- Har «A»en ramlet ut av NAV?

Unge trenger arbeid, ikke diagnoser, skriver forsker Anne Hege Strand i FAFO. Hun mener at legene i for stor grad har blitt gjort til portvoktere av ytelser i velferdsstaten.

Publisert

I en kronikk på nrk.no/ytring skriver FAFO-forskeren at vi bør vokte oss for å gjøre folk syke for at de skal få hjelp.

- Unge som henvender seg til NAV får i økende grad en diagnose og et tilbud om en helseytelse. Men det mange unge egentlig trenger er hjelp til å komme seg ut i arbeid, skriver Strand.

Hun spør om veksten i psykiske lidelser blant unge egentlig et uttrykk for mangel på tilgang til arbeid for unge som har kommet litt skjevt ut. I dag er det over 27.000 unge mottakere av arbeidsavklaringspenger, og antallet har vært økende de siste tjue åra.

- Må gjøres syke

- Hva er så problemet for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger? Det er at personer først må gjøres syke før systemet kan tilby hjelp, påpeker Strand.

Arbeidsavklaringspenger forutsetter «nedsatt arbeidsevne» med minst 50 prosent på grunn av et helseproblem. Dette må dokumenteres av lege, og den diagnosen som øker mest er lettere psykiske lidelser.

Motsatt effekt

-Vi må spørre oss: Vil diagnosen hjelpe unge mennesker til å få en jobb? Trolig har det motsatt effekt. Arbeidsgivere er som kjent ikke så interessert i å ansette personer med psykiske lidelser. Vi må ha et trygdesystem som hjelper unge med penger og med arbeidstiltak, ikke et som sykeliggjør unge, skriver Strand i kronikken.

Hun avslutter med å understreke at A’en i NAV står for arbeid, og at NAV og politikerne som forvalter velferdssystemet ikke må slippe dette av syne.