Begrenset effekt av adferdsterapi

Fedmepasienter som fikk kognitiv adferdsterapi før en slankeoperasjon ble kvitt uheldige spisemønstre. Men etter operasjonen gikk det ikke helt som forskerne hadde håpet.

Publisert Sist oppdatert

Resultatene fra de siste åras forskning på fedmebehandling har vist nedslående resultater. Unntaket er fedmekirurgi. Flertallet av pasientene som får koblet ut deler av fordøyelsessystemet, går ned mye, og mange klarer å holde vekta nede etter operasjonen, skriver forskning.no.

Men 20-30 prosent av pasientene legger på seg igjen et par år etter operasjonen, og noen får tilbake alle kiloene fra før inngrepet. Hva er det som gjør at behandlinga ikke virker likt for alle?

En av flere faktorer som spiller inn kan være forstyrrede spisemønstre. Spørsmålet er så om det vil hjelpe med kognitiv adferdsterapi før operasjonen. Det er dette temaet Hege Gade ved Sykehuset i Vestfold (SiV) har undersøkt i sin doktorgradsavhandling.

Hun bor i Sandefjord og jobber ved SiV, men doktorgradsarbeidet er gjort i samarbeid med Institutt for Helsevitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Disputasen var i mai.

Adferdsterapi og livsstilsendring

Undersøkelsen gikk ut på at én gruppe fikk adferdsterapi i ti uker i forkant av operasjonen. En annen gruppe med tilsvarende pasienter fikk vanlig oppfølging med fokus på livsstilsendring.

Det viste seg at terapien hadde stor innvirkning både på forstyrrede spisemønster og andre psykiske plager som angst og depresjon.

- Etter at de ti ukene var over, hadde de som fikk adferdsterapi normalisert sine spisemønster. Men etter et år var forskjellen mellom de to gruppene borte. Begge gruppene hadde opplevd samme bedring av spisemønstre, sier Hege Gade til forskning.no.

Hun medgir at resultatet er skuffende, men understreker at det er likevel er viktig å publisere funnene. Et spørsmål hun stiller seg et om adferdsterapi hadde hatt større effekt et halvt år etter operasjonen.

For lite diskutert metode

Gro Rugseth, fysioterapeut ved Norges Idrettshøgskole, forsker også på fedme, men var ikke involvert i denne studien. Hun mener det er positivt at det forskes mer på bruken av kognitiv adferdsterapi i fedmebehandling.

– Denne typen adferdsterapi er malen for all fedmebehandling innen helsevesenet. Men den er for lite diskutert. Vi vet fra forskning på livsstilsbehandling at resultatene over tid er veldig nedslående. Det oppnås lite endring i vekt over tid. Og tendensen har vært at pasienten ofte tillegges ansvaret for at det ikke fungerer. Men her har forskerne prøvd å se på selve metoden. Det er bra med denne studien, sier Rugseth til forskning.no.

Rugseth er en kjent kritiker av dagens behandlingstilbud til mennesker med fedme, både livsstilsbehandling – som har hatt dårlige resultater, og fedmekirurgi – et alvorlig inngrep som vi vet lite om langtidsvirkningene av.

Forskeren har tidligere tatt til orde for å teste helt nye former for behandling, som ikke dreier seg om veiing, måling og telling av kalorier.

Til neste år skal Hege Gade i gang med 4-årsoppfølging av pasientene i undersøkelsen, opplyser forskning.no.

Referanse:

H. Gade, O. Friborg, J. H. Rosenvinge, M. C. Småstuen & J. Hjelmesæth, The Impact of a Preoperative Cognitive Behavioural Therapy (CBT) on Dysfunctional Eating Behaviours, Affective Symptoms and Body Weight 1 Year after Bariatric Surgery: A Randomised Controlled Trial, Obesity Surgery, 2015, DOI 10.1007/s11695-015-1673-z.