Derfor streiker NFF

Fra mandag 3. juni vil til sammen 21 statsansatte fysioterapeuter være tatt ut i streiken.

Stridens kjerne er tariffavtalen som Akademikerne fikk med staten i 2016 og som Unio ble en del av i 2022.

Denne avtalen åpner for at pengepotten fra statsoppgjøret fordeles etter lokale forhandlinger.

Avtalen blir sett på som en fordel for statsansatte med høyere utdanning (mastergrad eller hovedfag), som ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) har hatt den dårligste lønnsutviklingen i Norge i perioden 2016 – 2020.

Vil beholde avtalen

I årets oppgjør krever staten og LO at alle de fire fagorganisasjonene i staten (LO, Unio, Akademikerne og YS) skal tilbake til én felles tariffavtale.

Unio og Akademikerne gikk ut i streik hovedsakelig for å beholde tariffavtalen de har per i dag.

- Staten og LO prøver å tvinge oss tilbake inn i LO sin avtale. Det er helt uaktuelt. Avtalen ble forhandlet frem for kun to år siden, og sikrer oss en bedre lønnsutvikling enn den vi hadde tidligere. Det er også veldig spesielt at staten og LO sitter på samme side av bordet, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund.

Blir provosert

Til fysio.no sier Lund at hun finner det provoserende når LO-leder Peggy Hessen Følsvik uttaler til NRK fredag 24. mai at det er både riktig og viktig at LO er en maktfaktor i arbeidslivet.

- Unio og Akademikerne utgjør flertallet av arbeidstakerne i Staten. Hvis noen skal ha makt i denne delen av arbeidslivet, bør det være Akademikerne og Unio. Statsansatte fysioterapeuter som nå er tatt ut i streik, sammen med ergoterapeuter, sykepleiere og lærere, har som oppgave å utdanne helsepersonell slik at de er kompetente til å møte de utfordringene helsetjenesten står overfor i fremtiden, sier Lund.

Høyere utdanning skal lønne seg

- Dette handler om å verdsette ansatte med høyere utdanning. Nå vil staten frata oss en avtale som gir oss mulighet til en bedre lønnsvekst enn tidligere. Det kan vi ikke akseptere, sier hun.

Ifølge SSB, har ansatte med videregående skole som høyeste utdanning hatt sterkest lønnsutvikling i gjennomsnittlig månedslønn på 11,9 prosent i perioden 2016 - 2020. Ansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå har hatt lavest lønnsvekst med 8,8 prosent, og har hatt lavere vekst enn de fleste andre grupper alle år.

Les mer: Streiken påvirker takstforhandlingene