Spiseforstyrrelser hos menn: Trener likt på tvers av diagnoser

- Spiseforstyrrelser er nok fremdeles av mange definert som en kvinnesykdom. Det er heldigvis økende oppmerksomhet omkring at det også rammer gutter og menn, men at det kan være kjønnsforskjeller, sier spesialist i psykomotorisk fysioterapi, Marit Danielsen.

Hun er forsker ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, og førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen «Menn med spiseforstyrrelser og tvangspreget trening: En spørreundersøkelse». 

Andreforfatter er psykiater Øyvind Rø, forskningsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus og professor II ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Målet med studien var å finne ut om det var forskjell i holdninger og tanker rundt tvangspreget trening blant menn med diagnosene anoreksi, bulimi og uspesifiserte spiseforstyrrelser, og sammenhenger mellom treningen, spiseforstyrrelsen og hvor mye de trente.

Blir sjelden henvist videre

Deltakeren i studien besto av 82 menn i alderen 17-52 år med spiseforstyrrelser som fikk behandling i spesialisthelsetjenesten. 58 prosent hadde diagnosen anoreksi, 30 prosent bulimi og 12 prosent OSFED (Other Specified Feeding or Eating Disorder). Data i studien er samlet inn fra to spørreskjema og selvrapportert mengde trening, herunder hvor hardt de trente, hvor mye og hvor lenge.

Til tross for anslaget om at én av ti norske menn har spiseforstyrrelser, opplevde Danielsen problemer med å få tak i nok respondenter.

- I arbeidet med denne studien har jeg fått noen svar, men jeg sitter igjen med enda flere spørsmål. Ett av dem er hvor disse mennene befinner seg i helsetjenesten. Vi fant ikke mange nok i Helse Midt-Norge, så jeg måtte henvende meg til andre regionale helseforetak for å få tak flere deltakere. Der fortalte de det samme; det er få menn med spiseforstyrrelser som blir henvist til spesialisttjenesten, forteller Danielsen.

Trening som strategi

Både utredningsverktøy og behandling for spiseforstyrrelser er fremdeles i stor grad tilpasset kvinner, til tross for at det er forskjell på hvordan sykdommen arter seg for kvinner og menn.

- Tidligere studier har indikert at blant menn med spiseforstyrrelser, så ønsker omkring halvparten seg opp i vekt, mens den andre halvparten vil ned i vekt. De viser også at trening kan være en mer vanlig strategi blant menn for å forandre på kroppens utseende, sier Danielsen.

Små forskjeller

Funnene i studien indikerer at menn med anoreksi, bulimi og uspesifiserte spiseforstyrrelser har felles tanker og holdninger til tvangspreget trening, på tvers av de tre diagnosegruppene. Heller ikke den selvrapporterte mengden trening skiller mellom de tre gruppene.

- Hadde vi hatt et større utvalg deltakere i studien, ville vi kanskje ha sett større forskjeller. Det kan være grunn til å tro at en undervektig anorektiker tenker annerledes om trening enn en normalvektig bulimiker eller en overvektig person med en overspisingslidelse. Små grupper skaper usikkerhet rundt tallene, og det blir vanskelig å trekke bastante slutninger, sier Danielsen.

- Mennene i alle tre diagnosegrupper hadde et tvangspreget treningsregime. Hvordan definerer du dette begrepet?

- Tegn på at treningen kan ha utviklet seg til å bli problematisk og tvangspreget er slike ting som at du verken kan spise eller slappe av før du har trent. Treningen gir ikke glede, den kan være ensidig, det er vanskelig å variere og utsette, og det handler i første rekke om å kontrollere følelser og kropp, sier Danielsen.

To tanker i hodet

Hun forteller at tidligere studier om spiseforstyrrelser hos kvinner, viser at skal man få gjort noe med mengden trening, må man endre pasientens tanker og holdninger til trening. Det samme gjelder for menn. Men blant mennene i denne studien var det en nærmere sammenheng mellom tanker, holdninger og mengden av trening.

- For å redusere tvangspreget trening blant menn med spiseforstyrrelser, viser resultatene fra studien at det er viktig å ha behandlingstiltak rettet mot symptomene på spiseforstyrrelser og på mengde av trening samtidig, sier hun.

- Hvordan kan fysioterapeuter fange opp spiseforstyrrelser hos menn?

- Som for kvinner, er det er enklest å fange opp dem som har anoreksi. Det blir så synlig. De med normalvekt er ikke så lett å oppdage. De som har overvekt, blir ofte oppfordret til å trene mer og spise mindre, til tross for at alle tre grupper handler om en spiseforstyrrelse. Det er viktig å være oppmerksom på at også menn kan ha spiseforstyrrelse. Som behandler må du være nysgjerrig og oppmerksom, sier Danielsen.

For mer informasjon om hvordan helsepersonell og andre kan møte mennesker med spiseforstyrrelser, viser Danielsen til Rådgiving for spiseforstyrrelser (ROS) og foreningen Spisfo som begge er lavterskeltilbud for spiseforstyrrelser.

- Fysioterapeuter har alle muligheter til å være med på å skape treningsmiljøer der det er gode tanker og holdninger til aktiviteten som utøves, og balanse mellom aktivitet, hvile og ernæring, sier hun.