Slik behandles ansiktslammelser med fysioterapi

- Jeg mistet det store smilet jeg hadde, og opplevde at hele min personlighet forandret seg fordi ansiktet var fordreid og ugjenkjennelig. Folk glodde og snudde seg etter meg. Det har til tider vært tungt, forteller Kristin.

Hvert år får noen tusen personer i Norge lammelser i ansiktet, facialisparese, som ikke skyldes slag. Hos 2.000 er årsaken ukjent, og de får diagnosen Bells parese. Rundt 70 prosent blir bra igjen innen seks måneder, også uten behandling. Dit trodde også 50 år gamle Kristin at hun kom – men slik gikk det ikke.

For fire år siden satt Kristin på hytta en morgen og drakk kaffe. Plutselig begynte det å prikke i leppa. Da hun så seg i speilet, var munnen blitt noe skjev. Det ble rett på telefonen til 113, hvor de vurderte at det trolig var slag.

– På akuttmottaket fikk jeg diagnosen ganske raskt – det var ikke slag, men Bells parese. Barna fikk sjokk da de kom og hentet meg, forteller hun.

Vil ha nærere samarbeid

Rikshospitalet opprettet for fire år tilbake et tverrfaglig team med fysioterapeuter, leger og sykepleiere for å behandle personer med facialisparese. Fem fysioterapeuter har fått behandlingskompetanse. De behandler mellom åtte til ti pasienter i uka, med tett individuell oppfølging i starten. Pasientene må ha gått seks måneder uten å ha blitt bra av lammelsen, og blitt utredet for andre ting, før de henvises til Rikshospitalet.

Nå ønsker fysioterapeutene å gjøre tilbudet mer kjent, og kunne få til et nærere samarbeid med fysioterapeuter lokalt.

– Mange pasienter kommer til oss årevis etter at de har fått lammelsene, og har trodd at det ikke er noe å gjøre med. Helsepersonell kjenner ikke til at det finnes et tilbud. Å få problemer med ansiktet gir et annet handicap enn et bein. Mange føler at de ikke kjenner seg selv igjen, at hele personligheten fremstår annerledes. Det at problemet sitter i ansiktet, gjør at det blir så synlig, sier Tone Soltvedt. Hun leder seksjon for rehabiliteringen i ortopedi/plastikk ved Rikshospitalet.

Fikk ikke blåst ut fyrstikker

Kristin er glad for hjelpen hun har fått hos fysioterapeutene på Rikshospitalet. Nok en gang får hun speilet i hånda, og skal gå gjennom ulike øvelser for å myke opp musklene i ansiktet og få mer kontroll over bevegelsene.

– I starten væsket øyet mye og munnen siklet. Jeg greide ikke å suge fra et sugerør eller blåse ut en fyrstikk. Øyet mitt lukket seg i takt med tygging ved måltider. Etter fysioterapien er ansiktet blitt roligere med mindre spasmer, sier hun, og understreker at det nå også går bedre både med fyrstikker og sugerør.

Viktig med kvalitet på øvelsene

Pasientene instrueres i øvelser, og i starten oppfordres de til hyppige treningsøkter foran et speil.

– For å reetablere et bedre bevegelsesmønster er det viktig at øvelsene utføres med fokus på kraftbruk og symmetri. Dette er ofte svært utfordrende i starten og krever mye konsentrasjon og innsats, sier fysioterapeut Cathrine Myhre.

– Noen tenker at musklene blir slappe når pasienten får en lammelse i ansiktet. Dersom skaden ikke er komplett, kan det motsatte skje: muskulaturen blir stram. Derfor instruerer vi i egenmassasje og tøyninger, og påsèr at øvelsene blir gjort riktig, sier Myhre.

Hun forteller at i starten har ikke pasienten så mye styrke i musklene, så da er det bedre å gjøre litt av gangen med god kvalitet, og heller øve hyppigere.

– Når du øver, er det for eksempel bedre med ett godt smil, enn 30 som ikke blir utført riktig. Det kan lett bli at det er den friske siden som får mest trening. Gi få øvelser i starten, sier hun.

Bruker speil

Fysioterapeuten sier at det er viktig å bruke speil.

– Hjernen må henge med. Speilet hjelper pasienten å gi signaler til hjernen om å justere bevegelsene.

Kollega Jonas Belstad Øygard viser fram en tegning av ansiktet som de gir til pasientene. Den viser facialisinervert muskulatur, og hvordan musklene henger sammen.

– Da får pasienten også en forståelse av hvorfor øyet lukkes når du for eksempel smiler, spiser eller snakker, sier han.

Noen pasienter vil ha nytte av logoped - det kan bli vanskelig å uttale bokstaver som p, m og n. En del pasienter får også Botox fire ganger i året. Et mindretall av pasientene har så nedsatt funksjon at fysioterapi og Botox ikke har nok effekt, slik at de ender opp med operasjon.

Øygard og Myhre anbefaler ellers en gratis app fra Odense universitetssykehus i Danmark, som heter «Træn ansiktet». De understreker at dette er en app for slagrammede pasienter, men at noen av øvelsene er overførbare.

Vil ha videokonsultasjoner

I konsultasjonen med Kristin graderer de øvelsene hun gjør på et skjema kalt Sunnybrook Facial Grading System. Hun får en skår på 68 prosent.

– Når du er på 70 prosent, anses du ikke lenger som behandlingstrengende, forteller Myhre.

Seksjonslederen sier at de håper etter hvert å kunne ha konsultasjoner over video, hvor lokal fysioterapeut og pasient snakker med fysioterapeutene på Rikshospitalet om videre oppfølging.

– Så kan pasientene innimellom komme inn til Rikshospitalet, sier Soltvedt.

I dag opplever Kristin at livet er mer som før.

– Folk glor knapt nå, og det er deilig, forteller hun.