Foreslår å legge ned Frisklivssentralen for å spare 470 000 kroner i året

Avviklingen av Frisklivssentralen er et av flere forslag til kutt i kommunens  tjenester i handlings- og økonomiplan for perioden 2025-2028.

Fysioterapeut Evie Einvik-Heitmann er frisklivskoordinator i Alta kommune og varatillitsvalgt for Norsk Fysioterapeutforbund.

– Alta kommune tolker Frisklivssentralen som en «ikke lovpålagt» oppgave. Det er riktig at det ikke er lovpålagt å organisere tjenestene i en frisklivssentral, men tjenestene den gir er like fullt blant kommunens lovpålagte oppgaver, slår Einvik-Heitmann fast.

Alta kommune oppgir å kunne spare 470 000 kroner årlig ved å avvikle Frisklivsentralen og den tilknyttede fysioterapeutstillingen.

– Men kompensert for statlig fastlønnstilskudd og sosiale omkostninger, er de reelle kostnadene for frisklivsstillingen nede i ca. 400 000 kroner. Jeg tror man skal lete lenge etter en rimeligere kommunal tjeneste i Norge i dag, særlig med tanke på den forebyggende effekten vi vet at disse tjenestene har, sier Einvik-Heitmann.

Gir et tilbud til 430 innbyggere

Hun har 65 prosent stilling ved Frisklivsentralen, der hun også er eneste ansatt. Resterende 35 prosent jobber hun som klinisk fysioterapeut i kommunen (20 prosent) og med fallforebyggende arbeid (15 prosent).  Einvik-Heitmann er også én av to fysioterapeuter som koordinerer kommunens Sterk og Stødig-tilbud, i tillegg til å ha ansvar for flere av fysioterapitjenestens behandlingsgrupper.

I løpet av en vanlig uke er det i per i dag 180 aktive deltakere på Frisklivssentralens gruppetreninger fordelt på kondisjonstrening, styrketrening og vanngymnastikk. Kommunens Sterk og stødig-tilbud har 200 aktive deltakere. 

Ytterligere 50 brukere deltar på mestringskurs innen søvnvansker og utmattelse, eller får individuell livsstilsveiledning med hensyn til fysisk aktivitet, kosthold tobakk og søvn. 

Så langt i år har Frisklivssentralen mottatt mer enn 100 henvisninger til individuell oppfølging og kurs.

Frivillige helt avgjørende

Einvik-Heitmann har ledet Frisklivsentralen siden den ble etablert i 2016, og forteller at det har tatt tid å bygge opp både kompetanse og en stabil tjeneste. For å kunne gi et tilbud til alle som trenger det, er hun helt avhengig av frivillige instruktører som har fått opplæring, og selvdrevne gruppetreninger.

– Vi har en egen nettbasert portal der deltakerne kan se timeplanen, hva som står på programmet, og hvem andre som har meldt seg på. Portalen er en suksessfaktor når det gjelder å nå ut til mange, og de frivillige er avgjørende for at jeg kan bruke tid på å arrangere kurs og ta meg av dem som trenger individuell oppfølging. For mange av deltakerne er gruppetreningen og fellesskapet også en svært viktig sosial arena, sier Einvik-Heitmann.

Frykter konsekvensene

Alta kommune har 20 000 innbyggere. I årets folkehelseprofil skårer kommunen signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet på faktorer som overvekt og fedme, inaktivitet, muskel- og skjelettplager, og psykisk helse.

Nå frykter Einvik-Heitmann konsekvensene en eventuell nedleggelse vil få for de 430 aktive deltakerne som benytter seg av tjenestene Frisklivssentralen og den tilknyttede fysioterapistillingen gir.

– Hva tror du vil skje med brukerne av Frisklivssentralen hvis tilbudet blir lagt ned?

– Erfaringen fra andre kommuner er at tilbudet blir fragmentert eller forsvinner helt. De lovpålagte tjenestene som innbyggerne fikk gjennom Frisklivsentralen, blir i stedet belastet andre tjenester i kommunen med kompetanseheving av personell, omprioriteringer og nedskjæringer i egne tilbud som konsekvens, sier Einvik-Heitmann.

Kommunedirektør, virksomhetsleder Mestring og rehabilitering og kommunalleder Helse og sosial i Alta kommune er informert om innholdet i denne saken. 

På spørsmål fra Fysioterapeuten om hvordan kommunen skal kompensere for de lovpålagte tjenestene ved en eventuell nedleggelse av Frisklivssentralen, og det til en lavere kostnad enn per i dag, har ingen av dem ønsket å uttale seg.