– Flott at vi endelig kan tilby en avansert behandling til amputerte
Ved Oslo Universitetssykehus bruker ortopedene en svensk metode for å forankre protesen i skjelettet hos pasienter med amputasjon. Rehabiliteringsforløpet er langvarig og krevende. Fysioterapeut Geir Rune J. Gjelsten ved Ortopedisk klinikk utgjør en del av et tverrfaglig team som følger pasientene i prosessen, fra start. Han er glad for at det nå bygges kompetanse innenfor behandling av protese-pasienter i Norge.
En benprotese skal lette pasientens hverdag etter en amputasjon, erstatte funksjonen til det tapte benet og øke graden av selvstendighet. Fysioterapeut Geir Rune J. Gjelsten ved Ortopedisk klinikk møter pasienter hvor dette formålet ikke er innfridd. Pasienter som i lang tid har opplevd store utfordringer med en konvensjonell protese.
- Dårlig sittekomfort, lite brukstid grunnet ubehag eller smerter, varme- og svetteutslett, økt svetting eller sårproblematikk. Noen har også hatt vanskelig med tilpasning, med fare for at protese faller av under bruk.
Dette er noen av utfordringene protesebrukerne melder om. Ved hjelp av metoden Osseointegrasjon, som ble oppfunnet i Sverige tidlig på 80-tallet, kan enkelte pasienter som har problemer med den konvensjonelle protesen, få en "skjelettforankret protese", et alternativ som skal føre til bedre styring og kontroll over benet. Protesen festet da i pasientens ben, til forskjell fra en konvensjonell protese hvor en hylse festet rundt amputasjonsstumpen.
Fysioterapeutene viktige fra start
Skjelettforankret protese har frem til de seneste årene kun vært tilgjengelig i utlandet, men våren -21 annonserte OUS at de hadde fått grønt lys for å ta i bruk metodikken. Norske protesebrukere har nå muligheten til å få behandlingen utført i eget hjemland.
Ifølge Gjelsten, er behandlingen imidlertid ikke egnet som et alternativ for alle protese-brukere, da løsningen krever en kort amputasjonsstump. Ved Ortopedisk klinikk gjør et tverrfaglig team en vurdering av aktuelle kandidater. Fysioterapeuten er involvert i prosessen fra start, sammen med lege og ortopediingeniør.
- Som fysioterapeut er jeg ansvarlig for vurdering av hoftemobilitet og - kontrakturer og av den generelle funksjonen, forklarer Gjelsten.
Teamet vurderer også andre faktorer som kan påvirke pasientens forutsetninger for å lykkes med behandlingsforløpet, som stiller store krav til pasientens egeninnsats. Gjelsten peker på faktorer som motivasjon og evne til å gjennomføre trening som spesielt viktige å vurdere, før operasjon kan foreslås som et alternativ.
- Teamet må gjøre seg opp en mening om pasienten er tilstrekkelig compliant til å følge opp med egentrening etter behandling.
Ikke uten risiko
Dersom pasienten vurderes som en aktuell kandidat for operasjon, blir dette starten på en omfattende behandlingsprosess. Behandlingen på sykehus omfatter to operasjoner, én av disse utføres i full narkose. Fysioterapeuten treffer pasienten både før og etter operasjon.
- Vi behandler med mobilisering og kontrakturprofylakse, og gir informasjon om videre forløp, forklarer Gjelsten.
Under første operasjon skrus en bolt av legert titan inn i margkanalen i benet på amputasjonsstumpen, før huden lukkes over operasjonssåret. Pasienten skal så vente i tre til seks måneder før neste operasjon kan utføres, og i ventetiden benyttes en tradisjonell hylse-protese. Ved andre operasjon festes en ny bolt gjennom huden, som igjen festes til den skjelettforankrede bolten.
Valget om å la seg operere med osseointergrasjon kommer ikke uten risiko for pasienten.
- Infeksjoner er oppgitt som hyppigste komplikasjon, basert på forskning, forteller Gjelsten.
Lang rehabilitering med restriksjoner og smerte
Ifølge Gjelsten har de fleste pasientene som søker dette alternativet høye forventninger til resultatet. Før de kommer så langt må pasientene imidlertid gjennom en lang og tøff rehabiliteringsprosess, forbundet med flere restriksjoner og smerte.
Opptreningen tar tid, og Gjelsten beskriver en periode på seks uker, etter andre operasjon, hvor pasienten ikke kan belaste gjennom den skjelettforankrede protesen. Etter dette starter pasienten på en vektbæringsprotokoll for gradvis belastning og får også da et styrke- og bevegelighetsprogram.
Ifølge OUS sine pasientinformasjonssider på nett kan det gå opp til ett år før full belastning gjennom protesen kan tillates. Det kan også være en smertefull prosess for mange, og ifølge Gjelsten blir de fleste pasientene overrasket over hvor lenge de har vondt ved belastning.
- Om de ikke følger retningslinjene med hvor de skal ligge på smerteskalaen Visual Analouge Scale (VAS) under trening, vil de være ute av stand til å bruke eller trene med protesen på grunn av sterke smerter.
De fleste fornøyd med resultatet
Selv om den skjelettforankrede protesen skal gi en økt funksjon, medfører den også visse begrensninger.
- Man kan ikke løpe, hoppe eller klatre. Det er anbefalt å bruke gå-staver eller krykker for lengre gangavstander utendørs. Ikke løfte eller bære tungt, bekrefter Gjelsten. Som likevel tror at pasientene blir fornøyde med resultatet:
- Vi har ennå ikke rehabilitert ferdig de første pasientene som ble operert hos oss i fjor, så det er utfordrende å kunne uttale seg på nåværende tidspunkt. Mitt inntrykk er likevel at de fleste pasientene som har benyttet seg av dette tilbudet er fornøyde med resultatet, og at behandlingen har løst mange av de utfordringene de påpekte før operasjon.
- Hvordan det blir for dem på lang sikt, gjenstår å se.
- Kan endelig tilby en avansert behandlingsform
Gjelsten har god tro på at man nå bygger opp kompetansen på protese-feltet i Norge.
- Jeg synes det er flott at vi endelig kan tilby en avansert behandlingsform til amputerte, som ikke får en god bruk av hylseprotese på grunn av en kort amputasjonsstump.
Vi setter pris på å høre fra deg!
Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.