Store skoler kan skape problemer for urolige barn
For barn med sanseintegrasjonsutfordringer kan skolesammenslåinger være dårlig nytt, skriver fysioterapeut.
Bakgrunnen er det økende antallet skolesammenslåinger rundt om i landet. Færre skoler fører til flere elever i bygningene. Jo flere elever, jo mer sansemessig støy.
- Dette er særlig problematisk for barn med sanseintegrasjonsutfordringer, skriver fysioterapeut for barn i Harstad kommune, Nina Valvåg Pedersen, i et debattinnlegg på utdanningsnytt.no.
- Vi ser problemer med sanseintegrasjon hos barn med spesifikke diagnoser som for eksempel autisme, asperger og ADHD, men den kan også være til stede hos barn uten noen spesifikk diagnose. For disse barna er selvreguleringen en utfordring, skriver Pedersen.
Selvregulering er en forutsetning for ro og konsentrasjon, som igjen er en forutsetning for læring.
- Det er viktig å skru ned for inntrykk i løpet av dagen, spesielt fra lys og lyd, og bruke kapasiteten på det som er viktig. Hvis hverdagen innebærer «overload»-stimulering på spesielt syns- og hørselssansen, holder man barnet i uroen, skriver hun.
Når begeret er fullt
I innlegget viser Pedersen blant annet til den danske fysioterapeuten Maria Appelt som fremhever viktigheten av en sansevennlig hverdag. Hvis barnet er et beger med plass til en viss mengde sanseinntrykk i løpet av en dag, er det et problem hvis begeret fylles for fort.
Barn med sanseintegrasjonsutfordringer har et mindre beger enn andre barn. Og når begeret blir fylt, blir hverdagen vanskelig.
Sansestimulering av berøringssansen, ledd- og muskelsans og balanseorganet hjelper til bedre registrering og bearbeiding av sanseinntrykk. Sansestimulering alene er ikke nok, men også begrensning av ubehagelige sanseinntrykk i løpet av dagen, hjelper til bedre registrering og bearbeiding av sanseinntrykk.
Krever ressurser
Motorisk urolige barn trenger hjelp til å regulere kropp, følelser og adferd. Noen barn har kortere dager på skole og SFO for å redusere inntrykkene (forstyrrelser), men det er ikke alltid realistisk å få til.
- Da må de få muligheten til ro gjennom andre løsninger. Å holde dem i uroen vil bidra til å legge på et lag av kroppslige spenninger som igjen låser pusten, noe som igjen kan føre til «voksenplager». Slik har man det gående i en sirkel som kan bli vond, eller er vond fra før, skriver Pedersen.
- Det krever ressurser. Både mennesker og lokaler. Det er vanskelig å få tak i faglærte, og det er trangt om plassene. Hvordan blir fremtiden for disse barna når det gjelder liv, utdanning og arbeidsliv, spør Pedersen i innlegget.