Ny forskning: Tiltak for økt fysisk aktivitet i skoletiden ga bedre skoleprestasjoner

Resultatene, som er hentet fra multisenterstudien «Schools in motion», er basert på en undersøkelse som inkluderte over 2000 niendeklasseelever ved norske skoler. I studien ble det funnet at et tillegg på 120 minutter med fysisk aktivitet på timeplanen per uke, gjennom skoleåret, førte til forbedret regne- og lese prestasjon. Effekten ble målt gjennom resultat oppnådd på nasjonale prøver.

To ulike modeller for fysisk aktivitet

Runar Barstad Solberg har skrevet doktoravhandling på resultatene fra den randomiserte kontrollerte studien. Han mener at funnene er interessante, da de antyder at treningsform eller -intensitet ikke er avgjørende for at elevene skal oppnå en effekt på skoleprestasjon, og at aktiviteten likeså gjerne kan organiseres av elevene selv, som av lærerne.

– Vi utarbeidet to modeller for økt fysisk aktivitet. En lærerstyrt modell med økt fysisk aktivitet i form av fysisk aktiv læring, kroppsøving eller generell fysisk aktivitet i skolehverdagen. I den andre modellen sto elevene mer fritt til å velge aktivitet basert på egne interesser. Modellene ble vurdert opp mot en kontrollgruppe, og begge viste signifikant effekt på skoleprestasjon, med henholdsvis 1.7 og 2 poeng på lese- og skriveferdigheter sammenlagt, forklarer Solberg.

Skulle gi mer kunnskap om innvirkningen

Forskningsprosjektet «Schools in motion» ble igangsatt i 2016 på oppdrag av helse- og omsorgsdepartementet og utdanningsdepartementet, for å øke kunnskapen om hvilken effekt fysisk aktivitet har på ungdomsskoleelever.

– Bakgrunnen var folkehelsemeldingen fra 2014-2015 og mangelen på kunnskap om effektene av fysisk aktivitet, både på fysisk form, men også på skoleprestasjon. Forskningsprosjektet skulle bidra til tette dette kunnskapshullet, forklarer Solberg.

Han forteller at det finnes kjente sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå og skoleprestasjon, men at effekten av å øke fysisk aktivitet i skolehverdagen er et mer ukjent område.

– Studier har vist at elever med høyere fysisk aktivitetsnivå også gjør det bedre på skolen. En slik sammenheng kan være relatert til flere faktorer, og man vet mindre om hvilken innvirkning tiltak for økt fysisk aktivitet har på ungdom. Det meste av kunnskapen er i tillegg hentet fra studier på barneskoletrinn. Det skjer imidlertid mye i ungdomsårene og i forbindelse med puberteten som har betydning for innvirkningen av fysisk aktivitet. Så vidt vi vet, er dette den største studien om er utført på denne aldersgruppen, forklarer han.

Et avgjørende «avbrekk»

Solberg påpeker at selv om resultatene fra studien viste at begge modellene for økt fysisk aktivitet i skoledagen førte til en bedre skoleprestasjon, ble økt fysisk aktivitet kun funnet blant elevene i den lærerstyrte modellen.

– Deltakerne ble utstyrt med akselerometre for å kunne måle fysisk aktivitet gjennom hele dagen. Det var ingen forskjeller i hvor aktive elevene var på fritiden, men det var kun elevene som utførte fysisk aktivitet i tråd med den lærerstyrte modellen som faktisk økte sitt generelle aktivitetsnivå. Disse resultatene indikerer at aktiviteten som ble utført under den elevstyrte modellen ikke var tilstrekkelig i intensitet eller varighet til å se en effekt på aktivitetsnivå, forklarer han.

At begge gruppene derimot hadde effekt på skoleprestasjon, mener han kan tilskrives effekten av å ta et avbrekk fra en krevende skolehverdag.

– Den elevstyrte aktiviteten hadde et overordnet fokus på elevenes trivsel og interesser. Dette er faktorer som mest sannsynlig har betydning for skoleprestasjon, forklarer han.

Og legger til:

– Selv om ikke alle elevene utførte en tøff fysisk treningsøkt, kan vi anta at enhver fysisk aktivitet som ble utført under denne studien fungerte som et viktig avbrekk. Et avbrekk som legger til rette for at eleven kommer tilbake til klasserommet og kjenner seg mer våken og klar for å lære, sier han.

Også det sosiale aspektet tror han hadde en indirekte betydning på læringsevne.

– Å utføre fysisk aktivitet sammen med andre fremmer trygghet og trivsel i skolehverdagen. Elevene lærte å samarbeide med hverandre og fikk i den prosessen styrket relasjoner til klassekameratene. Dette er elementer ved en skolehverdag som har betydning for evnen til å lære, og det forklarer noe av den ikke-fysiologiske effekten den elevstyrte gruppa hadde på skoleprestasjoner. De ble bedre til å samarbeide, også rent teoretisk, forklarer Solberg.

Vanskelig å si noe om betydningen på sikt

Studien konkluderer med at både lærer- og elevstyrte tiltak for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen forbedrer skoleprestasjoner ved vurdering av regne- og skriveferdigheter på nasjonale prøver. Selv om resultatene kun indikerer en forsiktig forbedring i skoleprestasjon, tror Solberg at effekten kan ha en mer langsiktig betydning.

– Det er vanskelig å si noe om langtidseffekten, men vi tror en forbedring i prestasjon kan skape ringvirkninger ved å virke motiverende på elevens fremtidige skoleinnsats. Dersom man gjør det litt bedre i niende trinn, kan man kanskje oppleve økt mestring og arbeide hardere det neste skoleåret, og da lettere få plass på den videregående skolen man ønsker. Noe som igjen kan få en betydning for videre karrierevei. Imidlertid er dette bare spekulasjoner på nåværende tidspunkt, sier Solberg.

Han legger til:

– Nasjonale kartleggingsundersøkelser viser at norske ungdommer blir mindre aktive gjennom ungdomsårene. Denne aldersgruppen synes dermed å være kritisk og et viktig tidspunkt for å iverksette tiltak som kan få betydning for den enkelte eleven fremover, både med tanke på helsetilstand og skoleprestasjon.

Solberg mener resultatene illustrerer hvilken betydning tiltak for økt fysisk aktivitet i ungdomskolen kan få for elevene.

– Resultatene taler for å implementere tiltak for å øke fysisk aktivitet i ungdomskolen, men det må gjøres på riktig måte, sier han.

Og påpeker:

- Det er viktig å trekke frem at det kun var det lærerstyrte modellen som hadde effekt på begge parametere. Maksimal effekt krever dermed en aktiv skoleledelse og engasjerte lærere. Et vellykket opplegg er avhengig av både tid nok i timeplanen og en utførelse som treffer elever med ulike interesser og fysisk utgangspunkt.