Fra Frisklivssentralen på Lillestrøm.
Fra Frisklivssentralen på Lillestrøm.

Fysioterapeuter kan jobbe for å unngå sparekniven på frisklivssentraler

Sympati for frisklivssentraler sikrer ikke fremtiden. Fysioterapeuter kommune-Norge rundt må sørge for at sentralene blir en del av kommunens planer, mener Anders Aasheim. Nå har Helsedirektoratet spilt inn foredraget hans.

Publisert Sist oppdatert

Se foredraget med Anders Aasheim

Fysioterapeuter opplever at Frisklivssentraler trues med kutt. Fysioterapeut og forbundsstyremedlem Anders Aasheim – som til daglig jobber hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark – mener fysioterapeuter kan motvirke trenden.

- Det kan unngås, hvis kommunene sørger for at sentralene blir en del av deres planer, mener Aasheim.

Anders Aasheim.
Anders Aasheim.

Han mener at for mange kommuner behandler frisklivssentralene som en tjeneste på sidelinjen – med lavere prioritet enn de tradisjonelle tjenestene sykehjem og hjemmetjenester.

I fjor høst holdt han foredrag om forankring av Frisklivssentraler for Helsedirektoratet. Nå har foredraget blitt spilt inn og kan brukes av blant annet fysioterapeuter landet over for å sikre drift.

- De fleste kommuner har, og har hatt, mest fokus på pleie- og omsorgstjenester. Kommuner som tenker bredere og mer moderne innenfor helse- og omsorgssektoren står mer stødig. Disse kommunene har ofte frisklivssentralene som en naturlig del av planene, sier Aasheim.

Fortjener å være en del av kommunens planer

Cirka 60 prosent av alle norske kommuner har i dag en frisklivssentral, og et stort flertall av dem har fysioterapeuter ansatt. Tjenestene som leveres er ofte lovpålagte tilbud, som – ifølge Aasheim – fortjener å være med i en plan fremfor å bli sett på som en tjeneste «på utsiden».

-En kommune vil aldri tenke tanken om å legge ned hjemmetjenesten, men frisklivssentralen er stadig utsatt for kutt. Derfor må vi sørge for at frisklivssentraler innarbeides i budsjettene, kobles til kommuneplaner og har et innhold som helt eller delvis er lovpålagt.

Aasheim mener fysioterapeuter fint kan være pådrivere for å få det til.

Han anbefaler derfor fysioterapeuter å etablere kontakt med kommunenes planleggere og ledere – ikke bare politikerne – for å redde frisklivssentralene, og gjennom det sørge for at tilbudet blir en del av kommunenes langsiktige planer for forebyggende og helsefremmende arbeid, samt habilitering og rehabilitering.

Bred forankring på Lillestrøm

Anne Berit K. Sylte.
Anne Berit K. Sylte.

Frisklivssentralen i Lillestrøm kommune startet med én ansatt, da de åpnet dørene i 2016. I dag har de tre fysioterapeuter. Økningen skyldes blant annet forankring i politisk og administrativ ledelse, samt et tett samarbeid med ulike aktører, mener frisklivskoordinator og fysioterapeut Anne Berit K. Sylte.

-Da kommunen bestemte seg for å starte Frisklivssentralen, var jeg bevisst på at dette måtte forankres bredt. Det gjorde vi blant annet ved å samarbeide med fastlegene, NAV og andre kommunale tjenester. Et samarbeid vi fortsatt har og vil fortsette med, sier Sylte.

Det betyr blant annet at de har jevnlige lunsjmøter med fastlegene, samt at legene har informasjon om frisklivstilbudet på sine venterom. I tillegg markedsfører Frisklivssentralen sine tjenester på pusterommet ved Ahus, LHL-sykehuset og andre aktuelle steder.

Bredt samarbeid

Sentralen jobber også tett med frivillige organisasjoner, og tilbyr deres medlemmer å bruke fasilitetene til Frisklivssentralen fritt.

De har også partnerskapsavtaler med private treningssentre, lag og organisasjoner. Gjennom slike avtaler kan de tilby en bred timeplan med blant annet kampsport, yoga og dansegrupper for seniorer.

-Det er begrenset hvor mange treningsgrupper vi tre fysioterapeutene klarer å gjennomføre i løpet av én uke. Vi har tilbud om én økt per dag, men takket være partnerskapsavtalene kan vi tilby langt mer, sier Sylte.

Hun anbefaler ansatte ved Frisklivssentraler også å være fleksible i forhold til arbeidstid.

-Mange ønsker for eksempel foredrag fra oss på ettermiddager og kvelder. Vi jobber ikke turnus, men strekker oss langt for å være tilgjengelige også utenfor ordinær arbeidstid, sier Sylte.

Havnet på kuttliste

Også Frisklivssentralen på Lillestrøm havnet i år på en kommunal kuttliste, dog langt nede på listen. Sylte mener den grundige forankringen, samt innholdet de har bygget opp, har sikret at de beholder tilbudet. Ja, faktisk har enkelte politiske partier foreslått å økt antall ansatte.

- Da vi havnet på kuttlisten, ble det politisk rabalder og to av partiene har foreslått at vi øker med ett årsverk hvert år i fire år. Det er jeg overbevist om skyldes at vi har samhandlet med mange, gir gode tilbud og stadig viser til effekten jobben vår har, sier Sylte.

Effekten synliggjør de blant annet gjennom lokale media, som ved flere anledninger har skrevet om deltakere som har fått hjelp med ulike utfordringer.

- Jeg tror at noe av vår suksess også skyldes at vi ikke har eksklusjonskriterier. Hos oss får alle som kontakter oss en helsesamtale. Den avgjør om de trenger oss og hva slags hjelp de eventuelt trenger. Hvis vi ikke er de rette, henviser vi dem videre, sier Sylte.