Professor kritiserer forskerkollegaer, og mener modellen «AktivA» har blitt en parentes i ny artroseforskning

Studien Risberg viser til, som nylig ble omtalt i Fysioterapeuten, tok utgangspunkt i at pasientene skulle få individuelt tilpasset 8-12-ukers treningsprogram etter å ha deltatt på tre timers artrosekurs. 

– Vi implementerte en strukturert behandlingsmodell for artrose i kommunehelsetjenesten og sammenlignet dette med tradisjonell behandling hos 393 personer med hofte- eller kneartrose fortalte professor Nina Østerås, enhetsleder av og seniorforsker ved NKRR i en pressemelding. Saken ble omtalt i Fysioterapeuten (se egen sak).   

Les også: Strukturert behandlingsmodell for artrose viser gode resultater

Fastleger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten ble engasjert for å benytte modellen. De deltok på en interaktiv workshop for å få en oppdatering på gjeldende behandlingsanbefalinger og diskuterte hvordan de kunne implementere behandlingsmodellen. Pasientene fikk individuelt tilpasset 8-12-ukers treningsprogram etter å ha deltatt på tre timers artrosekurs. I tillegg kunne de få kostholds- og livsstilsveiledning på en frisklivssentral.  

Reagerer

– Det tiltaket som her står omtalt som «tre timers artrosekurs» og «individuelt tilpasset 8-12 ukers treningsprogram» er AktivA-programmet, sier May Arna Risberg til Fysioterapeuten. Risberg er fysioterapeut og professor ved Norges Idrettshøgskole, og har kne- og hofteartrose som ett av sine spesialområder. 

– Dette kommer ikke frem noe sted hverken hos Fysioterapeuten eller i VG-oppslagene de siste ukene, sier hun.

– Dette store flotte forskningsprosjektet SAMBA er nylig publisert som en vitenskapelig artikkel av Østerås og kollegaer, men ikke heller her nevnes AktivA annet enn som parentes i en figur, og da har de brukt et fritt oversatt engelsk ord for modellen (ActiveA). Videre har den vitenskapelige artikkelen ikke referert til hovedkilden for publisering av AktivA-modellen (Holm I et al 2020), men bare referert til en Viewpoint-artikkel fra JOSPT fra 2019 (Holm I et al). Dette siste har vi tatt opp med forfatteren, sier hun. 

Risberg og Inger Holm har utviklet og implementert AktivA-modellen i Norge, et program der det er inkludert ca. 1850 fysioterapeuter og 11.000 pasienter i Norge.

– Brudd på all kutyme

– Hvorfor mener du alt dette er problematisk? 

– Det er brudd på alle regler og praksis når det gjelder manglende henvisning til originalkilder. Det er brudd på all kutyme for «æres den som æres bør», i tillegg til raushet når det gjelder samarbeid med kollegaer og andre forskningsmiljøer, hevder Risberg. 

– Lurer på om dette er nok en ny modell

Hun fortsetter: 

– Det andre som gjør det problematisk er henvendelser fra fysioterapeuter som lurer på om dette er nok en ny modell eller et nytt program? 

– Kan du utdype? 

– AktivA er en nasjonal implementeringsmodell som er velkjent for mange fysioterapeuter, leger og helsemyndigheter i Norge. Mange fysioterapeuter vil tro at dette er enda et nytt program og lurer på hva som er nytt i den delen av forskningsprosjektet SAMBA som egentlig er AktivA-programmet. SAMBA-modellen er et forskningsprosjekt som omfatter mer enn AktivA, men implementeringstiltaket for pasientene er AktivA programmet. Fysioterapeutene som skulle gi pasientene den strukturerte behandlingsmodellen i SAMBA deltok nettopp på AktivA-kurset for fysioterapeuter (et 9-timers innføringskurs i bruk av modellen) før SAMBA-studien startet, hevder hun. 

Når vi spør om historien bak AktivA, henviser Risberg til modellens nettsider.

Østerås: – Har oppgitt at fysioterapeutene fulgte AktivA

– I den nylig publiserte artikkelen fra SAMBA-studien med resultater fra langtidsoppfølgingen og den helseøkonomiske evalueringen, er det, både i metodedelen og i modell-figuren, oppgitt at fysioterapeutene fulgte behandlingskonseptet i Aktiv med artrose (AktivA) med gruppebaserte artrosekurs og veiledet trening. Dette svarer Nina Østerås når Fysioterapeuten legger frem kritikken fra Risberg. Østerås er professor i fysioterapi, og leder Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet sykehus. 

– Men kritikken går på at dere ikke har oppgitt hovedartikkelen fra 2020 - kun en viewpoint-artikkel? Hvorfor tok dere dette valget?

–  Artikkelen av Holm og medarbeidere fra 2019, som vi har henvist til i artikkelen, beskriver innholdet i AktivA og GLA:D programmet, noe som var hensikten med denne henvisningen.

Hun sier videre at AktivA-navnet ikke kommer tydelig fram hverken i VGs eller i Fysioterapeutens nyhetssaker. 

–Hva med pressemeldingen som gikk ut fra Diakonhjemmet sykehus? 

–  Vi har ikke bevisst utelatt AktivA i pressemeldingen om resultatene fra SAMBA-studien. Vi benytter enhver anledning til å informere pasienter, helsepersonell og befolkningen forøvrig om at AktivA finnes og at dette er en god måte å få strukturert, evidensbasert behandling for hofte- og kneartrose på. Vi anbefaler AktivA i Ressursbanken for hofte- og kneartrose på våre nettsider og i vår oppsummering av internasjonale behandlingsanbefalinger, som forøvrig også ligger tilgjengelig på NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok) og som er spredd til personer med artrose og helsepersonell gjennom et samarbeidsprosjekt med Norsk Revmatikerforbund.

Fra BOA og GLA:D - til AktivA

– AktivA-konseptet, som vi var med på å utvikle i 2014-2015, sammen med Risberg og Holm, bygger på det danske «Godt liv med artrose» (GLA:D) fra 2013, som igjen er basert på det svenske konseptet «Bättre omhändertagande av patienter med artros» (BOA), fra 2008, fortsetter Østerås. 

– Innholdet i GLA:D og AktivA er beskrevet i JOSPT-artikkelen av Holm og medarbeidere fra 2019, som vi refererer til i vår artikkel. 

Østerås bekrefter forøvrig at de i 2015-2016 betalte avgiften på AktivA-kurset for 37 fysioterapeuter som deltok i SAMBA-studien. 

Usikkerhet blant fysioterapeuter førte til en kronikk om de ulike modellene

– SAMBA var en forskningsstudie på implementering av kunnskapsbaserte behandlingsanbefalinger for hofte- og kneartrose og av lokal samhandling mellom fysioterapeuter i privat praksis eller på frisklivssentral, fastleger og ortopeder, forteller Østerås. 

– I 2016 var vi også involvert i et lignende forskningsprosjekt som skulle bidra til økt implementering av behandlingsanbefalinger for artrose og tverrfaglig samhandling i STavanger ARTrosestudie (START). Disse tre initiativene (AktivA, SAMBA og START) skapte usikkerhet blant fysioterapeuter om hvorvidt dette dreide seg om ulike behandlingsmodeller. Derfor skrev vi en kronikk sammen med Risberg og Holm, som ble publisert i Fysioterapeuten nr. 3 i 2017.

–Felles mål

–I kronikken forklarte vi at dette var ulike prosjekter med ett felles mål om å effektivisere og kvalitetssikre behandlingen, øke den tverrfaglige samhandlingen og å bidra til at pasientene kan leve et godt liv med artrose. AktivA ble beskrevet som et nasjonalt implementeringsprogram (nasjonal behandlingsmodell), mens SAMBA og START ble omtalt som forskningsstudier som skulle evaluere effekten av å implementere behandlingsanbefalinger og av en strategi for å øke samhandlingen på tvers av faggrupper og helsetjenestenivåer, sier hun.

– Kostnadseffektivt

– For å håndtere den økende forekomsten av artrose i befolkningen, er det viktig å tilby god og effektiv behandling – og å bidra til at så mange som mulig blir i stand til å ta vare på sin egen helse. Tidligere forskning har vist at artrosekurs og veiledet trening kan gi symptomlindring og bedret funksjon for pasienter med hofte- og kneartrose. Nå har vi også fått solide forskningsresultater som viser at innføring av strukturert artrosebehandling, som AktivA, er kostnadseffektivt. Kunnskap om hva som er effektive behandlingsstrategier for artrose er svært viktig for pasienter, fysioterapifaget, beslutningstagere og for samfunnet. Disse resultatene gir en god mulighet til å synliggjøre betydningen av strukturert artrosebehandling og god samhandling samt viktigheten av fysioterapeuters rolle i behandlingen av denne store, og voksende, pasientgruppen, avslutter Østerås.