HIIT-trening har positiv effekt på pasienter med leddsykdommer 

60 pasienter ble rekruttert til studien fra Forebyggende HjerteRevma Klinikk tilhørende Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning ved Diakonhjemmet sykehus.

Deltakerne ble først testet ved sykehuset, blant annet med Cardio Pulmonary Exercise Test (CPET) for å måle aerob kapasitet. De ble deretter randomisert i én treningsgruppe og én kontrollgruppe, der sistnevnte mottok vanlig klinisk oppfølging, inkludert råd om å være fysisk aktive.

Pasientene i treningsgruppa fikk med seg et journalnotat med testresultater, og ble deretter sendt videre til fire fysioterapeuter som jobbet ved tre ulike institutt i kommunehelsetjenesten.

- En av styrkene ved denne studien er at den ble gjennomført på tvers av ulike nivåer i helsetjenesten. Pasienter ble rekruttert og testet på sykehus, mens selve intervensjonen fant sted i primærhelsetjenesten, hvor denne pasientgruppen vanligvis får oppfølging av fysioterapeut, forteller fysioterapeut PhD Kristine Røren Nordén.

Merkbar fremgang

Hun er forsker ved REMEDY- Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer, Diakonhjemmet sykehus i Oslo, og førsteforfatter på den randomiserte kontrollerte studien «ExeHeart».

Fysioterapeutene ute i primærhelsetjenesten fikk følgende oppdrag:

Veilede pasientene i treningsøkter med høyintensiv intervalltrening to ganger i uken i 12 uker. I tillegg skulle pasientene gjennomføre en økt med lavere intensitet på egenhånd.

Etter tre måneder ble deltakerne testet på nytt. Alle som testet deltakerne var blindet, og visste dermed ikke om deltakerne hadde vært med i treningsgruppen eller i kontrollgruppen.

- Da fant vi at treningsgruppa hadde hatt en merkbar fremgang på aerob kapasitet, uten at treningen hadde forverret sykdomsaktiviteten, sier Nordén.

Bedre hjertehelse

Hun karakteriserer dette som viktige funn, spesielt med tanke på at denne pasientgruppen har en kjent økt risiko for hjerte- og karsykdommer som følge av systemisk inflammasjon, og en høy forekomst av tradisjonelle risikofaktorer for slike sykdommer.

- Vi vet at aerob kapasitet er nært knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdommer, og at forbedring av aerob kapasitet kan bidra til bedre hjertehelse. I tillegg har forskning vist at aerob kapasitet er lavere i denne pasientgruppen sammenlignet med den generelle befolkningen, sier Nordén.

Tidligere trodde man at trening med høy intensitet kunne øke sykdomsaktiviteten hos denne pasientgruppen. De ble derfor ofte rådet til å trene med lavere intensitet. Ifølge Nordén er det oppmuntrende å se at pasientene tolererer høyintensiv trening godt, og at det ikke fører til økt sykdomsaktivitet.

- Tvert imot ser det ut til at trening med høyere intensitet kan bidra til å dempe sykdomsaktiviteten i denne pasientgruppa, sier hun.

Vedvarende effekt

Etter ytterligere tre måneder ble treningsgruppa testet enda en gang. I løpet av denne perioden hadde pasientene vært overlatt til seg selv uten veiledet trening hos fysioterapeut. Likevel viste resultatene at den aerobe kapasiteten var like god etter seks måneder som etter tre måneder.

Alle deltakerne i studien ble spurt om de hadde trent regelmessig i de tre månedene etter at treningsgruppa hadde avsluttet treningen hos fysioterapeut.

- De som hadde vært i treningsgruppa oppga i mye større grad at de hadde gjort regelmessig kondisjonstrening i denne perioden, enn de som hadde vært i kontrollgruppa. Dermed hadde de klart å vedlikeholde økningen i fysisk form og aerob kapasitet, sier Nordén.

Ifølge Nordén er dette nok et viktig funn.

- Mye av kritikken mot denne typen treningsstudier, er at med en gang du tar vekk veiledet trening, så forsvinner effekten. Her ser vi at effekten er vel så god etter seks måneder, sier hun.

Enkel treningsform

En av fysioterapeutene som tok imot deltakere fra treningsgruppa, er manuellterapeut Fred Hatlebrekke ved Hans og Olaf Fysioterapi.

- Pasientene fikk kondisjonstrening på mølle, det vil si 4 x 4 intervall, to ganger per uke. Det er en treningsform som er svært enkel å gjennomføre. De trente hardt, og hadde god progresjon. Det var veldig morsomt å se, forteller Hatlebrekke.

For å gjøre treningen så skånsom som mulig, la han inn stigning på tredemøllen slik at pasientene fikk opp pulsen ved å gå i oppoverbakke.

- For pasienter med revmatisk sykdom, kan det å løpe være veldig belastende for hofter, knær og ankler. Men med god stigning på mølla, greier du å gå deg opp mot 90 prosent av makspuls slik at hjertet pumper like hardt som om du løper på flatmark, sier Hatlebrekke.

Motiverende metode

Metoden krever 10 minutters oppvarming. De fire dragene tar 22 minutter, inkludert to minutters pause mellom hvert drag, før økta avsluttes med tre minutter nedtrapping. I løpet av 35 minutter er pasienten ferdigtrent. Hatlebrekke mener at denne treningsformen også passer for andre pasientgrupper.

- Jeg har en pasient med cerebral parese som trener på samme måte. Hen har fått bedre kondisjon, økt styrke i beina, bedre balanse, og kan til og med hoppe. For pasientene er det svært motiverende at kroppen responderer så godt på treningen, sier han.

Ifølge Hatlebrekke tåler pasienter flest mye mer trening enn det vi tror, både når det gjelder kondisjons- og styrketrening.

- Det passer ikke for alle, men gitt at du ikke har alvorlig underliggende sykdom, kan høyintensiv kondisjonstrening være en god treningsform, sier Hatlebrekke.