Om å bli venn med hverdagen – erfaringer fra å delta i gatefotball

Anne Gudrun Langaas, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus. Anne.langaas@hioa.no. 

Hedda Grape, høgskolelektor ved Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hedda.grape@hioa.no.

Hilde Sylliaas, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hilde.sylliaas@hioa.no.

Jostein Mathisen Hokstad, BA fysioterapi, fysioterapeut ved Berg gård barnehage, Oslo kommune, bydel Nordre Aker.

Tina-Marie Hethey, BA fysioterapi, fysioterapeut ved Sykehuset Innlandet, avd. Kongsvinger.

Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Langaas, Grape og Sylliaas. 

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 16.8.2016. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), saksnr. 2014/1535. Informert samtykke er innhentet for alle studiedeltakerne. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Hensikt: Å gi en deskriptiv analyse av noen gatefotballspilleres erfaringer med å delta på lavterskeltilbudet gatefotball. Fokus har vært på hvordan de knytter disse erfaringene til identitet, sosialisering og det å bruke fotball som et ikke-verbalt felles bevegelsesspråk. 

Design, materiale og metode: Et kvalitativt fokusgruppeintervju og individuelle oppfølgingsintervjuer med fem spillere som alle hadde vært rusfrie i mer enn ett år.

Resultat: Deltakerne opplevde gatefotball som et lavterskeltilbud hvor det ble stilt få krav til deltakelse, og hvor de selv kunne bestemme hvor store eller små skritt de ønsket å ta av gangen. De beskrev hvordan rusmisbruket hadde medført isolasjon, dårlig selvbilde og negative tanker om seg selv, noe som endte i en ond sirkel som det var vanskelig å komme ut av. Gatefotball bidro til at de kom ut av isolasjonen og at de opplevde glede og mestring. I tillegg bidro gatefotball også til at det ble lettere å holde seg rusfri mellom treningene.

Konklusjon: Gatefotball kan være et sted for å utvikle og etablere en rusfri identitet, og et sted for å etablere tillit til og tro på både seg selv og andre. Samtidig bidrar gatefotball til å gi spillerne erfaring med å bruke kroppen og å være i en sosial setting hvor det også er rom for å sortere opplevelser og emosjoner. Noen erfarte også at fysisk aktivitet bidro til å minske abstinenssymptomer. Studien kan trolig ha overføringsverdi til andre marginaliserte brukergrupper som erfarer isolasjon og ensomhet.

Nøkkelord: lavterskeltiltak, bevegelse, gatefotball, rus, identitet. 

Abstract

Feeling at home in everyday life – experiences from playing street-soccer

Purpose: To provide a descriptive analysis of the experiences of five street soccer players. The study elaborates how the players relate the street soccer experiences to their building of identity, social abilities and how they see football as a common non-verbal language.

Design and method: A qualitative focus group interview and individual follow-up interviews with five players who had been drug-free for more than one year.

Results: The participants appreciated the street soccer as a low-threshold activity, particularly the fact that the only claim to them was to be sober when attending training or social gatherings. When attending they could determine their degree of involvement, allowing them to take small steps at a time. They described how their drug abuse had contributed to isolation, low self-esteem and lack of self-confidence, and how this life situation had left them in a – hard to break – vicious circle. Street soccer had played a role in their coming out of isolation and giving them experiences of joy and achievements. In addition, the street soccer also helped the players to stay drug-free/sober between training sessions.

Conclusion: Street soccer can be a place to develop and establish a drug-free identity, and a place to establish confidence and faith in both yourself and others. Street soccer provides a place where the players experience physical activity in social settings where there also were room for sorting out and discussing different experiences and emotions. Some reported that physical activity even helped to lessen withdrawal symptoms. The results of the study may be transferable to other marginalized groups experiencing isolation and loneliness.

Keywords: low-threshold activity, movement, street soccer, drug abuse, identity.

Les artikkelen i sin helhet i Fysioterapeuten eblad.