Skeptiske til AktivA for skulder

Nylig foreslo prosjektleder Inger Holm i Aktiv med Artrose at de kunne se på en tilsvarende modell for skulder.

Skulderforsker og fysioterapeut Yngve Røe ved OsloMet og overlege Niels Gunnar Juel ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Oslo universitetssykehus Ullevål er skeptiske. Begge tenker at skulderproblematikk er mer sammensatt enn hofte og knær.

-Det pågår for tiden mye spennende forskning på skulderfronten, og hele dette rehabiliteringsfeltet har dreid i retning av en biopsykososial modell. AktivA fremstår som et opplegg som er rettet mot styrketrening og vektreduksjon uten å ivareta andre perspektiver, sier Røe.

Han sier at anbefalingene for behandling av muskelskjelettplager vektlegger mer involverende pasientundervisning.

-Dette innebærer at vi ikke kun skal informere, men også hjelpe pasientene til selv å kunne oppsøke, forstå, kritisk vurdere og kunne handle i tråd med helseinformasjonen. Fra et pedagogisk perspektiv handler dette om at kunnskapen aktivt blir skapt hos pasienten, og ikke overført fra fysioterapeuten. For å oppnå dette må vi være villige til å ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon, forklarer Røe.

Ikke løses med øvelser alene

På Ullevål får poliklinikken inn 1500 nye skulderpasienter hvert år. Juel mener at artrose ikke opptrer særlig hyppig i selve skulderleddet. Studier viser at rundt 5 prosent av de over 60 år har et eller annet nivå av artrose på røntgen, uavhengig av plager og smerter, opplyser han.

-Innen skulder er det snakk om et stort spekter av plager og utfordringer som ikke kan løses med øvelser alene. Skulderpasientene er generelt yngre enn artrosepasienter, og de fleste er i arbeidsfør alder med ulike funksjonskrav i jobb og fritid. Et 12 ukers opplegg vil trolig mest fungere på yngre og ukompliserte pasienter, mener overlegen.

Juel understreker at det ikke er noe galt med prinsippene AktivA følger, at det er snakk om pasientinformasjon og opptrening. Men han sier seg skeptisk til det han oppfatter som «spissfindigheter», for eksempel at AktivA formidler at øvelsene i deres program er spesielle og gir bedre behandlingseffekt enn andre treningsprogram. Han mener noen fysioterapeuter i for høy grad fokuserer på at spesielle øvelser har stor betydning og tillegger spesifikk dosering for stor vekt.

-Detaljerte programmer kompliserer ofte pasientbehandlingen, og kan også gjøre en del terapeuter utrygge på at det de kan, er bra nok. Under pågående arbeid med en bok om hofte og bekkenplager har jeg søkt i litteraturen om spesifikke program bør gjøres ved hofteartrose. Men slike program fant jeg ikke, det var ikke spesielle program som ga bedre behandlingseffekt enn generell trening, sier Juel.

Også Røe påpeker at skulderforskningen ikke gir hold for å hevde at spesifikke øvelser er mer effektive for disse pasientene.

Inger Holm er ikke enig med de to skulderforskerne. Les hva hun svarer her.

Juel mener det viktigste er at pasienten får god informasjon om sin sykdom, og kommer i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Det er viktig å gjøre det lett for pasienten å håndtere artrosesykdommen på egen hånd, tenker Juel.

Vil heller ha offentlig utdanning

Røe sier at han skulle ønske at tiden var over for denne typen sertifiseringer.

-I utdanningene er det nå kunnskapsbasert praksis som gjelder, det handler blant annet om at studentene kritisk vurderer kunnskapskilder. Inngår slike kritiske vurderinger som en del av AktivA-opplegget? spør han.

Heller enn private kurstilbud som AktivA ønsker Røe at de eksisterende utdanningene for fysioterapeuter styrker etter- og videreutdanningstilbudet.

-Universitetene er pålagt et grundig kvalitetssikringssystem. Hvem kontrollerer egentlig AktivA? spør han.

Han sier også at det er viktig at undervisningen styrker pasientens helsekompetanse, og at valget av øvelser er individuelt tilpasset. Røe etterlyser tanker om hvordan fysioterapeutene skal henvende seg til de pasientene som har lavt utdanningsnivå, annen etnisk bakgrunn, eller har sammensatte helseutfordringer.

Også Juel stiller spørsmål ved det å lage et lukket opplegg hvor man sier at noe er spesielt bra. Han understreker også at grunnutdanningene har og sikkert tar ansvar for opplæring i gode generelle modeller for behandling av store pasientgrupper slike som de med hofte- og kneartrose.

Juel tipser ellers om Aktivitetshåndboka hos Helsedirektoratet. Legen etterlyser mer initiativ fra myndighetene.

-Det er ingen offentlige faglige veiledere eller retningslinjer innen muskel- og skjelettsykdommene. Det burde satses mer på arbeider som er rettet mot praktisk håndtering og er lettere i formen enn tradisjonelle nasjonale retningslinjer.