Fagmiljø om tilgang på fysisk aktivitet i skolehverdagen:
– Kan begrense sosial ulikhet blant elever

– Jeg ble bedt om å stålsette meg. Klassen skulle visst bestå av flere urolige elever. "Advarselen" gjorde meg egentlig mest nysgjerrig. Hva kunne ligge bak uroen?

I forbindelse med et oppdrag på en skole i Stavanger ble spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Elisabeth Vågen Bø, informert om høy grad av uro og negativ atferd som forstyrret undervisningen i klassen hun skulle arbeide med. Hun bestemte seg da for å teste noe av det hun hadde lært om effektene av fysisk aktiv læring.

– Strategien min ble å få elevene ut av klasserommet, og i bevegelse. Jeg organiserte ulike hinderløyper hvor de skulle innhente informasjon og løsninger fra ulike kilder rundt om på bygget. Elevene ble utfordret på en kombinasjon av faglige oppgaver, samarbeid og fysisk aktivitet, forteller Vågen Bø.

Ble overrasket over effekten

Vågen Bø har i tillegg til spesialisering innen barn og unge, praktisk pedagogisk utdanning og videreutdanning i fysisk aktiv læring fra Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) ved høgskolen på Vestlandet (HVL). Hun har vært involvert i det som startet som et utvikling- og forskingsprosjekt i Stavanger kommune, "Aktiv skole", siden 2012. Prosjektet har nå blitt overført som en integrert del av skolehelsetjenesten, og alle barne- og ungdomskoler i kommunen har tilbud om tiltak for fysisk praktisk læring.

Om episoden fra oppdraget på skolen i Stavanger, forteller Vågen Bø at målet med aktiviteten hun igangsatte i klasserommet, var å skape mer engasjement og forhåpentlig et økt læringsutbytte for elevene.

- Jeg ønsket å bryte kjente mønstre. De mønstrene hvor de samme elevene ofte fikk en negativ rolle i klasserommet, hvor de meldte seg ut av fellesundervisningen og skapte mye uro.

Det hun observerte hos elevene gjennom aktiviteten gjorde henne både overrasket og imponert.

- De arbeidet konsentrert om oppgavene. Da timen var over, kom en av elevene, en som til vanlig viste lite engasjement i undervisningen og lagde mye uro, bort til meg. Han fortalte at han aldri før hadde lært så mye som det han hadde gjort i løpet av denne ene timen, forteller hun.

Vågen Bø husker episoden som en viktig erfaring.

- Jeg ble ganske paff over den tilbakemeldingen, og hele episoden ble en utrolig fin erfaring for meg. Det er en episode som illustrerer godt hvilken betydning økt tilgang på fysisk aktivitet i løpet av skoledagen kan få for den enkelte elev.

Fysisk aktivitetsnivå synker med økende alder

Sindre M. Dyrstad er professor i idrettsvitenskap, med fordypning i fysisk aktivitet og helse samt treningslære, ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk på Universitet i Stavanger (UiS). Universitetet har vært en viktig samarbeidspartner for Stavanger kommune gjennom "Aktiv skole", og flere vitenskapelige artikler er publisert fra resultatene fra forskningen.

Som forsker, anser Dyrstad fysisk aktivitet i barne- og ungdomsskolen som et viktig satsningsområde innen helse- og utdanningsfeltet.

- Danskene ligger mye lenger fremme enn det vi gjør i Norge når det kommer til kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet i skolen. Det er imidlertid kjent at fysisk aktivitetsnivå faller med økende alder, forklarer han.

Og utdyper:

- Kun halvparten av norsk ungdom er aktive i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om minimum seksti minutter daglig fysisk aktivitet av moderat til høy intensitet. Til sammenligning møter nitti prosent av barn disse anbefalingene. Hos voksne utgjør andelen som er tilstrekkelig aktive, for disse en anbefaling på tretti minutter daglig, kun tretti prosent av befolkningen.

Dyrstad mener tallene kan forklares ved flere forhold relatert til utviklingen fra barn til ungdom.

- Ungdom er for eksempel mer stillesittende i skolens friminutt. De leker mindre og bruker mer tid på mobil eller annen skjerm. Også på fritiden faller nivået. Færre er engasjert i idrettslag, forteller han.

Ifølge Dyrstad vet man noe om hvilke barn som forblir aktive når de blir eldre. I denne sammenheng peker han på betydningen av foreldrenes sosioøkonomiske status.

- Vi vet at fysisk aktivitetsnivå hos voksne øker med høyere utdannelsesnivå. Og foreldrenes atferd smitter igjen over på barna. Derfor er sosial status og sosioøkonomiske ressurser en av flere avgjørende faktorer som bestemmer fysisk aktivitetsnivå hos barn og unge. Samtidig ser vi at dem som fortsatt er aktive når de er atten år, også har større sjanse for å forbli aktive som voksne, forklarer han.

Virker gjennom flere mekanismer

Fysisk inaktivitet hos ungdom kan ifølge Dyrstad også innebære en tapt læringsgevinst, ut over de rent helsemessige konsekvensene.

- Fysisk aktivitet har en innvirkning på evnen til å lære, gjennom flere biofysiologiske mekanismer. Spesielt hvis aktiviteten er motorisk utfordrende og krever at eleven bruker flere deler av hjernen samtidig. Det hele er svært komplekst og involverer en lang rekke av påvirkningsfaktorer, forteller han.

Han peker på flere gunstige biofysiologiske mekanismer som trer i kraft under fysisk aktivitet.

- Vi vet for eksempel at fysisk aktivitet frigjør en rekke hormoner i kroppen som har betydning for læring. Bevegelse fører til en økt blodgjennomstrømning i hele kroppen, også i hjernen, noe som igjen påvirker kognitive funksjoner, herunder hukommelse. Vi vet også at fysisk aktivitet stimulerer mange av de samme områdene i hjernen, og de samme nervebanene, som når man for eksempel utfører oppgaver i matematikk, forklarer Dyrstad.

Samtidig understreker han at også indirekte mekanismer har en betydning.

- Ved deltakelse i fysisk aktivitet, spesielt sammen med andre elever, for eksempel gjennom litt mer motorisk- og fysisk krevende aktivitet, styrkes elevens fysiske ressurser og deres selvbilde, noe vi vet gjør det enklere å ta del i det sosiale livet på skolen, forklarer han.

Og legger til:

- Alt dette er gunstige effekter som ungdom står i fare for å gå glipp av med økende inaktivitet.

Regulering og stressmestring

Prosjektleder for Aktiv skole, fysioterapeut Msc. Per Helge Seljebotn ved Stavanger kommune, stiller seg bak at det er flere mekanismer i spill, når det kommer til å oppnå gevinster av en økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.

- Vi har flere veier inn til læring. På den ene side har vi det som handler om fysiologiske endringer som fremmer læring. Så har vi samtidig alle de psykologiske og sosiale effektene som en bedret stressregulering, økt trivsel i skolehverdagen og en økt motivasjon for å lære. Vi vet at ungdom er opptatt av å gjøre ting sammen, og at de responderer godt på at dagene preges av mer variasjon, forklarer han.

Og legger til:

- På barnetrinnet har forskning vist at dersom man klarer å knytte kroppslige erfaringer til teori, oppnår elevene en økt læring. Alt dette kan oppnås gjennom fysiske fellesaktiviteter.

Seljebotn påpeker at økt fysisk aktivitet også kan gi utslag i mer langsiktige effekter.

- De kroniske effektene kommer over tid, for eksempel når eleven oppnår en økt fysisk form. Det har blitt gjort studier med hjerne-scanninger hos barn og unge, hvor man har observert endringer i hjernesubstans og - volum i forbindelse med økt kondisjon, forklarer han.

Bruker kunnskap fra modeller om hjernens funksjon

Både Seljebotn og Vågen Bø er ansatt som fysioterapeuter i skolehelsetjenesten i Stavanger kommune, og erfaringene fra Aktiv skole blir nå videreført i det tverrfaglige samarbeidet her. Sammen med ergoterapeuter og psykologer har de utarbeidet et undervisningsopplegg for lærere og ansatte i skolen, som har blitt presentert på flere skoler i samarbeid med helsesykepleierne.

- Opplegget, som vi har kalt "En hjernevennlig skolehverdag", har fått gode tilbakemeldinger, forteller Vågen Bø.

Ifølge henne er teorien bak opplegget hentet fra "Den nevrosekvensielle modellen" av den amerikanske psykiateren Bruce Perry og fra boken "Fra uro til ro" av Kaja Næss Johannessen og Ann-Kari Bakken.

- Modellen forklarer hvordan hjernen prosesserer informasjon og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for læring. En grunnleggende erkjennelse er at regulering og relasjoner utgjør premisser for læring hos elevene. Denne kunnskapen kan benyttes for å legge opp skolehverdagen til barn og unge best mulig, forklarer Vågen Bø.

Hun gir et eksempel på hvordan modellen kan brukes helt konkret for å oppnå økt læring.

- Modellen gir oss en teoretisk referanseramme for å forstå begrensningene i elevenes læringskapasitet og hvordan samspillet mellom kropp og hode får betydning i forbindelse med innlæringsevne. Ifølge modellen, bør det for eksempel ikke gå lenger enn tretti minutter før elevene får muligheten til å bevege seg, med bruk av større muskelgrupper, forklarer hun.

Hjelper elevene inn i "modus" for læring

Vågen Bø mener kunnskapen er svært aktuell for de ansatte på skolene.

- Mange av lærerne opplever nettopp dette med uro blant elevene som et hinder for et godt læringsmiljø, og de forteller at de sliter med å skape ro i klasserommet. Dersom vi forstår hva som kan ligge bak uroen, kan vi lettere hjelpe elevene til å komme i riktig «modus» for læring, forklarer hun.

Her mener hun aspekter ved modellen danner teoretisk grunnlag for fysisk aktivitet som et tiltak for å fremme innlæringsevne.

- Modellen viser at det er spesielt gunstig å stimulere berøringssansen, balansesansen samt aktivere de store muskelgruppene i kroppen, for å hjelpe eleven inn i det vi kaller "toleransevinduet" og i modus for læring, sier hun.

Ifølge henne kan fysisk aktivitet være nyttig for å øke forutsetninger for læring - både ved uro og ved passivitet hos eleven.

- Hos elever som har tendens til å "falle ut" av undervisningen og bli passive, kan stimulering av de samme sansene bidra til å "vekke" eleven opp, forklarer hun.

Samarbeid med skoleledelse og -lærere som forutsetning

Per Helge Seljebotn understreker at samarbeidet med andre helseprofesjoner samt skoleledelsen og lærerne er essensielt for å lykkes med tiltak for fysisk aktiv læring. Han tror erfaringen også kan være nyttig kunnskap for andre skoler som ønsker å sette i verk tiltak for økt fysisk aktivitet.

- Som skolehelsefysioterapeuter kommer vi til kort med tiltakene på egenhånd. Et opplegg for fysisk aktivitet skal også passe inn i lærernes travle skolehverdag. Jeg tror derfor at en integrering av fysisk aktivitet i timeplanen blir lettere når fysioterapeuten ikke hentes inn som en "ekstern ekspert", men heller bidrar som en samarbeidspartner til lærerne, sier han.

Seljebotn påpeker at samarbeid også er nødvendig for å skape et bærekraftig og varig opplegg.

- Det finnes ikke ressurser i fysioterapitjenesten til å drive tiltak for fysisk aktivitet på alle skoler. Opplegget må integreres i skolehverdagen, sier han.

Kan utjevne forskjeller

Sindre Dyrstad v/ UiS viser til en god mottakelse av fysisk aktiv læring (FAL) blant skolene som har deltatt i Aktiv skole Stavanger.

- Selv om det har vært noen utfordringer, har tilbakemeldinger fra elever og lærere fra skolen vært overveiende positive, forteller han.

Også han påpeker betydningen av et godt samarbeidsklima.

- Det er viktig at skolens ledere utøver aktivt lederskap. Vår erfaring er at skolene hvor også rektor har vært involvert i tiltakene, i større grad har lykkes med implementeringen av fysisk aktiv læring.

Dyrstad mener konsekvensene av å ikke prioritere fysisk aktivitet i barne- og ungdomsskolen kan få konsekvenser på flere nivåer.

- Vi vet at fysisk aktivitet fører til en bedre helse. Samtidig kan man ikke se slike prosjekter som et isolert folkehelsetiltak. Skolen på sin side, er mest interessert i effekten på læring og prestasjon. Alle "bieffekter" av fysisk aktivitet må inkluderes når man vurderer betydningen av slike tiltak. Man bør se på fysisk aktiv læring som en metode som kommer istedenfor, og ikke i tillegg til annen læring, sier han.

Han anser derfor skolen som en viktig arena for å sikre lik tilgang på fysisk aktivitet blant ungdom.

- Hvis fysisk aktivitet forekommer utelukkende på fritiden, er det mye som er opp til foreldrene. Konsekvensene av å ikke prioritere fysisk aktivitet på skolen kan bli at det er et stort antall barn og unge vi ikke når, med økte sosiale forskjeller som følge, både innen helse og innen skoleprestasjoner. Motsatt kan en prioritering av slike tiltak få gunstige ringvirkninger og utjevne forskjeller blant elevene. På skolen bør fysisk aktivitet være et gode alle barn og unge får lik tilgang på.

Har du fått med deg disse sakene?

Ny forskning: Tiltak for økt fysisk aktivitet i skoletiden ga bedre skoleprestasjoner

Fysisk aktivitet som pedagogisk læringsmetode i skolen

-Viktig å etablere gode vaner for fysisk aktivitet tidlig