Skrevet av Anniken Göthner, Kirsti Riiser og Kine Melfald Tveten.
Dette sammendraget er basert på artikkelen "Validity of the Alberta Infants Motor Scale
in Norwegian infants aged 6–9 months through comparison with Canadian and Dutch
scores", publisert i Frontiers in Pediatrics.
Bakgrunn
Det kanadiske kartleggingsverktøyet Alberta Infant
Motor Scale (AIMS) brukes ofte for å vurdere motorisk utvikling hos barn i
alderen 0-18 måneder, men ulike studier har vist at verktøyet har lav
kryss-kulturell validitet (1). Krysskulturell validitet forstås som hvor
nøyaktig et kartleggingsverktøy er på tvers av ulike kulturelle kontekster (2).
AIMS brukes hyppig i Norge på tross av at verktøyet ikke er validert for norske
barn (3). Det finnes heller ikke normer for andre nordiske land. Referanseverdier
for AIMS som representative for nederlandsk populasjon er utviklet som et
resultat av at nederlandske barn skårer betydelig lavere enn de kanadiske
normene (4).
Hensikt
Det primære målet med studien var å undersøke
krysskulturell validitet av de kanadiske AIMS normene for norske barn i alderen
6 til 9 måneder. Det sekundære målet var å sammenligne det norske utvalgets
AIMS skårer mot det nederlandske normmaterialet i samme aldersgruppe.
Metode
En tverrsnittstudie ble gjennomført med et utvalg av 189
norske barn i alderen 6 til 9 måneder, med 44 til 51 deltakere i hvert
månedlige aldersintervall (5). Aldersintervallet 6-9 måneder ble valgt da AIMS
er mest sensitiv for å identifisere mulig motorisk forsinkelse etter åtte
måneder korrigert alder (6). Videre har andre studier som har undersøkt
krysskulturell validitet av AIMS inkludert dette aldersintervallet, og dette
legger til rette for å kunne sammenligne resultater (4, 7-16).
I studien har
vi sammenlignet gjennomsnittlig totalskår fra det kanadiske normative utvalget
med det norske utvalget ved hjelp av en uavhengig t-test for hvert
aldersintervall. Totalskår for det nederlandske utvalget var ikke tilgjengelig,
men det nederlandske materialet inkluderte en tabell med skårer som tilsvarer
5.–90.-persentilen. Vi opprettet en tilsvarende tabell for de norske
AIMS-resultatene og brukte denne for å sammenligne det norske utvalget med de
nederlandske og kanadiske persentilene.
Resultater
Utvalget var en
lavrisikogruppe som vi vurderte som representativ for den norske
spedbarnsbefolkningen De norske barna i dette utvalget hadde signifikant lavere
gjennomsnittlig totalskår på AIMS sammenlignet med de kanadiske normverdiene.
Hele 81% skåret under 50-persentilen, mens 18% skåret under grenseverdien som
indikerer mulig motorisk forsinkelse, 10-persentilen for 6 og 7 måneder og 5-persentilen
for 8 og 9 måneder (6). Ved sammenligning med nederlandske normer skåret 20% av
utvalget under 50-persentilen og kun 1% skåret under grenseverdien på de
respektive månedsintervallene som indikerer mulig motorisk forsinkelse. Ved
sammenligning av persentiler var de kanadiske konsekvent høyest i alle
aldersgrupper, etterfulgt av det norske, deretter det nederlandske utvalget.
Konklusjon
De kanadiske og nederlandske AIMS-normene synes å ha manglende
krysskulturell validitet for utvalget i denne studien. Skårene i de kanadiske
normene ser ut til å være for høye sammenlignet med skårene for norske barn, og
skårene for de nederlandske normene ser ut til å være for lave sammenlignet med
de norske barnas skårer. Ved å bruke de kanadiske normene på en norsk
populasjon, kan man risikere å feilaktig konkludere med at et barn har
forsinket motorisk utvikling. Dette kan resultere i unødvendige henvisninger
til fysioterapi og dermed uhensiktsmessig bruk av ressurser. Det kan også
forårsake unødig bekymringer for familier med friske barn. På den andre siden
kan man ved å benytte de nederlandske normene mislykkes i å identifisere
spedbarn med reell forsinket motorisk utvikling. Dette kan forsinke viktige
tidlige intervensjoner, nødvendige henvisninger og tilstrekkelig støtte til
familien.
I mangel på norske referanseverdier av AIMS, bør barnefysioterapeuter
tolke AIMS-resultatene med forsiktighet, og erkjenne at norske spedbarn kan ha
langsommere motorisk utvikling sammenlignet med kanadiske jevnaldrende. En
omfattende krysskulturell validering av AIMS på et representativt utvalg norske
barn i alderen 0-18 måneder bør gjennomføres, for å kunne indikere om det er
behov for utvikling av referanseverdier for norske barn.
Referanser
1. Mendonça B, Sargent B, Fetters L. Cross-cultural
validity of standardized motor development screening and assessment tools: a
systematic review. Dev Med Child Neurol. (2016) 58(12):1213–22. doi:
10.1111/dmcn.13263
2. de Vet HCW, Terwee CB, Mokkink LB, Knol DL. Measurement in Medicine:
A Practical Guide: Cambridge: Cambridge University Press; 2011.
3. Melfald Tveten K,
Olsen SA, Riiser K. Å teste eller ikke teste?—en studie av norske
fysioterapeuters praksis for kartlegging av motorisk funksjon. Fysioterapeuten. (2024) 91(5):22–7.
4. van Iersel PA, la Bastide-van Gemert S, Wu Y-C, Hadders-Algra M.
Alberta Infant Motor Scale: cross-cultural analysis of gross motor development
in Dutch and Canadian infants and introduction of Dutch norms. Early Hum
Dev. (2020) 151:105239. doi: 10.1016/j.earlhumdev.2020.105239
5. Melfald Tveten K. Motor function in infants attending primary care:
assessment and associations with maternal folic acid and multivitamin intake
during pregnancy [Philosophiae doctor (Ph.D)]. Høgskulen på Vestlandet
(2022).
6. Piper M, Darrah J. Motor Assessment of the Developing Infant. 2nd
ed. St. Louis, MI: Elsevier (2022)
7. Eliks M, Anna S, Barbara S, Gajewska E. The standardization of the
polish version of the Alberta Infant Motor Scale. BMC Pediatr. (2023)
23(1):236. doi: 10. 1186/s12887-023-04055-5
8. Saccani R, Valentini
NC, Pereira KR. New Brazilian developmental curves
and reference values for the Alberta Infant Motor Scale. Infant Behav Dev.
(2016) 45:38–46. doi: 10.1016/j.infbeh.2016.09.002
9. Tupsila R, Bennett S, Mato L, Keeratisiroj O, Siritaratiwat W. Gross
motor development of Thai healthy full-term infants aged from birth to 14
months using the Alberta Infant Motor Scale: inter individual variability. Early
Hum Dev. (2020) 151:105169. doi: 10.1016/j.earlhumdev.2020.105169
10. De Kegel A, Peersman W, Onderbeke K, Baetens T, Dhooge I, Van
Waelvelde H. New reference values must be established for the Alberta Infant
Motor Scales for accurate identification of infants at risk for motor
developmental delay in flanders. Child Care Health Dev. (2013)
39(2):260–7. doi: 10.1111/j.1365-2214.2012. 01384.x
11. Fleuren K, Smit L, Stijnen T, Hartman A. New reference values for
the Alberta Infant Motor Scale need to be established. Acta Paediatr.
(2007) 96(3):424–7. doi: 10. 1111/j.1651-2227.2007.00111.x
12. Lopes VB, de Lima CD, Tudella E. Motor acquisition rate in Brazilian
infants. Infant Child Dev. (2009) 18(2):122–32. doi: 10.1002/icd.595
13. Saccani R, Valentini NC. Reference curves for the Brazilian Alberta
Infant Motor Scale: percentiles for clinical description and follow-up over
time. J Pediatr (Rio J). (2012) 88:40–7. doi: 10.2223/JPED.2142
14. Saccani R, Valentini NC. Cross-cultural analysis of the motor
development of Brazilian, Greek and Canadian infants assessed with the Alberta
Infant Motor Scale. Rev Paul Pediatr. (2013) 31:350–8. doi:
10.1590/S0103-05822013000300012
15. Suir I, Boonzaaijer M, Nijmolen P, Westers P, Nuysink J.
Cross-cultural validity: canadian norm values of the Alberta Infant Motor Scale
evaluated for Dutch infants. Pediatr Phys Ther. (2019) 31(4):354–8. doi:
10.1097/PEP.0000000000000637
16. Valentini NC, Saccani R. Brazilian validation of the Alberta Infant
Motor Scale. Phys Ther. (2012) 92(3):440–7. doi: 10.2522/ptj.20110036
