig del av vår jobb blir da å trygge pasientene på at det ikke er noe alvorlig galt. Fokuset videre bør være bedring av funksjon, og å gi dem en forståelse for at man ikke kan fjerne alle plager, understreker legen.

Hun medgir at det kan være utfordrende å jobbe klinisk med pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager.

– Noe av det mest utfordrende er at det er lite behandling som har dokumentert effekt, slår hun fast.

Best funksjon etter ett år

Doktorgradsarbeidet startet med at hun søkte på en stilling som stipendiat i et prosjekt, der problemstillingen stort sett var definert på forhånd.

– Det var 168 personer med i studien. Alle var i arbeidsfør alder og sykmeldt minst 50 prosent i to til 12 måneder, med en diagnose innen muskel og skjelett, psykiske lidelser eller uspesifikke plager. De var bosatt i Trøndelag og fikk en invitasjon om å delta i posten, forklarer Aasdahl.

– De som takket ja ble innkalt til en poliklinisk screening hvor de ble undersøkt av lege, fysioterapeut og psykolog for å utelukke alvorlig somatisk eller psykisk sykdom eller andre årsaker til at de ikke kunne inkluderes.

Prosjektgruppen fikk utlevert sykefraværsdata for alle deltakerne fra NAV, i tillegg til at deltakerne svarte på spørsmål om sin somatiske og psykiske helse i flere nettbaserte spørreskjema.

– Min jobb besto hovedsakelig i å undersøke om det var forskjell i effekt på sykefravær og på fysisk og psykisk helse for de to programmene i løpet av 12 måneder med oppfølging, forklarer Aasdahl.

Det skulle vise seg at det kom noen overraskelser da de begynte å analysere dataene.

Ble overrasket

– Vi trodde at det døgnbaserte programmet ville ha større effekt på tilbakeføring til arbeid enn det enklere polikliniske programmet. Det døgnbaserte programmet var for det første mer omfattende, og det innebar også at deltakerne laget en plan for tilbakeføring til arbeid. Men vi vet nå at å gi et åttedagers senterbasert program, antakelig er for kortvarig, slår legen fast. 

Hun og de andre medforskerne ble overrasket over hvor lenge deltakerne hadde vært sykmeldt.

– Kravene for inklusjon i studien var sykmelding mellom åtte uker og 12 måneder. Det viste seg imidlertid at deltakerne som ble med hadde vært sykmeldt i rundt 220 dager i snitt. Det syntes vi var lenge.

Det var ingen forskjell

– Hva fant dere?

– I vår studie fant vi ingen forskjell på de to programmene vi sammenlignet. Det at man ikke finner noen forskjell er kanskje ikke så spennende, men det er likevel et viktig funn. Det betyr at det døgnbaserte programmet ikke bør tilbys videre, sier Aasdahl.

Hun påpeker at det døgnbaserte programmet varte fire pluss fire dager, og at det bare var ett av flere program som ble tilbudt ved Hysnes.

– Det er viktig å poengtere at resultatet i denne studien derfor ikke reflekterer hele tilbudet ved Hysnes Helsefort, påpeker legen.

Ikke alltid det mest effektive

Hun håper at funnene i doktorgraden kan bidra til å hjelpe fysioterapeuter og annet helsepersonell til å kunne gi denne typen pasienter bedre hjelp enn de får i dag.

– Når man evaluerer hvilke behandlinger som er effektive, er det også viktig å finne ut hva som ikke har effekt. Denne studien tyder på at dette fire pluss fire dagers døgnbaserte arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammet ikke bør tilbys i ordinær rehabilitering. Det tilbys heller ikke lenger.

– Studien viser hvor viktig det er å evaluere effekten av behandlingstilbud på en ordentlig måte gjennom randomiserte studier. For det er ikke alltid er slik at det som fremtrer som det beste tilbudet, faktisk er det mest effektive, understreker Aasdahl.

Mangler dokumentasjon

Selv har hun ikke jobbet på Hysnes Helsefort. For tiden er hun ansatt som post-doktor på Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU. I tillegg har hun en bistilling som overlege ved Tverrfaglig poliklinikk rygg-, nakke-, skulder på St. Olavs Hospital.

– Det jeg lærte i arbeidet med doktorgraden, har endret min egen måte å tenke på, når det gjelder rehabilitering av denne pasientgruppen, sier Aasdahl.

– Til tross for at man har drevet med døgnbasert, arbeidsrettet rehabilitering i Norge i over 30 år, var dette den første randomiserte studien som undersøkte effekten av slike program, sier Aasdahl, og fortsetter:

– Vi vet at sykefravær har store kostnader både for samfunnet, bedriftene og ikke minst individet. Det er derfor viktig at det gjøres mer forskning på dette området!

Må flytte fokus

Aasdahl tenker at pasienter med lettere psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser ikke blir møtt på en ensartet måte av helsevesenet i Norge i dag.

– Ulike fagfelt ser på pasientene på ulik måte, og det er også veldig personavhengig, hvordan de blir møtt og hvilket tilbud de får. Men jeg har inntrykk av at man er mer oppmerksom på dette enn tidligere, sier hun.

Hun påpeker at man samtidig har en organisering i helsevesenet som er veldig diagnoseorientert.

– Dette gir utfordringer når det gjelder behandling av pasienter med sammensatte plager. Jeg tror det er viktig å flytte fokuset fra hvordan man skal redusere plager, mer over til hvordan man kan mestre ting og øke funksjonsnivået.

– Dessuten er det er viktig å avdramatisere situasjonen. Å ha vondt i ryggen over lengre tid er plagsomt, men som regel ikke farlig. Det er viktig at dette formidles i grunnutdanningen for de ulike helseprofesjonene.

Arbeidsplassen må inn

Aasdahl etterlyser mer forskning på dette feltet.

– Det er viktig å finne ut hvilken behandling som har effekt og som man bør tilby mer av, og hva som ikke har effekt, sier Aasdahl.

Hun tror at forskere som vil inn på dette feltet, bør ha et større  fokus på pasientens arbeidsplass.

– Arbeidsplassen er i liten grad trukket inn i behandlingen og/eller oppfølgingen av sykmeldte i Norge. Flere studier, særlig fra Nederland, har vist at det å trekke inn arbeidsplassen og å få til en bedre kommunikasjon, er vesentlig for å hjelpe sykmeldte tilbake i jobb, sier Aasdahl.

Hun synes at slike programmer også bør testes ut i Norge.

– Nederland har et helt annet trygdesystem og bedriftshelsetjeneste enn vi har i Norge, og vi kan derfor ikke anta at effekten er lik her. Derfor er det viktig å undersøke om man finner de samme effektene her, sier Aasdahl.

 Sammen med forskerkolleger ved NTNU jobber hun nå med en randomisert studie. De undersøker om en arbeidsplassintervensjon kan gi økt deltakelse som tillegg til tverrfaglig rehabilitering.

En stor pasientgruppe

Muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser utgjør rundt 60 prosent av sykefraværet i Norge.

– Det er en stor pasientgruppe, men de fleste trenger bare oppfølging av fastlegen sin og NAV. En liten gruppe vil derimot trenge et mer omfattende tilbud. Selv om vi fant at det kortvarige, døgnrettede tilbudet ikke hadde effekt, kan man ikke konkludere med at døgnrettet rehabilitering ikke er effektivt.

Hysnes Helsefort er lagt ned, men forskningen pågår fortsatt.

– Resultatene av et annet rehabiliteringsprogram ved helsefortet, som varte i 3,5 uke, ser ut til å være mye mer oppløftende, sier Lene Aasdahl.