Denne oppgaven skulle fysioterapeutene gjerne tatt seg betalt for

Selma Tryggestad Hodne (15) ligger på en benk og fører en ball opp i luften med høyre hånd. Hun er ungdomslandslagsspiller i volleyball og har problemer med en skulder. Fysioterapeut Hans Morten Jahr (56) følger hver bevegelse med et konsentrert blikk.

I samme treningssal på Gjettum i Bærum aktiviserer fysioterapeutene Susanne Liisberg (63) og Celine Vestre Tryggestad (47) eldre pasienter. Tryggestad er tidligere volleyballspiller på toppnivå og mor til nevnte Selma.

Fra kne- til lungepasienter

Jahr, Liisberg og Tryggestad er allmennfysioterapeuter med avtale. Generalister som dem utgjør mer enn 73 prosent av avtalefysioterapeutene i primærhelsetjenesten. De tilhører gruppen som Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) satte seg fore å løfte i fjorårets takstoppgjør. NFF var alt annet enn fornøyd med resultatet, men kunngjorde at de ikke har gitt opp strategien.

Hvem er egentlig generalistene? Hvordan ser hverdagen deres ut, og hvor fornøyd er de med egen lønnsutvikling?

Generalistene på Gjettum har pasienter i alle aldersgrupper og med mange ulike plager. Hans Morten Jahr startet denne arbeidsdagen med en korsbåndoperert, en pasient med sarkoidose som venter på lungetransplantasjon, og en MS-pasient med revers skulderprotese. For å nevne noen.

Bruker tid på å oppdatere seg

– Vi opplever flere og flere komplekse pasienter og problemområder, noe som krever mer tverrfaglig samarbeid, sier Celine Vestre Tryggestad.

Kollegene nikker rundt bordet ved et av møterommene på senteret. Særlig unge, aktive pasienter har høye forventninger til hva fysioterapeutene på Gjettum kan utrette, forteller Hans Morten Jahr.

– Hamstringopererte er for eksempel spisset ortopedi, men aktive folk forventer å komme tilbake til en aktiv livsstil. De forventer spesialistnivå på den tjenesten vi yter. Det betyr at du må være oppdatert på ganske mange fronter, sier han.

– Ja, du må bruke mye tid på å oppdatere deg. Vi får alle pasientgrupper som ikke skal til en spesialist eller manuellterapeut, og det kan være veldig mye forskjellig, legger Tryggestad til.

Susanne Liisberg har jobbet mye med pasienter som har ulike syndromer. En gang fikk Liisberg en pasient med systisk fibrose, et syndrom hun ikke kjente til fra før.

– Da henvendte jeg meg til daværende Aker sykehus, som hadde landsdekkende behandling for dette. Jeg meldte meg på kurs arrangert av sykehuset og fikk litt kompetanse på behandling. Vi er selv ansvarlige for å utdanne oss i forhold til de vi møter, konstaterer hun.

– Dekker sjelden tidsbruken

Og alt slikt er ulønnet arbeid, påpeker Celine Tryggestad.

– Vi har riktignok en takst for tverrfaglig samarbeid, men den dekker sjelden den reelle tidsbruken. Mange fysioterapeuter har innhentet god kunnskap og har lang erfaring innenfor spesielle felt, uten at den kompetansen gir noe ekstra via takstsystemet. For Susanne og meg gjelder dette for eksempel vår kompetanse innen kvinnehelse, og da spesielt bekkenleddssmerter.

Noe annet som ikke faktureres, er bestilling av pasientreiser.

– Det er blitt bedre, men jeg kunne sitte og vente i 20 minutter på å komme igjennom. Nå går dette elektronisk, men likevel bruker vi mye tid på etterlysning av transport og innsending av avviksmeldinger. Det er ingen takst for det, men det forventes at vi gjør det. Det kommer kanskje av omsorgen vi har i oss. Vi gjør masse som en advokat aldri hadde gjort uten å fakturere. Det er forskjellen, sier Susanne Liisberg.

– Finnes ingen takst for det

Hans Morten Jahr er en av tre eiere av Gnist Trening og Helse. Han påpeker at ikke alt er fakturerbart når du driver en bedrift, men det er særlig én arbeidsoppgave både han og kollegene gjerne skulle tatt seg betalt for.

– Når aktiv rehabilitering står i fokus, inkluderer det at vi må lage treningsprogram. Det bruker vi mye tid på, og det finnes ingen takst for det, sier Celine Tryggestad.

– Det burde det være, for der må du tenke deg om, skyter Jahr inn.

Og legger til:

– Du kan lage henvisning og skrive i journalen mens pasienten er på kontoret og kler på seg, men du rekker ikke lage treningsprogram.

Les også: Dette sier Helfo om handlingsrommet i takstsystemet

– Alle kan ikke bli spesialister

Jahr har fullt driftstilskudd, mens de to kollegene har 70 prosent.

– Jeg vil gjerne ha fullt tilskudd for å få lik lønn for likt arbeid. Du tjener ganske mye mer når du har fullt, selv om det kommer an på hvor mange timer du jobber, sier Celine Tryggestad.

Hun jobber ambulerende tre dager i uken.

– De to dagene på Gnist i uken er uten tilskudd, men med refusjon, og da tjener jeg mye mindre per pasient. Det blir gratisjobbing for kommunen selv om de betaler tilskudd for 25 timer i uken.

I tillegg til fullt tilskudd ønsker fysioterapeuten at generalistsatsene løftes. At NFF ikke er fornøyd med resultatet i fjorårets oppgjør, mener hun tyder på at «det er mer å hente».

– Vi ønsker økt kompetanse i profesjonen vår, men alle kan ikke bli spesialister, sier fysioterapeuten.

Hans Morten Jahr følger på:

– Jeg er ingen stå-på-krava-fyr, men jeg ser oppgavene vi gjør i salen. Med spesialisttakst får du ganske mye bedre timebetaling sammenlignet med jobben vi gjør. Samtidig har jeg forståelse for at de som har tatt en master og formalisert kompetansen sin, får betalt for det. Det unner jeg dem virkelig.

Les også: NFF jobber med årets takstkrav

– Et sterkt og aktivt fagmiljø

– Når du først er allmennfysioterapeut eller generalist, er det veldig tilfredsstillende å jobbe et sted der du har alle muligheter for samarbeid. At vi har de fasilitetene vi har, som den store treningssalen, og ikke bare jobber et sted med en benk, sier Celine Tryggestad.

– Vi har et sterkt og aktivt fagmiljø, og det forventes at man holder seg oppdatert, legger Susanne Liisberg til.

Fysioterapeutene har felles fagsamling en gang i uken. Hvis en kollega har vært på kurs, presenterer vedkommende hva hen har lært. I tillegg inviteres eksterne bidragsytere til å holde innlegg, for eksempel treningseksperter, ernæringsfysiologer, andre fysioterapeuter eller ortopeder fra sykehusene.

I tillegg til Bærum sykehus holder det private sykehuset Martina Hansens Hospital til i kommunen.

– Vi kan lett kontakte dem, og de godtar henvisning fra oss på lik linje med doktorer og manuellterapeuter, forteller Hans Morten Jahr.

I tillegg kommer mange pasienter motsatt vei.

– De vet at vi har bra kompetanse og mulighet for opptrening her. Pasientene vil hit. Derfor har vi også venteliste, sier Celine Tryggestad.

Dette er behandlerne

Susanne Liisberg

63-åringen har jobbet ved Gnist Trening og Helse siden 1989. Hun arbeider tre dager i uken og har 69,44 prosent driftstilskudd fra kommunen. Liisberg gikk ut fra Mensendieckhøyskolen i Oslo i 1983. Hennes interessefelt er kvinnehelse, bekkenplager, brystkreft og rehabilitering før og etter operasjoner.

Hans Morten Jahr

56-åringen har jobbet ved Gnist Trening og Helse siden 1996. Han gikk ut fra fysioterapiutdanningen ved Høyskolen i Oslo i 1994. Jahr er veileder for masterstudenter i idrettsfysioterapi og har idrettsmedisin, ortopedi og rehabilitering som interesseområder. Han har 100 prosent driftsavtale med kommunen.

Celine Vestre Tryggestad

47-åringen har jobbet ved Gnist Trening og Helse siden 2008. . Hun har 70 prosent driftstilskudd som ambulerende fysioterapeut og jobber både rundt i kommunen og inne på Gnist. Tryggestad gikk ut fra Høyskolen i Oslo i 1998 og har også mellomfag i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole. Fysioterapeuten har vært aktiv utøver på toppnivå i volleyball. Hennes interesseområder er idrettsmedisin, rehabilitering, ortopedi, kvinnehelse og bekkenplager.