Denne appen lurer inn trening

På vei til gryta må hun trå over en skammel, og når hun skal ta ut ting av kjøkkenskuffene, tar hun knebøy.

70-åringen har fått bedre styrke og balanse inn i hverdagen takket være en ny app kalt eLiFE, som hun har på en smarttelefon sammen med en smartklokke. Forskere ved NTNU har i flere år ledet det europeiske EU-prosjektet PreventIT for å se på hvordan de kan sikre at de som er på vei inn i pensjonistlivet, er aktive og klarer å holde seg aktive. Undersøkelser viser at to av tre ikke er så fysisk aktive som myndighetene anbefaler.

Trikset forskerne tester ut, er å «lure inn» øvelser som brukerne kan utføre mens de holder på med hverdagens gjøremål. Idéen har de hentet fra det australske treningskonseptet LiFE. For å holde brukerne i gang, bruker de velferdsteknologi i form av appen «eLiFE» som henter data fra smarttelefonen og en smartklokke.

– Jeg kjenner at jeg har fått sterkere lårmuskler, og at jeg ikke er så slumsete i skinnet lenger. Jeg synes også balansen er blitt bedre, sier Wang med et stort smil.

– Jeg har ikke kjøpt noe utstyr for å gjøre dette og har heller ikke ofret noe ekstra tid, sier hun.

Må holde folk i aktivitet

Nettopp det at man ikke skulle måtte ofre så mye, har vært viktig for forskerne ved NTNU. De har samarbeidet med et psykologimiljø i Manchester i England som jobber med adferdsendring. Forskerne var tidlig bevisste på at appen måtte passe inn i dagliglivets rutiner og ikke være avsatt treningstid, at den måtte utfordre deltakerne på deres eget nivå og virke motiverende.

– I dag er det populært å løpe rundt med pulsarmbånd og treningsapper, men de fleste appene er utviklet for voksne som allerede er aktive. Det er utviklet lite for yngre eldre som er på vei inn i pensjonistlivet. Vi må lage noe som er tilpasset deres behov og som er forskningsbasert, sier prosjektleder og fysioterapeut Jorunn Helbostad. Hun er instituttleder ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.

– Vi ser også at problemet ikke primært er å få folk i aktivitet, utfordringen er å få dem til å forbli aktive. Vi vet at noe skjer med aktivitetsnivået når folk pensjonerer seg, forteller hun.

Kartla aktivitetene

Kari Wang tar imot oss i det koselige rekkehuset i Trondheim. Hun går opp trappa til stua ved å ta to trinn av gangen. Farten er imponerende. I sofaen sitter mannen og følger litt spent med på hva Fysioterapeuten vil spørre om. Han har holdt seg til rollen som heiagjeng.

70-åringen går bort til spisebordet og viser fram et kartleggingsskjema. Der måtte hun i en uke skrive ned hver dag hva hun gjorde. «Rydde og lufte seng», «vanne planter», «gå tur» og «hente barnebarn på skolen» er blant gjøremålene hun førte opp.

Forskerne ønsket å teste appen på de som var i alderen 60 til 70 år, og var blitt pensjonister. De inviterte de som ikke var med på organisert fysisk trening, men heller ikke hadde helseutfordringer som kunne påvirke den fysiske formen. Wang ble nysgjerrig da hun fikk brev i posten. Hun meldte seg som én av 180 forsøkspersoner for å teste ut appen i den ett år lange forundersøkelsen som nettopp er avsluttet.

– Formålet med studien var i denne runden ikke primært å se på effekten, det vil si om deltakernes fysiske form bedret seg. Vi ville få svar på om appen fungerte godt og motiverte deltakerne. Vi ønsket å se om opplegget lyktes med å holde deltakerne aktive, sier fysioterapeut og forsker Kristin Taraldsen ved NTNU.

Fant fram til aktiviteter

Wang måtte gå med en aktivitetsmåler på ryggen og på armen i en uke. Deretter ble hennes fysiske tilstand testet. Pensjonisten fikk hjemmebesøk av en eLiFE-instruktør som ga informasjon, gikk gjennom kartleggingsskjemaet og snakket om hva 70-åringen ønsket.

 – For meg var det viktigste bedre styrke og bedre balanse, sier hun.

De satte opp øvelser som ble lagt inn som en del av de vanlige aktivitetene hun uansett utfører.

– Jeg står på ett bein når jeg vanner planter, føner håret og pusser tennene. Jeg går tur hver dag, og da går jeg på hælene et stykke og på tærne et annet stykke. Når jeg skal gå på hælene, ser jeg meg rundt først så det ikke er andre i nærheten. Det ser jo veldig rart ut, ler hun og demonstrerer hvordan øvelsene gjøres mens hun løser dagliglivets gjøremål. Ute på verandaen vannes plantene mens hun lener seg framover på ett bein.

Tannbørsten bytter stadig plass rundt på badet for å være en ekstra påminner om øvelsene.

Foreslår nye aktiviteter

Ph.d.-student Ronny Bergquist ved NTNU sier at de blant annet anbefaler folk når de uansett skal opp av stolen, å gjøre det på ett bein.

– Jo mer det blir en del av dagliglivet, jo mer håper vi de fortsetter med det, sier han.

Wang forteller om øvelsen hvor hun sitter med knærne i 90 graders bøy mens hun lener seg mot veggen.

– Mannen min teller mens jeg sitter der. I starten klarte jeg å stå der til 100, nå klarer jeg 500! sier hun fornøyd.

Appen foreslår også nye øvelser brukeren kan gjøre, og med ulik vanskelighetsgrad. «Hinking i rutemønster», nivå 3, står det på displayet. Bergquist forteller at populære øvelser blant deltakerne, er å stå på ett bein, tiltak for å redusere stillesitting, å gå lenger, utfall framover med ett bein og å sitte lent mot veggen med knærne i 90 graders bøy.

Har innendørs hinderløype

Inne i rekkehuset har pensjonisten satt opp flere skamler som hun må gå over når hun skal hente noe. Fjernkontrollen ligger ved TVen så hun må reise seg og gå dit hver gang hun skal skifte kanal. Når hun tørker av dusjdørene med nal, tar hun knebøy.

– Jeg følte at kartleggingen traff godt. Jeg ble også spurt under testingen om jeg klarte forskjellige ting som jeg ikke hadde tenkt over. Blant annet var det utfordrende for balansen å stå med det ene beinet i linje rett foran det andre, sier Wang.

Nettopp det med balanse er det ikke alltid de yngre eldre har reflektert så mye over, forteller fysioterapeut Siri Lund Gjerde. Hun jobber til vanlig i enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune, men har vært med som fagperson og eLiFE-instruktør i PreventIT-studien.

– Da vi gjorde fysiske tester av deltakerne før de satte i gang, sa mange at de fikk en aha-opplevelse da balansen ble testet. Mange tilpasser bare aktivitetene de gjør eller endrer adferd når balansen begynner å svikte, uten at de reflekterer over det. De kan for eksempel begynne å sette seg ned når de skal ta på sokkene. Blir de spurt om når de begynte med det, kan de ikke svare, forklarer hun.

Helbostad sier at en del eldre ikke tenker at balanse er noe de må trene på. De forbinder trening med noe de blir støl av.

Smartklokken følger med

En smartklokke på håndleddet måler aktiviteten til Wang og sender det til appen på mobilen. Der ligger øvelsene de har avtalt, og Wang må selv huke av at hun har utført øvelser, mens smartklokka måler for eksempel om hun har nådd målet om å gå lenger. 70-åringen får påminnelser i aktivitetskalenderen i appen om det mangler noen utførte øvelser etter gitte klokkeslett.

– Jeg hadde en forsiktig start, men økte etter hvert vanskelighetsgraden selv. Det ligger også små videosnutter som viser hvordan øvelsene skal gjøres. De har jeg brukt en del, ofte tenker jeg «hvordan var nå den øvelsen igjen, var det sånn?», sier pensjonisten.

Wang fikk også veiledning av en eLiFE-instruktør de første seks månedene.

– Det var viktig, jeg følte meg tryggere på at jeg gjorde øvelsene riktig og at det jeg la inn selv i appen ble riktig satt opp, sier hun.

Smartklokka var en stund satt opp til å vibrere når Wang hadde sittet stille 30 minutter eller 60 minutter.

– Da måtte jeg gå i 20 sekunder for å få den til å slutte å vibrere, forklarer Wang.

Brukerne kunne også legge inn selvvalgte øvelser i appen.

Mål å få folk til å fortsette

Forundersøkelsen som Wang deltok i for å teste PreventIT-appen, varte i ett år. Det første halvåret fikk hun oppfølging og hjelp til justeringer i appen, det siste halvåret ville forskerne se om hun og de andre deltakerne klarte å holde seg i gang når de ikke fikk den samme personlige oppmerksomheten.

– Her falt noen fra, mens andre, som Kari, klarte å fortsette. Med vanlig trening vet vi at frafallet er stort, mange er tilbake til sitt vanlige nivå 0 når opplegget slutter, sier Helbostad.

Derfor hadde forskerne sett til et australsk opplegg med trening for å forebygge fall, kalt LiFE. Der viste det seg at forskerne fikk best effekt av opplegg hvor man ikke måtte sette av tid til trening, at øvelsene isteden ble bakt inn i andre aktiviteter.

– Det ble viktig for oss å personliggjøre progresjon og ønsker i appen. Det ligger 1.200 motivasjonsmeldinger inne, sier Helbostad.

Fysioterapeut Gjerde forteller at en viktig del også er at du konkurrerer mot deg selv, ikke mot andre.

– Deltakerne starter ulikt etter kartleggingen. Du utfordres på ditt eget nivå og får vite om du er bedre enn i går. Appen gir beskjed om du er klar for å oppgradere øvelsene til neste nivå. Vi lurte først på om vi skulle danne et sosialt nettverk på appen, men deltakerne ga tydelige tilbakemeldinger om at det var en dårlig idé. De foretrakk å konkurrere mot seg selv, sier hun.

Ikke i vanlig bruk

Per i dag er appen bare under utprøvning og ikke ferdigutviklet. Den er testet i ulike stadier, et av dem var for eksempel om motivasjonsmeldinger virker. Appen er altså ikke tilgjengelig for ivrige fysioterapeuter som ønsker å anbefale den til pasienter og brukere. Målet til forskerne er at appen skal bli noe de eldre selv kan laste ned og bruke.

Siden det går med både penger og ressurser til å oppdatere og videreutvikle appen, ønsker prosjektgruppa at den skal bli en del av Google-familien eller lignende. Prosjektet har bare ett år igjen. Slike avklaringer ligger litt fram i tid, forteller prosjektleder Helbostad.

I tillegg må man se på opplegget rundt appen. De fleste vil trenge en viss informasjon for å komme i gang.

– Kanskje kan de få en time med fysioterapeut først og så sette i gang selv? Spør Helbostad.

Prosjektlederen medgir at ikke alle vil klare å holde seg gående alene. Gjerde sier også at mange av deltakerne følte at de fysiske testene og aktivitetsmålingene de gikk gjennom, ga dem nyttig informasjon om ståa. Hun forteller at mange blant annet ble overrasket da de fikk visuelle grafer som viste hvor mye de sitter stille. Derfor har blant annet ph.d.-student Bergquist vært med på å lage noen apper som skal hjelpe brukere å måle funksjonsnivå.

Delte meninger

Forskerne blir spurt om hva deltakerne har syntes om opplegget. De sier at de har fått mange gode tilbakemeldinger, men at opplevelsene også var litt delte.

– Mange har sagt at de var glade for å være med. En del sier det er bra at appen ikke er gruppebasert, det gjør den mer fleksibel, sier Taraldsen.

Men ikke alle var like fornøyde.

– Noen ville heller ha en gruppe å trene sammen med. Enkelte foretrakk å ha en avsatt tid til trening enn at øvelsene ble lagt inn i andre gjøremål. Det vil aldri være én intervensjon som passer for alle, sier Taraldsen.

Samtidig satte folk pris på oppmerksomheten de fikk underveis. Til og med de som var i kontrollgruppa og bare fikk et hjemmebesøk og noen tester og deretter ingen app eller oppfølging, var fornøyd.

Ble testet underveis

Deltakernes fysiske form ble også testet underveis, selv om dette ikke var hovedformålet med undersøkelsen. Resultatet av disse var ikke klart da Fysioterapeuten gikk i trykken.

– Vi har testet deltakerne på 21 øvelser, blant dem Timed up-and-go. Vi tok tiden fra de reiser seg, går rundt en ertepose på gulvet litt lenger framme og går tilbake og setter seg igjen. Vi har også testet faktorer som gripestyrke, sier Bergquist i dét han ber Wang klemme så hardt hun klarer rundt apparatet.

Han røper at Wang har bedret gripestyrken sin.

Fortsetter med øvelsene

Da Fysioterapeuten snakket med Wang, hadde det gått fire måneder siden hun avsluttet prosjektet. Men hun holder fortsatt på med mange av øvelsene – de hun har fått best effekt av, mener hun selv.

– Jeg er blitt sterkere i beina enn i armene. Tidligere var det omvendt. Mange av øvelsene «sitter» nå, de er blitt en del av dagliglivet og jeg gjør dem fortsatt, sier Wang.

Helbostad er klar på at PreventIT går inn i debatten om å forebygge og komme inn tidlig, og at det er lurt å bruke velferdsteknologi i dette arbeidet. Det blir stadig flere eldre både i antall og i andel av befolkningen. Det er derfor et nasjonalt og internasjonalt mål å hjelpe eldre med å få god helse og livskvalitet i alderdommen, og bli mer selvhjulpne i hverdagen lenger, sier hun.

– Det er bedre å gjøre tidlig innsats enn å reparere. Dette går inn i tankene om hverdagshabilitering, sier Helbostad.

Les forskernes fagkronikk om Prevent-IT.

PreventIT

• PreventIT er et prosjekt finansiert av EU, fra 2016 til 2019.
• Formålet er å benytte registrering via smarttelefoner og smartklokker til å oppdage risiko for funksjonstap i tidlig alderdom og til å skreddersy hverdagsaktivitet til den enkelte, for å nå målet om en aktiv alderdom.
• Tanken er at øvelsene inngår som en del av de daglige gjøremålene og ikke som avsatt treningstid
• Det er nylig gjennomført en ett år lang studie på om appen fungerer i bruk.
• Det siste prosjektåret skal brukes til å videreutvikle teknologien med mål om at den kan komme i åpen bruk.
• Prosjektet ledes av forskere ved NTNU, men er et samarbeid med universitetet i Bologna i Italia, Free University Amsterdam i Nederland, Robert-Bosch-Krankenhaus i Tyskland, Universitetet i Manchester i Storbritannia, Toscana helsesenter i Italia, Ecole Polytechnique Federale i Lausanne i Sveits, teknologiselskapet Doxee og Health Leads som kommersiell partner.